Hvor er Holocaust-senteret?

4
Folk legger ned blomster utenfor Fagforeningenes hus i Odessa 2. mai 2018 til minne om ofrene for massakren i 2014.
Bjørn Nistad

Av Bjørn Nistad.

Markeringen av Seiersdagen 9. mai, altså av seieren over Hitler-Tyskland i Den store fedrelandskrigen 1941–45, i Ukraina var som forventet. President Petro Porosjenko erklærte at De udødeliges regiment, altså opptog der vanlige mennesker viser bilder av slektninger som var falt i kampen mot nazismen, var russisk hybridkrig som han advarte folk mot å delta i. Titusener deltok like fullt i markeringen av Seiersdagen, noe som resulterte i flere titalls pågripelser av personer utstyrt med symboler Kiev-regimet har forbudt, for eksempel såkalte St. Georg-sløyfer.

Høyreradikalere kastet en røykbombe mot og blokkerte tv-kanalen ”Inter” i protest mot visningen av en konsert i anledning Seiersdagen der programlederne fordømte at ukrainske gater ble oppkalt etter fascistiske forbrytere.

Les her og her.

Helter i dagens Ukraina. Massemedia og Holocaust-senteret tier.

I Lvov i Vest-Ukraina pågår en full rehabilitering av den ukrainske fascismen. De lokale myndighetene har erklært at de vil feire 75-årsjubileet for opprettelsen av SS-divisjonen Galicia i form av sjelemesse, opptog og utstillinger. Det er også utlyst en tegnekonkurranse for barn der temaet er ”Ukrainske frivillige i SS-divisjonen Galicia”.

Se utdrag fra det russiske debattprogrammet Mesto Vstretsji (Møtested) 9. mai om den planlagte feiringen av SS-divisjonen Galicia her.

Et europeisk land med 42 millioner innbyggere feirer i all offentlighet en SS-divisjon, samtidig som gater oppkalles etter fascistiske krigsforbrytere, og politiet pågriper mennesker utstyrt med anti-fascistiske symboler.

Man skulle tro at dette interesserte NRK og pressen. Men etter i flere år å ha forsøkt å få massemedia til å fortelle om rehabiliteringen av fascismen i dagens Ukraina har jeg liten tro på at norske tv-seere og avislesere vil få høre noe som helst om hyllesten av SS-divisjonen Galicia.

Mesto Vstretsji er et av de mest populære debattprogrammene i Russland, så NRK, Aftenposten og de andre av våre massemedier som har korrespondenter i Russland, kan ikke påstå at de ikke kjenner til hyllesten av SS-divisjonen Galicia. Når de ikke forteller offentligheten om rehabiliteringen av fascismen i Ukraina, er det ikke fordi de ikke vet. Det er fordi de ikke vil.

Massemedias fortielse av den ukrainske fascismen er sjokkerende. Enda mer sjokkerende er det at Holocaust-sentrene i Norge og andre land tilsynelatende også velger å tie om rehabiliteringen av fascismen i Ukraina.

Våren 2015 vedtok Radaen i Kiev en lov som gjør det straffbart å kritisere 1930- og 1940-tallets ukrainske fascister og høyreradikalere, altså personer og organisasjoner som under annen verdenskrig drepte hundretusener av jøder og polakker.

Les her.

Man skulle tro at Holocaust-senteret hadde protestert mot denne loven, som diverse anti-fascistiske og jødiske organisasjoner har tatt skarp avstand fra. Men nei. Så vidt jeg vet, har Holocaust-senteret aldri kommentert denne loven eller andre former for fascisme og høyreradikalisme i Ukraina.

Norske skolebarn drar på studieturer til tyske konsentrasjonsleiere der jøder og andre ”undermennesker” ble drept. Og Holocaust-senteret later som om det ikke kjenner til en lov, vedtatt i et europeisk land med 42 millioner innbyggere, som gjør det straffbart å kritisere personene som deltok i utryddelsene, for eksempel ved å tjenestegjøre som vaktmannskap i leirene.

Fakkeltog til hyllest for den ukrainske fascistlederen Stepan Bandera i Kiev i 2018.

Eller hva med den åpenlyse hyllesten av den ukrainske fascistlederen Stepan Bandera og fascistiske organisasjoner som Den ukrainske opprørsarmé (UPA) og SS-divisjonen Galicia, som i Vest-Ukraina har pågått siden 1990-tallet, og som kan sies å utgjøre en del av statsideologien i dagens Ukraina? Har Holocaust-senteret kommentert noe av dette?

At Holocaust-senteret nekter å fortelle om og fordømme den utilslørte rehabiliteringen av renspikket fascisme i dagens Ukraina er en skandale. Det er grunn til å spørre om man trenger et Holocaust-senter som opererer på denne måten.

Les om markeringen av Seiersdagen 9. mai i Ukraina i 2017 her.

Les om drapsforsøk og trusler mot opposisjonspolitikere i dagens Ukraina her.

Les om hvordan det i Radaen i Kiev oppfordres til å skyte opposisjonen her.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publlisert på bloggen til Bjørn Nistad.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dette blir gjetting fra min side, men: en grunn til at Holocaustsenteret ikke reagerer er vel kanskje at man ikke i dag har noen egentlig jødiske ofre for den nye bølgen naziromantikk i Ukraina, bare østukrainere/russere og sigøynere. Disse to siste grupppene, også ofre for Nazityskland, vekker tydeligvis ikke samme interesse som jøders skjebne eksempelvis i dagens Frankrike. Dessuten kommer jo det faktum at Norge og Vesten støtter unisont det nye regimet i Kiev, og kritiserer Moskva, og da teller ofrene på den “gale siden”, altså befolkningen i Øst-Ukraina, lite, selv om han har styresmakter delvis støttet av nazi-ideologi og -bataljoner. Med andre ord: når hovedsaklig muslmer forsurer livet for jøder i Frankrike, da skriker pressen opp, særlig de nye islamkritiske nettmedier, mens de uhyre overgrepene i Ukraina forties. Islam og Islamisme kalles “islamofaschisme”, mens den egentlige faschismen/nazismen forbigås i stillhet, eller indirekte eller stilltiende også forsvares. Derfor har da ingen norske store medier tatt tak i massakren i Odessa i 2014, eller nedslaktingen på Maidan, selv om jounralister internasjonalt har belyst alt dette kritisk og med kilder man ikke kan avfeie som russisk propaganda.

    Den ukrainske blogger Sharij har tatt opp dette i en nylig video, som viser bl. a en videosnutt av en liten lokal progrom mot sigøynere utenfor Kiev:

    https://www.youtube.com/watch?v=Y0eq88TPNzc

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere