Sensur av sosiale medier er farligere enn svekka personvern

1
Trond Andresen

Av Trond Andresen.

Morgenbladet 7. april. Her er Bernard Enjolras, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og leder for «Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor», om Facebook:

«…. Kombinert med selskapenes dominerende markedsposisjon, utfordrer dette vår nasjonale offentlighet – altså vår kulturelle og demokratiske infrastruktur – samt personvern og ytringsfrihet.

Digitale plattformer, og Facebook især, spiller en økende rolle som formidler av informasjon og nyheter, samt som tilrettelegger av det offentlige ordskiftet. Da er det bekymringsfullt å se hvordan disse digitale plattformene har skapt grobunn for desinformasjon og propaganda, ekkokamre og polarisering, formidling av falske nyheter og forsøk på manipulering av demokratiske prosesser. »

Med andre ord: Den frie debatten i det offentlige rom som pågår på nett, ødelegger det historiske monopol som etablerte medier har hatt på hvordan virkeligheten skal beskrives og hvilke meninger som skal dominere. Han fortsetter:

« Deres økonomiske modell, hvor personlige data utveksles mot reklameinntekter, har bidratt til å undergrave de tradisjonelle medienes økonomiske grunnlag. Resultatet er at både informasjonskvaliteten og debattklimaet i de nasjonale offentlighetene er truet. … »

Katta ut av sekken. Mediefolket frykter for egen økonomi og jobbene sine. Greit nok, men la oss slippe pompøse utsagn om egen «informasjonskvalitet» opp mot «ekkokamre» og «falske nyheter».

Jeg er sjølsagt, som forfatteren, mot Facebooks monopol og misbruk av persondata. Men mye viktigere er den sensuren som disse storselskapene i økende grad nå bedriver av sine sosiale medier.

Det nye nå i den venstreliberale middelskravleklassen er å bekymre seg over «polarisering». Her er Lena Lindgren i Morgenbladet 13. april:

« … ingen av de hundrevis av spørsmålene Mark Zuckerberg fikk denne uken, handlet om hvordan hans algoritmer virker på storsamfunnet. For mer og mer ser det ut til at den allmenne politiske konsekvensen av Facebook (og andre sosiale medier) er polarisering – en polarisering som kan rive nasjoner og demokratier i filler. … »

Jøss.

«… Polariseringen har økt bekymringsfullt i mange land, også i Norge. Det ble tydelig for oss da Sylvi Listhaug gikk av som justisminister og virale serieeksplosjoner rundt avgangen: Eivind Trædal (MDG) brølte til Helge Lurås (Resett) i NRKs studio, nytt møte med konspirasjonsteoriene om Arbeiderpartiet, Sumaya Jirde Ali ble sykmeldt etter en viral skittstorm og dødstrusler. For tiden er det som om en ny kulturkrig kan utløses hver uke. Konflikter som har ligget der i årevis – særlig rundt innvandring, kvinner og klima – eskalerer ukentlig til et punkt der vi alle er rasende. …»

Joda, debattklimaet blir sjølsagt tøffere når alle andre enn de etablerte portvoktere og monopolsynsere kan få komme offentlig til orde. Noe som er ubehagelig for de etablerte portvoktere og monopolsynsere. De hadde ønsket seg at bølingen der nede fortsatt måtte be dem om å få slippe til, som i gode gamle dager. Men de tør ikke si det rett ut.

Den venstreliberale middelskravleklassen er deeply shocked over Cambridge Analytica og Facebooks personvern-brudd. Også jeg er sjølsagt for reguleringer her. Men elefanten i stua er den økende politiske sensuren på sosiale medier, som Facebook, Twitter, Youtube.

Dette er langt mer alvorlig enn person-målretta reklame og valgkamp-rådgiving. Og angående fri debatt kontra sensur på nett, er de etablerte mediene i beste fall nokså uklare. Eller de sier rett ut at det trengs «regulering»også her. Og da mener de sensur. Bekymringa om «polarisering», «ekkokamre», «falske nyheter» har en parallell i en lignende debatt om folkeavstemninger og «populisme»:

Den venstreliberale middelskravleklassen er også bekymra her: «Er det ikke problematisk at alle disse kunnskapsløse og fordomsfulle folkene kan avgi stemme, ofte ut fra spontane stemningsbølger, spesielt i vårt moderne og umåtelig komplekse samfunn»?

For de som ønsker klok belæring på dette felt, er det bare å lese artikkelen til EU-kommisjonens ubetalte PR-mann, Simen Ekern, i helgas Morgenblad. Der anmelder han — med sterk rynking på nesa — Linderborg/Greiders støtte til «venstrepopulisme» i deres nye bok. Det virker som om stadig flere i Ekerns samfunnsjikt vil tilbake til en moderne variant av 1800-tallets embetsmansstat: Alminnelig stemmerett er et problem fordi disse uvaskede massene ofte stemmer feil.

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Knallas!!!:star::star::star::star::star::star:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere