oss 100 kroner!
President Vladimir Putin presenterte Russlands nye våpensystemer under sin valgtale 28. februar 2018. Han advarte om at Russland nå har våpensystemer som gjør det mulig å gå utenom alle USAs forsvarssystemer og ramme nordamerikanske byer med kjernefysiske våpen. I enkelte vestlige medier blir talen utlagt som krigersk. Det er riktigere å se den som en desperat appell til Vestens politiske ledere om å ta til vettet.
Illusjonen om en «begrenset atomkrig»
I den seinere tida har det oppstått en illusjon blant politikere i USA og NATO, også i Norge, om at det går an å gjennomføre en ”begrenset atomkrig” mot Russland, og vinne den. På noen annen måte kan man ikke forklare at NATO-landene nå ruster opp som gale mot Russland, inkludert at de plasserer ut amerikanske våpensystemer som kan føre kjernefysiske våpen.
USA har lansert en ny militærdoktrine. Den gjør det helt klart at bruken av kjernefysiske våpen nå blir integrert i standardutrustningen til USAs militære styrker. Dette ble gjort i form av et dokument som kalles The Nuclear Posture Review. Det skjedde 2. februar 2018, og flere kommentatorer slår fast at gjennom denne doktrinen og dette dokumentet bringer USA atomkrigen mye nærmere. Doktrinen åpner for å bruke atomvåpen også når det ikke foreligger en kjernefysisk trussel fra en motstander, for eksempel etter et cyberangrep. Dermed trekkes atomvåpen inn som et standardvåpen.
The Nuclear Posture Review kan lastes ned her. Rapporten sier blant annet:
«USAs kjernefysiske slagkraft, og kjernefysiske kommando, kontroll og kommunikasjon (NC3), må være stadig mer fleksibel for å skreddersy avskrekkingsstrategier på tvers av av en hel serie potensielle motstandere og situasjoner, og sørge for justeringer over tid. Følgelig, vil USA opprettholde omfanget av fleksible kjernefysiske våpensystemer som trengs for å møte kjernefysisk eller ikke-kjernefysisk aggresjon mot USA, allierte og partnere. … For å gjøre det, vil USA opprettholde og erstatte sine kjernefysiske midler, modernisere NC3, og styrke integrasjonen av kjernefysisk og ikke-kjernefysisk militær planlegging. Kommandosentrale og kampenheter vil bli organisert og utrustet for dette oppdraget, og vil planlegge, trene og trene for å integrere amerikanske kjernefysiske og ikke-kjernefysiske stridsmidler overfor motstandere som har kjernevåpen. USA vil koordinere dette med allierte som står overfor motstandere med kjernevåpen. USA vil se på ytterligere byrdefordeling med våre allierte på dette området.» (Våre uthevinger.)
Illusjonen at atomkrigen kan vinnes
I en av sine få virkelige protestsanger, The Masters of War (1963), skrev nobelprisvinner Bob Dylan:
A world war can be won
You want me to believe
Han traff her et helt sentralt punkt id et som ble etterkrigsgenerasjonens forståelse av terrorbalansen. De to supermaktene USA og Sovjetunionen hadde så mange kjernefysiske våpen at de var i stand til å utslette hverandre – og resten av verden – flere ganger, om man kan tenke seg noe slikt. Dette ble fra strategene kalt Mutual Assured Destruction (MAD) – gjensidig garantert utslettelse.
Så sinnssvakt som det kan lyde, ga det en slags ”sikkerhet”, det vil si når begge parter innser at ved å utslette den andre, så utsletter de seg sjøl, har man en slags garanti om at (rasjonelle) beslutningstakere ikke vil gå til storkrig.
Det er naturligvis mange haker ved en slik ”sikkerhet”, en av de mest nærliggende er faren for å utløse krigen ved en feil. Generalstaben tror at den har mottatt informasjon om at den andre parten angriper, så går man sjøl til angrep for sikkerhets skyld. Det var noe slikt som holdt på å skje under ”Andøya-episoden” i 1995.
25. januar 1995 skjøt norske og amerikanske forskere ut en rakett fra rakettskytefeltet på Andøya for å studere nordlyset. Det de ikke var klar over var at firetrinnsraketten fløy gjennom nøyaktig samme korridor som den et amerikansk Minuteman III-missil med atomstridshoder ville ha fulgt under et eventuelt angrep på Russland. Da raketten ble oppdaget på russiske radarer ble det satt i gang forberedelser for å svare med et atomangrep fra russisk side, ettersom forskningsraketten ble antatt å være en atomrakett. Den berømte atomkofferten ble brakt til Boris Jeltsin, som da var klar til å starte et motangrep mot USA. I følge den russiske ledelsen var dette det nærmeste de har vært å iverksette et atomangrep. Dette kalles raketthendelsen på Andøya.
Men i denne perioden hadde USA en tillit til den russiske presidenten som ikke finnes i dag, og vice versa. Dette skriver Markus Becker i Der Spiegel.I dag kunne det gått verre.
Dr. Strangelove-scenario
En annen hake er dersom beslutningstakerne ikke er rasjonelle, altså et Dr. Strangelove-scenario. I et slikt scenario kan man se for seg at militaristiske ledere helt ser bort fra konsekvensen av et kjernefysisk angrep, og lanserer det likevel.
Og nå ser USA ut til å ha dyrket fram en variant av denne. Den militære tenkninga i The Nuclear Posture Review går ut på at det er mulig å gjennomføre en begrenset krig med atomvåpen, og komme unna med det. Altså det Dylan advarte mot i 1963.
Og det er en slik tenkning som ligger bak utplasseringa av missiler beregnet på kjernefysiske våpen langs Russlands vestgrense. USAs og NATOs militære planleggere må tro at de kan angripe for eksempel Sankt Petersburg og Moskva med slike raketter uten at det får noen alvorlige konsekvenser for USA eller Europa.
At det oppfattes slik i Russland, kan det ikke være noen som helst tvil om. Den sindige diplomaten Sergeij Lavrov sa dette svært tydelig på FNs nedrustningskonferanse i Geneve 28. februar 2018.
”Enhver forstår at gjennom å gjøre dette forbereder USA de militære styrkene i europeiske land på å bruke kjernefysiske våpen mot Russland. Som vi alle vet, er denne utplasseringa i strid med ikke-spredningsavtalen og ikke-kjernefysiske stater deltar i USAs øvelser og lærer å bruke kjernefysiske våpen. Det burde være klart for enhver at USAs militær dermed forbereder europeiske land på å bruke taktiske kjernefysiske våpen mot Russland.”
Det er vanskelig å tolke USAs utplassering av disse våpnene i Europa på noen annen måte enn det Lavrov gjør her.
Garanti om gjensidig utslettelse
Overfor folkene i Europa, inkludert Norge, selges dette inn som et slags forsvar, mens det er det stikk motsatte. Det er en garanti om total utslettelse.
Denne politikken bygger på en total illusjon, og det var dette Vladimir Putin gjorde fullstendig klart i sin tale 28. februar 2018. NRKs Morten Jentoft valgte å presentere Putins tale under tittelen ”Putin skryter av nye våpen”, og det kan man gjerne gjøre, bortsett fra at det bommer fullstendig på budskapet.
Det Putin gjorde tindrende klart i sin tale var følgende:
– Ethvert angrep mot Russland eller noen av våre allierte, vil bli sett på som et angrep mot Russland, og vil bli besvart umiddelbart.
For å vise at USA og NATO ikke har noen mulighet til å forhindre massiv gjengjeldelse fra Russland, viste Putin fram noen av de nye russiske våpensystemene. Det var en atomdreven krysserrakett med nærmest ubegrenset rekkevidde og med evne til å omgå alle USAs varslingssystemer. Det var en atomdreven undervannsdrone som kan stasjoneres hvor som helst hvor lenge som helst og brukes mot hangarskipsgrupper, militæranlegg på land, infrastruktur eller byer. Det var hypersoniske våpen som blant annet kan skytes ut fra fly og det var nye laservåpen.
RT presenterer disse våpensystemene her.
Forhandlinger og nedrustning er eneste farbare vei
Hensikten med å vise fram disse våpensystemene Russland var for om mulig å få den politiske og militære ledelsen i USA og Europa til å forstå at et angrep på Russland vil bety menneskehetens undergang.
Som Putin sa: ”Vi har prøvd å få dere til å høre på oss. Kanskje dere vil høre nå.”
Det er også det som er kjernebudskapet i talen. Det er ikke skryt, men et forsøk på å få både folk, militære ledere og politikere til å forstå at det er galematias å angripe Russland. Et slikt angrep vil slå tilbake mot Vesten sjøl. Etter en krig mot Russland vil det ikke finnes europeiske eller amerikanske storbyer igjen, og sivilisasjonen slik vi kjenner den, vil gå under.
Altså er hele det kostbare opprustningsprogrammet til NATO meningsløst. Det skal koste 2% av bruttonasjonalproduktet og som kommer til å suge milliardbeløp som kunne vært brukt på sivile formål ut av statsbudsjettene og inn i rustningsindustrien. Penger og verdier som kunne vært brukt på helse, veier, skoler, boliger og sivil infrastruktur brukes i stedet for å forberede en krig mot Russland som bare kan ende med total utslettelse av oss alle.
Om kyllinghaukene i Washington forstår dette, er ikke godt å si. Erna Solberg og Jonas Gahr Støre er vel programmert til å ikke ta dette inn over seg, og Stoltenberg opptrer som en våpenhandler på speed. Men andre norske politikere bør prøve å våkne opp av dvalen og se hvor det militær-industrielle komplekset og deres nyttige idioter i mediene fører oss – før det er for seint.
Les også:
– Faren for atomkrig større i dag enn under den kalde krigen
– Det finnes ikke noe som heter «begrenset atomkrig»
Forskere: – Ny teknologi fra USA øker faren for atomkrig
