oss 100 kroner!I halvannen uke har norsk politisk offentlighet dreid seg om én sak: Sylvi Listhaugs Facebook-plakat. De store sendeflatene har vært teppelagt med Listhaug og politikerne har gått inn og ut av studioer og snakket om Listhaug. Til slutt ble Sylvi Listhaug nødt til å trekke seg som justisminister. Dette feires som en seier, og det kan jo se slik ut. Men var det en seier? For å svare på det, må man analysere grundigere.
Rød sild
På engelsk har man begrepet red herring – rød sild. Det betyr kort og godt at man får jakthundene til å jakte etter noe annet enn det de ellers ville ha gjort, en avledningsmanøver. Sylvi Listhaug og hennes politiske rådgiver Espen Teigen bruker dette som metode, og det var Teigen som skrev det aktuelle innlegget i Facebook. De bruker denne typen provokasjoner for å bringe Listhaug i sentrum av debatten for å bygge henne opp. Sånn sett må man jo si at de har lykkes over all forventning.
Bygger opp Listhaug og FRP
Folk på venstresida tror kanskje at når de og alle deres venner i samlet flokk fordømmer Listhaug, så betyr dette at de har vunnet kampen om opinionen. Men det er ikke så sikkert at det er slik. Under valgkampen i 2017 brukte Listhaug den samme teknikken, og antakelig førte det til at FRP fikk et par-tre prosentpoeng mer enn de ellers ville ha fått. Uten det løftet ville ikke Erna Solberg ha vært statsminister og Sylvi Listhaug justisminister.
En gallupp tatt opp for TV2 på slutten av Listhaug-bråket gir FRP 20,6% eller en økning på 9,8 prosentpoeng. Slike målinger må naturligvis tas med ei klype salt, men den tyder i hvert fall ikke på at FRP har tapt på dette. Kampanjen kan altså tvert i mot intensjonene ha ført til at FRP har styrket seg, og at veien er ryddet for at Sylvi Listhaug blir ny FRP-leder – og en sterk kandidat til neste statsminister for ei blå regjering.
Og i mellomtida har vi fått Per Sandberg som foreløpig justisminister, og man skal ha en spesiell form for humor for å se det som en framgang.
Og mens jakta pågikk tapte vi Acer
Jonas Gahrs Støre og AP-ledelsen har vært under hardt press fra fagbevegelsen, hele grasrota i eget part og til og med fra AUF, for å ikke godta å legge Norge inn under EUs energibyrå og Acer. Mens Listhaug-bråket foregikk for fullt sikret Støre seg flertall i Aps stortingsgruppe for å støtte Acer. Ifølge rykter var flertallet 25–23, altså det knappest mulig.
Så går det an å stille et spørsmål som vi aldri vil få svaret på: Hvordan ville avstemninga i Aps gruppe ha gått hvis det dominernede politiske ordet denne uka hadde vært «Acer» og ikke «Listhaug»? Ville en eller to Ap-representanter ha kunnet vippe den andre veien under et slikt press? Det er ikke godt å si, men det kan ikke utelukkes.
I så fall har hele Listhaug-styret virkelig vært ei rød sild, og den seieren man innkasserte for ingenting å regne mot det nederlaget vi led da all oppmerksomhet var rettet en annen vei.
Og samtidig gjøres det forberedelser til krig
Mens det har skvulpet over i den norske andedammen har det igjen blitt gjort alvorlige forberedelser til krig. USA vil plassere kampfly og patruljefly i Nord-Norge og uten noe motstand fra opinionen, er regjeringa Solberg troende til å godta dette. Nettavisa aldrimer skriver:
«Et amerikansk forsvarsnotat, som nå blir vurdert av forsvarsledelsen i Pentagon, slår fast at det er behov for mer løpende og rotasjonsbasert tilstedeværelse av amerikanske kampfly og maritime patruljefly i Norge i fredstid. …
Notatet, som er forfattet av en analyse- og planenhet ved Defense Intelligence Agency (DIA) som ledd i amerikansk forsvarsplanlegging, har sammenfattet ulike innspill fra forskjellige deler av det amerikanske forsvaret. …
Notatet, datert 9. mars i år, drøfter hvordan USAs framtidige base- og styrkestruktur bør være i lys av etableringen av NATOs nye Atlanterhavskommando. Vurderingene, som er sendt til Joint Chiefs of Staff, er oppsiktsvekkende:
- Det er behov for å etablere en mer permanent amerikansk tilstedeværelse på Andøya flystasjon med åtte til 12 amerikanske P-8A Poseidon overvåkingsfly fra US Navy, for overvåking av russisk marineaktivitet i Nord-Atlanteren og nordområdene. Årsaken er dels utfordringer knyttet til driften av Keflavik-basen på Island og dels for dårlig overvåkingsdekning i nord.
- Behov for å styrke kampflykapasiteten i Nord-Norge. USA mener det minimum bør være 20 kampfly på beredskap på NATOs nordflanke. Norge har bare to F-16-fly på NATO-beredskap i Bodø. Notatet drøfter mulige grep som kan anvendes slik at Norge aksepterer amerikanske forsterkninger og kanskje en rotasjonsbasert amerikansk kampflyskvadron eller mer.
- Ønske om langsiktig amerikansk bruk av flystasjonene både på Andøya og i Bardufoss.»
VG spurte USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis om dette notatet, men både han og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen ga inntrykk av at dette hadde man ikke tatt stilling til ennå.
Men det betyr at det fortsatt er aktuelt og at det kan bli en realitet før vi aner det.
Og skal man hindre dette, må man slutte å godta enhver invitasjon til å jakte på røde sild, og heller konsentrere seg om de store sakene, som framtida til norsk industri, kontrollen over norsk energi og forsøkene på å gjøre Norge til framskutt plattform for krig mot Russland.
Les også:
