Regjeringa i Storbritannia forfalsker bevis mot Russland

0

Storbritannias statsminister Theresa May har lagt hele sin prestisje som statsminister bak påstanden om at Russland «sannsynligvis sto bak» det angivelige giftattentatet mot eks-agenten Sergeij Skripal og hans datter i Salisbury. Dette har hun gjort til tross for at politiet ikke på noen måte har avsluttet sine undersøkelser, eller har trukket noen konklusjon. Og hun har gjort det uten å legge fram skyggen av bevis.

May har kommet med så alvorlige anklager uten at Storbritannia har fulgt de prosedyrene som finnes for å behandle slike saker, prosedyrer som både Russland og Storbritannia har signert.

– Russland har ødelagt alle sine kjemiske våpen

Disse prosedyrene forvaltes av Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW), som Russland og Storbritannia er medlemmer av. OPCW erklærte i september 2017 at Russland har gjennomført en fullstendig ødeleggelse av alle sine lagre av giftvåpen.

Generaldirektør Ahmet Üzümcü i OPCW skriver i sin presentasjon av erklæringen:

“The completion of the verified destruction of Russia’s chemical weapons programme is a major milestone in the achievement of the goals of the Chemical Weapons Convention. I congratulate Russia and I commend all of their experts who were involved for their professionalism and dedication. I also express my appreciation to the States Parties that assisted the Russian Federation with its destruction program and thank the OPCW staff who verified the destruction.”

Som den tidligere britiske ambassadøren Craig Murray har påpekt, har ikke forskningslaboratoriet til Storbritannias forsvarsdepartement i Porton Down villet gå lenger enn å si at giften var «av en type» som produseres i Russland.

Men Porton Down har ingen dokumentasjon på at giften faktisk finnes i Russland.
Robin M. Black, som var direktør for Porton Down, skrev i 2016 om de såkalte «Novichoks»:

No independent confirmation of the structures or the properties of such compounds has been published.

Det finnes altså ikke en gang dekning i det britiske forsvarsdepartementets eget vitenskapelige miljø for at Russland en gang har en slik gift som det er snakk om, og langt mindre at Russland har hatt noe som helst med det angivelige giftattentatet å gjøre.
Og fram til denne dag har ikke Storbritannia fulgt den avtalte prosedyren som forutsetter at den anklagede parten får anledning til å analysere de kjemikaliene det er snakk om.

Storbritannia eksperimenrte med giftvåpen mot sivile

Og dessuten: Storbritannia har sjøl en lang og svart historie for bruk av kjemiske våpen. Porton Down har blitt brukt til å forske på bruk av gift som våpen, og The Independent kunne fortelle for to år siden at Storbritannia under den kalde krigen eksperimenterte med bruk av kjemiske og biologiske våpen mot intetanende sivile.

Gjennom 750 forskjellige operasjoner slapp man ut tusenvis av kilo med gift over sivilbefolkninga rundt Salisbury, Cardington og Norwich. Ny forskning, som også ble presentert i The Independent, viser at Storbritannia også drev feltforsøk med bruk av nervegass i Nigeria.

Så Storbritannia har sjøl en del å svare for.

Det Theresa May har gjort har vært å gå i sin forgjenger Tony Blairs fotspor og produsert falske påskudd for krig. For dette har vært timet med en storstilt aksjon der jihadister i Syria skulle produsere en giftgassprovokasjon, som så skulle utløse et storstilt amerikansk rakettangrep på Syria.

Russian MoD warn: US is preparing a chemical false flag attack in Syria to justify US attack

Russiske myndigheter gikk nylig ut med noe av den informasjonen de hadde om et slikt forestående angrep, og gjorde det klart at Russland i så fall ville svare ved å bombe de plattformene, det vil si skip og fly, som eventuelt hadde stått for en slik bombing. Det er mulig at det er denne tydelige advarselen som har fått Pentagon til å bremse.

 

Les også:

Neocons vil ha krig – med et hvilket som helst påskudd

– Av en type utviklet av løgnere

Forrige artikkelVar kampanjen mot Listhaug en seier?
Neste artikkelSolberg punkterte Arbeiderpartiets trumfkort i ACER-striden
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).