Den norske politikkens elendighet

6
Den fransk-italienske selskapsdansen pavane var vanlig ved hoffene i Europa på 1500- og 1600-tallet. En tolkning av ordet er at det kommer fra påfugl, og påfugldans passer ikke så dårlig på norsk politikk

Norske politikere har igjen gjort sitt ytterste for å vise at det ikke er noe behov for dem. For hva er det de har holdt på med dag og natt den siste uka? De har diskutert en provokasjon på Facebook! Sylvi Listhaug vet akkurat hvordan hun skal få diskusjonen til å dreie seg om – Sylvi Listhaug. Og de andre godtar invitasjonen gang på gang, for da slipper de å snakke om noe som betyr noe, som for eksempel arbeidsplassene i kraftkrevende industri, om Acer, og krigen i Syria, om forsøkene på å provosere fram en storkrig mot Russland.

Provokasjon

Gjennom valgkampen klarte Sylvi Listhaug egenhendig å løfte tilslutninga om FRP med et par-tre prosentpoeng gjennom å provosere opposisjonen til å snakke – om Listhaug. Hennes velgere elsket det, så glemte de at FRP har sviktet dem på omtrent alle områder som betyr noe for dem. Opposisjonen elsket det, fordi er det noe som gir sosiale poeng i de politiske varmestuene så er det å vise at du hater Listhaug.

Dette var så vellykket at Listhaug gjorde det igjen, og har lykkes i å bygge seg opp til å bli FRPs kommende leder, og for ytre høyre er hun blitt deres Jeanne d’Arc. Jonas Gahr Støre slapp dermed å snakke om at han og Ap nå har hele fagbevegelsen og nesten hele sitt eget grunnplan mot seg når det gjelder hans og Barth Eides ønske om å gi EU kontroll over kraftressursene våre. Støre hadde spilt seg inn i et hjørne, og må ha trukket et lettelsens sukk da han endelig fikk gå i TV-studioene og gi et inntrykk av at han er en slags leder.

Dessverre tror også venstresida at det Stortinget og mediene har holdt på med i den siste tida er viktig. Men det har jo ikke handlet om politikk, i hvert fall ikke i noen vesentlig grad. Det har handlet om retorikk og posisjonering. Det har vært en parodiversjon av politisk selskapsdans. Det har vært revyversjonen av Robert Musils roman Mannen uten egenskaper.

Acer, arbeidsplassene og sjølstendigheten

Arbeiderpartiet har opplevd et grasrotopprør fra fagbevegelsen og eget grunnplan i Acer-saka. Som Halvor Fjermeros skrev her på steigan.no: Sørlandet raser mot Acer: Tillitsvalgte i industrien har fått nok av Arbeiderpartiet. Industri-Norge, utkant-Norge og kyst-Norge har reist seg i protest mot regjeringas (og Ap-ledelsens) ønske om å legge Norge inn under kontroll av EUs energibyrå. De to mangemillionærene i Ap-toppen, Støre og Barth Eide, trodde at de kunne ri denne stormen av ved å «stille krav til regjeringa», men de er blitt gjennomskuet. Folk skjønner at uansett hva Erna Solberg måtte svare på slike krav, vil det ha null betydning hvis EU først får kontrollen.

Arbeiderpartiet risikerer å rasere grunnfjellet sitt gjennom denne katastrofale politikken. Derfor må Støre ha tatt det som en Guds gave da Sylvi Listhaug endelig ga ham en sjanse til å snakke om noe annet.

Og for FRP er det jo også fint. De vil jo heller ikke snakke om Acer, for der er de på kollisjonskurs med store deler av sitt eget grunnplan. Så hvorfor ikke drive med politisk dokketeater i stedet?

Det største politiske partiet på Island, Selvstendighetspartiet, satte Arbeiderpartiet og den norske regjeringa i skammekroken da landsmøtet deres vedtok å si nei til EUs tredje energipakke og ACER i EØS-avtalen. Dermed har to av tre regjeringspartier avvist Acer.

Islands finansminister, Bjarni Benediktsson sa nylig at Island, i motsetning til de andre EØS-landene, les: Norge,  står imot forsøkene fra EU på å ta direkte styring fra Brussel via EØS-avtalen. – EU krever stadig at EØS-landene skal motta direkte styring fra Brussel. Island står imot, men det hjelper lite når andre gir etter for EUs krav og vi blir stående alene.

Syria-krigen og forsøkene på å skape storkrig

Den vestligstyrte krigen mot Syria, som også Norge deltar i, går mot sitt endelige nederlag, noe også toppsjefen for USAs Midtøsten-styrker CENTCOM, general Joseph Vottel har innrømt i klare ord.

Vottel sjøl går inn for at USA skal forhandle med Russland, men det er andre i den amerikanske ledelsen som har helt andre planer. Det russiske forsvarsdepartementet gikk 17. mars 2018 ut med en advarsel der de sa at de har etterretning som sier at USA trener terrorister til å lage en ny gassprovokasjon for å lage et påskudd til å innlede et amerikansk bombardement av Syria.

Russland har ikke lagt fram det de måtte ha av dokumentasjon for dette, så man må jo behandle dette som en partserklæring. Men det er helt uvanlig at det russiske forsvarsdepartementet gjør noe slikt, så det må i det minste oppfattes som en alvorlig advarsel.

Med frigjøringa av Øst-Ghouta kommer det for dagen at jihadistene ikke bare har hatt utrolig mye vestlige våpen og forsyninger. De har også vist seg å ha små kjemiske fabrikker for framstilling av gift. At de ville være i stand til å gjennomføre en slik provokasjon, er det ingen tvil om. Og USA har faktisk flyttet marinefartøyer med missiler som er i stand til å bombardere Syria fra tre kanter.

Russlands svar er at dersom det skulle skje og russiske soldaters liv er i fare, vil Russland ikke nøle med å skyte rakatter mot både missilene og de plattformene som skyter dem ut. Den russiske generalsstabssjefen Valerij Gerasimov gjorde dette fullstendig klart gjennom en uttalelse i forrige uke.

Det såkalte giftangrepet i Salisbury stinker også til himmels. Theresa May prøver å få verden til å tro at Russland står bak, men hun har ikke levert skyggen av et bevis, og ser ut til å føye seg inn i løgntradisjonen fra Tony Blair og hans Irak-manipulasjoner.

Alvorlige spørsmål glemmes i den norske andedammen

Norske politikere kunne for eksempel ha brukt denne uka til å diskutere disse alvorlige og skjebnesvangre sakene. Men nei da. De har brukt all sendeflate og alle debatter til å diskutere det de alle foretrekker: Listhaug og Facebook. Det hadde vært til å le seg i hjel av – hvis det ikke var så tragisk.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Som jeg skrev i en annen kommentar tidligere i dag:

    All atferd må tolkes i lys av handikapprinsippet, som er universelt, og derfor gyldig for alle sivilisasjoner til alle tider, på jorden og ethvert sted i universet. Grunnen til at vi ikke finner intelligent liv i universet er mest sannsynlig fordi disse sivilisasjonene har gått til grunne i en evig kamp mellom vinner- og taperstrategier, hvor taperstrategiene, den mørke kraften i handikapprinsippet, har tatt overhånd i et massesamfunn.

    Derfor, blir vi oppsøkt av en intelligent sivilisasjon, må disse ha brutt handikapp-koden og utviklet InnGruppe-Demokratiet (IGD). Hvis ikke ville de ha utslettet seg selv før de nådde et teknologisk nivå som tillater interstellare romreiser. Vi kan av denne grunn regne med at de er vennligsinnede og ute på tur for å spre det glade budskap.

    Imidlertid sitter det en fyr i Trondheim, Terje Bongard, som har knekt koden. Mest sannsynlig er han den første i vårt univers historie, og det er derfor lite trolig at vi blir kontaktet av høyt utviklede sivilisasjoner.

    Mest sannsynlig vil heller ikke vi nå et tilstrekkelig høyt utviklet nivå til å kontakte andre sivilisasjoner, med denne typen politikere ved roret. Det er jo også mulig at de har passert og funnet hele prosjektet fåfengt? For alt jeg vet kan det hende de først har tatt en prat med Bongard i insektskjelleren på NINA, og fått noen gode råd om å reise videre, og heller benytte energien på noen andre sivilisasjoner i støpegropa.

  2. ABC says:

    Ja FRP skal man ta i sak. Bra artikkel *100 og…

    ‘Norske politikere kunne for eksempel ha brukt denne uka til å diskutere disse alvorlige og skjebnesvangre sakene…’

    Politikerne må lære seg å ikke låte seg provoseres. Man tar FRP i sak. Ferdig med det. OG en justisminister skal ikke leke idiot og valgkamp da vi trenger løsninger og lov og ordning i disse usikre tider.

    • The name of the game over hele fjøla! . . . . . . .
  3. Acer er en god ide, sett fra en El-Kraft ingeniør sitt synspunkt. Både Norge og Europa kan tjene penger på det.

    Men ingeniører er, stort sett, ikke politikere. Mener Steigan at Norge ikke kan forhandle med EU. Hvis ikke, hvem kan vi forhandle med da?

    Skal vi heller legge kraftkabler over til England?

  4. Og det i kjølvannet av #metoo kampanjen!
    Rein og skjær mobbing av en småbarnsmor!

  5. Erland says:

    At det ikke har handlet om politikk, men om retorikk…

    For det første; jeg er enig i at acer-saken i disse dager er viktigere. Og kanskje er det beleilig for Støre å ikke snakke om den. Men jeg tror vel ikke at det er derfor de har kjørt så hardt ut i Listhaug-saken. Det blir litt for konspiratorisk for meg. En bred opposisjon i stortinget tar dette på det største alvor, fra KRF til Rødt. Og jeg er helt enig - jeg lar meg engasjere. Men kanskje er vi dumme da. Lar jeg meg fascinere av sirkuset? Jeg håper da ikke det. Listhaug kaller opposisjonen for en barnehage, og Steigan tråkker til med det mer finurlige og mye mer morsomme: «En revyversjon av «Mannen uten egenskaper»».

    Steigan hever seg over barnestrekene. Akkurat slik Listhaug febrilsk prøver å gjøre. Hun er utsatt for en heksejakt sier hun, og hun ser fram til å være mer med familien, særlig barnet på 1 år som hun ikke har sett så mye.

    Denne saka handler om retorikk, og som flere har sagt; anstendighet. Det er kanskje ikke politikk i snever forstand, men det er like viktig. Og til syvende og sist er det også politikk. For alt er politikk. Maktspråk er politikk, ikke bare retorikk. Det som faktisk sies, eller intensjonen, er én ting. Måten det sies på er heller ikke, kremt, uvesentlig. Det vet alle som har, eller har hatt, barn. Nå skal jo fru Listhaug være litt mer hjemme med barna da, så kanskje det kommer noe godt ut av det. Hvis hun da ikke fortaper seg i facebook på telefonen sin.

    Hatretorikk er i ferd med å sive inn i det politiske ordskiftet, det er en tendens overalt i verden. Begrepet «hatretorikk» er interessant. Noen tenker at de bare kaller «en spade foren spade», spisser kanskje budskapet retorisk, krydrer det, og blir oppriktig forundret over at dette blir oppfattet som «hatretorikk». Til det er det å si at vi alle er sosiale dyr, vi må forholde oss til hverandre - men som Bongard ville si, om han ikke da allerede har sagt det; i små grupper fungerer det meste, vi har oversikt, vi står i et gjensidig forhold til hverandre. Hele begrepet «sosiale medier» er jo grotesk absurd; en amfetamin-tragisk versjon av « Mannen uten egenskaper». Det vi trenger mer enn noengang er blikkontakt, og som Matin Buber sa: et jeg mot et du. Nettopp det som ikke facebook eller twitter kan tilby.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere