Kim Jong-uns olympiske diplomati

0
Den nordkoreanske heiagjengen med det felleskoreanske flagget.

Mens faren for en nærmest umiddelbar krig hang over Korea-halvøya ved årsskiftet, har OL i PyeongChang blitt en seier for freden – så langt. Det var helt uventet den nordkoreanske lederen Kim Jong-un som ved et elegant sjakktrekk klarte å snu konfrontasjonen til et fullstendig uventet tøvær mellom de to koreanske statene, og Sør-Koreas president Moon spilte med slik at suksessen ble sikret.

De to statenes lag marsjerte inn under et felles flagg, et kart over hele den koreanske halvøya i lyseblått på hvitt. Kim sendte sin søster Kim Yo-jong til å representere landet i lekene, og med sitt vinnende smil har hun tydeligvis vunnet både TV-seere og publikum i Sør-Korea. Og det ble jo direkte pinlig for USA da visepresident Mike Pence ble sittende mens alle andre reiste seg og applauderte da den koreanske fellesprosesjonen kom inn på arenaen. Han klarte da både å fornærme det sørkoreanske vertskapet og å demonstrere at USA blir stadig mer isolert i sin Korea-politikk.

Britiske The Times skriver på lederplass:

«When the whole world is watching, images carry more weight than a thousand diplomatic cables. The pictures of a beaming President Moon of South Korea standing beside the sister of Kim Jong-un, the dictator of North Korea, to applaud the triumphant entry of the joint team of athletes from the Korean peninsula have already changed the dynamics of the stand-off over Pyongyang’s nuclear programme. Suddenly, across the divide, a touch of warmth and diplomatic courtesy has produced a temporary rapprochement unimaginable only three weeks ago. Could this global festival in the snow halt the drift to military confrontation and even nuclear war in northeast Asia?…..
…….Kim has a keen sense of diplomatic theatre. First, he agreed to a joint team for the Pyeongchang Winter Olympics to represent two countries technically still at war. Then he sent Kim Yo-jong, a sister with an engaging smile, to represent him at the ceremonies and give his own family imprimatur on this volte-face — an important symbol in a dynastic regime.»

Og sjakktrekket med å sende nordkoreanske heiagjenger til OL har vist seg å være nærmest genialt. Hvem skulle ha trodd det fra en Kim Jong-un som ikke akkurat pleier å glitre med sin fingerspissfølelse. Jentene fra nord har både sjarmert publikum i senk og fått vestlige medier til å gå bananas.

Esquire: North Korea’s Cheerleaders Are Mesmerizing

USA today: 2018 Winter Olympics: North Korea cheerleaders are stealing the show

New York Times: A Night Out With North Korea’s Cheerleaders

The Guardian: North Korea’s cheerleaders amaze and appal at Winter Olympics

Det diplomatiske tøværet, som angivelig er kommet i stand etter sterkt russisk-kinesisk påtrykk, der Russland tok for seg Nord-Korea og Kina Sør-Korea, har brakt temaet om koreansk gjenforening på banen igjen.

En ny meningsmåling viser riktignok at bare fire av ti unge sørkoreanere mener at en gjenforening er nødvendig, mens tallet for folk i femtiåra er 62% og 67% for dem over 67.

Men om det er mange som ikke ønsker gjenforening, så ønsker de aller fleste fredelig sameksistens med Nord-Korea. Den eneste staten som aktivt hindrer det er USA.

Forrige artikkelIsrael prøver å sikre seg enda mer av Syrias territorium
Neste artikkelBuzzfeed saksøker demokratene over Russland-beskyldninger
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).