Var kampanjen mot Listhaug en seier?

24

I halvannen uke har norsk politisk offentlighet dreid seg om én sak: Sylvi Listhaugs Facebook-plakat. De store sendeflatene har vært teppelagt med Listhaug og politikerne har gått inn og ut av studioer og snakket om Listhaug. Til slutt ble Sylvi Listhaug nødt til å trekke seg som justisminister. Dette feires som en seier, og det kan jo se slik ut. Men var det en seier? For å svare på det, må man analysere grundigere.

Rød sild

På engelsk har man begrepet red herring – rød sild. Det betyr kort og godt at man får jakthundene til å jakte etter noe annet enn det de ellers ville ha gjort, en avledningsmanøver. Sylvi Listhaug og hennes politiske rådgiver Espen Teigen bruker dette som metode, og det var Teigen som skrev det aktuelle innlegget i Facebook. De bruker denne typen provokasjoner for å bringe Listhaug i sentrum av debatten for å bygge henne opp. Sånn sett må man jo si at de har lykkes over all forventning.

Bygger opp Listhaug og FRP

Folk på venstresida tror kanskje at når de og alle deres venner i samlet flokk fordømmer Listhaug, så betyr dette at de har vunnet kampen om opinionen. Men det er ikke så sikkert at det er slik. Under valgkampen i 2017 brukte Listhaug den samme teknikken, og antakelig førte det til at FRP fikk et par-tre prosentpoeng mer enn de ellers ville ha fått. Uten det løftet ville ikke Erna Solberg ha vært statsminister og Sylvi Listhaug justisminister.

En gallupp tatt opp for TV2 på slutten av Listhaug-bråket gir FRP 20,6% eller en økning på 9,8 prosentpoeng. Slike målinger må naturligvis tas med ei klype salt, men den tyder i hvert fall ikke på at FRP har tapt på dette. Kampanjen kan altså tvert i mot intensjonene ha ført til at FRP har styrket seg, og at veien er ryddet for at Sylvi Listhaug blir ny FRP-leder – og en sterk kandidat til neste statsminister for ei blå regjering.

Og i mellomtida har vi fått Per Sandberg som foreløpig justisminister, og man skal ha en spesiell form for humor for å se det som en framgang.

Og mens jakta pågikk tapte vi Acer

Jonas Gahrs Støre og AP-ledelsen har vært under hardt press fra fagbevegelsen, hele grasrota i eget part og til og med fra AUF, for å ikke godta å legge Norge inn under EUs energibyrå og Acer. Mens Listhaug-bråket foregikk for fullt sikret Støre seg flertall i Aps stortingsgruppe for å støtte Acer. Ifølge rykter var flertallet 25–23, altså det knappest mulig.

Så går det an å stille et spørsmål som vi aldri vil få svaret på: Hvordan ville avstemninga i Aps gruppe ha gått hvis det dominernede politiske ordet denne uka hadde vært «Acer» og ikke «Listhaug»? Ville en eller to Ap-representanter ha kunnet vippe den andre veien under et slikt press? Det er ikke godt å si, men det kan ikke utelukkes.

I så fall har hele Listhaug-styret virkelig vært ei rød sild, og den seieren man innkasserte for ingenting å regne mot det nederlaget vi led da all oppmerksomhet var rettet en annen vei.

Og samtidig gjøres det forberedelser til krig

Mens det har skvulpet over i den norske andedammen har det igjen blitt gjort alvorlige forberedelser til krig. USA vil plassere kampfly og patruljefly i Nord-Norge og uten noe motstand fra opinionen, er regjeringa Solberg troende til å godta dette. Nettavisa aldrimer skriver:

«Et amerikansk forsvarsnotat, som nå blir vurdert av forsvarsledelsen i Pentagon, slår fast at det er behov for mer løpende og rotasjonsbasert tilstedeværelse av amerikanske kampfly og maritime patruljefly i Norge i fredstid. …

Notatet, som er forfattet av en analyse- og planenhet ved Defense Intelligence Agency (DIA) som ledd i amerikansk forsvarsplanlegging, har sammenfattet ulike innspill fra forskjellige deler av det amerikanske forsvaret. …

Notatet, datert 9. mars i år, drøfter hvordan USAs framtidige base- og styrkestruktur bør være i lys av etableringen av NATOs nye Atlanterhavskommando. Vurderingene, som er sendt til Joint Chiefs of Staff, er oppsiktsvekkende:

  • Det er behov for å etablere en mer permanent amerikansk tilstedeværelse på Andøya flystasjon med åtte til 12 amerikanske P-8A Poseidon overvåkingsfly fra US Navy, for overvåking av russisk marineaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene. Årsaken er dels utfordringer knyttet til driften av Keflavik-basen på Island og dels for dårlig overvåkingsdekning i nord.
  • Behov for å styrke kampflykapasiteten i Nord-Norge. USA mener det minimum bør være 20 kampfly på beredskap på NATOs nordflanke. Norge har bare to F-16-fly på NATO-beredskap i Bodø. Notatet drøfter mulige grep som kan anvendes slik at Norge aksepterer amerikanske forsterkninger og kanskje en rotasjonsbasert amerikansk kampflyskvadron eller mer.
  • Ønske om langsiktig amerikansk bruk av flystasjonene både på Andøya og i Bardufoss.»

VG spurte USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis om dette notatet, men både han og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ga inntrykk av at dette hadde man ikke tatt stilling til ennå.

Men det betyr at det fortsatt er aktuelt og at det kan bli en realitet før vi aner det.

Og skal man hindre dette, må man slutte å godta enhver invitasjon til å jakte på røde sild, og heller konsentrere seg om de store sakene, som framtida til norsk industri, kontrollen over norsk energi og forsøkene på å gjøre Norge til framskutt plattform for krig mot Russland.

 

Les også:

Den norske politikkens elendighet

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Acer, en kapring av norsk industri til fordel for finanskapitalen. Hele Norge er i ferd med å kapres av finanskapitalen, på samme vis som Nordea på Lena så sitt snitt til å omgjøre min bedrift til et spekulasjonsobjekt for finanskapitalen. Lånet ble gitt bak min rygg av denne korrumperte banksjefen på Lena, som ikke verdiget meg en telefonsamtale for å lytte til mine synspunkter, selv om jeg hadde slitt her i 38 år. Et lass containergulv sendte jeg gjennom maskineriet på ei ukes tid, i ei støvsky, 100 grader på pressa midt på sommeren, omgitt av ca 120 decibel støy, pustende formalehydgass og insektsmiddel-damp. Opp mot 70.000 kr./dag produserte jeg for, som en gal slavearbeider som gav alt for inngruppa mi. Denne banksjefen ville kollapset etter en halv dag. Snakker om mangel på respekt for arbeiderklassen.

    Uansett, mine industrielle røtter etter Lenaelva på Toten, som går tilbake til middelalderen, er kuttet av. Jeg holder banksjefen hos Nordea på Lena som hovedansvarlig, sammen med en moralsk korrumpert finansbransje.

    Trist å se at resten av industri-Norge ser ut til å følge i mine fotspor. Snart er de siste restene av Norges industrirøtter kuttet av, og vår industrielle arv tapt for alltid, til mennesker av samme kaliber som banksjefen hos Nordea på Lena.

  2. Svein says:

    Listhaug sa noe viktig etter at hun måtte gå av: At prosessen mot henne har vært et angrep på ytringsfriheten. Dette blir av andre avfeid som et sleivspark fra henne, men det er mer sannhet i det enn som så. Hvorfor skal ikke hun - og hvem som helst andre, få si hva de mener? I hvertfall på sin facebookside? Jeg vil at vår justisminister eller andre ledere skal si hva de mener. Så får det være opp til hver enkelt av oss å føle oss så krenket vi vil. Og de som sliter med å være krenket kan jo bare skrive noe mot-krenkende tilbake. Eller skal det være slik at det er “visse ting” en justisminister ikke får skrive? En slags politisk korrekthet basert på en kollektiv moralisme med uskrevne lover der graden av hysteri styrer hvor grensene til enhver tid går? Vel, det er der vi er nå.

    Jeg tror ikke det er slik det antydes her at dette var en bevisst provokasjon fra LIsthaug - hun kan ikke være så god til å predikere hva Støre vil finne på. Og når det gjelder ACER - vær sikker på at media kunne ha funnet en annen tullesak å forpeste den kollektive samtalen med. De finner alltids noe de kan blåse opp ballongen med.

  3. karl says:

    Er stort sett enig i analysene dine Pål. Selvfølgelig er det en fare for at bråket omkring Sylvi Listhaug kan ha bidratt til at ACER-saken har kommet i bakgrunnen. Likevel tror jeg det var nødvendig å sette foten ned. Jeg tror ikke at venstresida mener at Listhaugs avgang var noe mer enn en delseier. Vi bør heller ikke glemme at Bjørnar Moxnes har gjort en kjempeinnsats i kampen mot ACER. Vi vet selvsagt ikke hvordan en avstemning i Stortinget ville ha blitt uten Listhaug-bråket. Vi bør heller ikke glemme at Listhaugs facebookside var et grovt angrep på rettssikkerheten Derfor var det etter min mening nødvendig å markere at nok er nok.

  4. Flere har reagert på at NRK har kjørt opp Listhaug saken som hovedsak fremfor ACER, så mange at Kringkastingsrådet har fått 518 klager i følge Nationen. En vellykket avledningsmanøver vil en kunne si nå.

    En kunne også ha klaget inn NRK til Kringkastingsrådet for manglende dekning og informasjon om bla TISA, TTIP, konsekvensen av et fullt EU medlemskap, hvordan EØS forverrer arbeidslivet for arbeiderklassen spesielt, manglende informasjon i forkant av at Finanstilsynet ble lagt under Brussel for kort tid siden, og at H og Frp i regjeringen vil fjerne hjemfallsretten og mye mer.

    En skulle tro at NRK er en nøytral nyhetsformidler som statseid har plikt til å belyse alle sider av en sak, men det nyhetsbildet som NRK serverer skjønnmaler og underrapporterer ikke bare om EØS og EU, men også feks den ikke bærekraftige masseinnvandringen fra MENA land, fremstiller USAs kriger som forsvar for Vesten, og overfallet på Libya med Norsk medvirkning som en frigjøringskrig fra en tyrann, når sannheten var bortimot det motsatte.

  5. karl says:

    Beklageligvis er et tilsvar fra meg blitt borte. Derfor prøver jeg å svare utfra hukommelsen. Jeg er enig med deg i at Facebook også er et grovt angrep på rettssikkerheten. Listhaug interesserer heller ikke meg, og det er dessverre en fare for at ACER-saken har druknet i all ståheien om Listhaug. Likevel var det nødvendig å si at nok er nok, at vi ikke tåler mer fra den dama! Listhaug har en egen evne til å få all fokus rettet mot seg. Men vi må huske på at det fortsatt er mange, ikke minst unge mennesker i landet vårt som har fått føle Anders Behring Breiviks terrorhandlinger på kroppen. Vi kan ikke bare overse det heller. Så vidt jeg vet har Frp prøvd å markedsføre seg som et anti-EU parti. Hvis det er riktig, er det grunn til å spørre om hvorfor de ikke støtter kampanjen mot ACER for å hindre at EU får råderetten over norsk vannkraft.

  6. Mikkel says:

    Jeg har fulgt dårlig med på denne saken, men har fått med meg at listhaug for det første sa noe om at politisk ligner dette landet en barnehage, og for det andre noe i retning av at Arbeiderpartiet støtter terrorisme.

    Det første er det jo ikke lett å være uenig i og trenger ingen forklaring.

    Til det andre. Arbeiderpartiet bombet jo Libya til støtte islamistiske terrorgrupper på bakken. I Syria var Arbeiderpartiet med på å kanalisere milliarder av norske bistandsmidler til områder styrt av islamister som del av angrepet på Syria (ironisk sender anti-listhaugfløyen innsamlede millioner til MSF som svar på innsamlede blomster). Nå tror ikke jeg Listhaug er særlig interessert i Libya eller Syria, men hun har jo helt rett i dette at Arbeiderpartiet åpenbart støtter terrorister.

  7. At haukene i Pentagon og den gjennomkorrupte og zioniststyrte amerikanske administrasjonen ufortrødent jobber vidre med saken (“Full Spectrum Dominance”), der de i tillegg til de ca. 800 allerede etablerte militære basene fordelt på rundt 70 land og territorier, nå for alvor (offisielt) har kastet blikket mot nordnorge for å innlemme pottitlandet i sitt arsenal, ser granngivelig ut til å bli overskygget av ‘støyen’ blant patetiske norske folkevalgte. - At det samme gjenspeiles i kommentarfeltene på steigan.no oppfattes som ytterst ‘symptomatisk’. . . . . . . [Apropos ‘globalisme’ - SNAKK om “level playing field”!] :persevere:storehillarywashington10jan-2012kevin-lamarque

  8. Dette er forhold som krever offentlighetens oppmerksomhet.
    Norge er nå meddelt av Russiske Myndigheter, at de anser Norge som et mål for Atomvåpen.
    Med våre baser og høye antall F-35 angrepsfly, samt radaranleggene i Nord Norge, er dette fullt forståelig.
    For Eliten som våre politikere får sine marsordre fra, er Norge kun å betrakte som en bonde i deres større spill om Verdensherredømme.
    Tviler man på dette, kan man jo bla litt i Verdenshistorien. Ca 200 - 250 millioner mennesker ble drept i kriger, revolusjoner og utrenskinger i perioden 1900 - 2000, der Eliten hadde avgjørende innflytelse.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

16 flere kommentarer

Deltakere