Hvem bryr seg om folkets mening?

5
Anne Merethe Erstad

Om ACER, EU og tvangssammenslåing

Av Anne Merethe Erstad.

Da jeg var ung journalist, lærte jeg uttrykket «å skrive for hverandre». Det handlet kort sagt om at journalister kan gå i den fella at de er mer opptatt av å imponere kollegaer, enn å tenke på leseren. Og det kan være ganske dumt, i en geskjeft der man lever av leserne.

Journalister er imidlertid ikke alene om å risikere primadonnanykker. Det finnes dem som er atskillig mer utsatt – som politikere, for eksempel. Valgt av folket, betalt av folket, og ansvarlig overfor folket. I teorien burde det være enkelt: politikeren representerer sine velgere i parlamentet, og lytter til folkets røst før hun tar sin beslutning. I virkelighetens verden er det vanskeligere. Her er mange hensyn å ta. Og folkemeninga virker ikke alltid å veie spesielt tungt på vektskåla. I hvert fall ikke når det fortsatt er lenge til neste valg.

Det mest kjente eksempelet er kanskje EU-striden. Det gjenstridige norske folket sa nei til EF i 1972. Det gikk to tiår før toppolitikerne i Norge tok sjansen på en ny folkeavstemming. Da var Norge allerede så sterkt involvert i det europeiske, økonomiske felleskapet, gjennom EØS-avtalen, at vi nesten var for medlemmer å regne. Uten at folket egentlig hadde uttalt seg. Ikke så rart da, kanskje, at statsministeren signerte en avtale om tiltredelse til den europeiske unionen noen måneder før folket skulle si sitt. Veien lå tilsynelatende åpen.

Men så kom november 1994 – og flertallet i Norge sa nei. Igjen. Den famøse Korfu-avtalen måtte kanselleres, og Norge ble stående utenfor. I teorien. Men som professor Erik O. Eriksen ved ARENA senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo sier det:

«Jeg pleier å si at Norge er de facto medlem av EU fordi vi er så involvert, men formelt er ikke Norge EU-medlem.»

Og han har jo helt rett. I praksis retter Norge seg etter EU sine regler i de aller fleste tilfeller. Det har vi gjort i mange år. Så der fikk du den, folket!

Og kanskje er det ikke så rart at flertallet av politikerne på Stortinget arbeider etter den gamle sangteksten «din munn sier nei, men dine øyne sier ja». For vi, folket, fortsetter jo å velge stort sett de samme partiene inn på Tinget gang på gang.

Så har vi sammenslåing av kommuner og fylker. Her er det ikke alltid godt å vite hva «folket» mener. Det ropes og skrikes på begge sider. I hvert fall i media. Men nylig gjorde Sentio Research en undersøkelse for NRK som viser at et stort flertall av befolkninga i Troms og Finnmark sier nei til sammenslåing av fylkene.  Det stemmer ganske godt med signaler som har kommet underveis. Men mange av politikerne våre har ikke brydd seg nevneverdig om disse signalene. Er det noen som tror de vil gjøre det nå?

Tvangsekteskap har vi kanskje ikke i det moderne Norge. Men i politikken er det ikke så rent få som arbeider etter ideen om at «vil du ikke, så skal du».

Og i dag ble det altså kjent at et stort flertall i Arbeiderpartiets landsstyre sier ja til den såkalte «EUs tredje energimarkedspakke». Noe som betyr at Ap-toppene også åpner for norsk tilslutning til EUs omstridte energibyrå ACER. Og at Ap etter alt å dømme vil sørge for at den konservative regjeringa vår får det som den vil.

Akkurat, ja.

Dette skjer på tross av et betydelig grasrotopprør i Arbeiderpartiet – over store deler av landet. Mot ACER. Dette skjer på tross av at fylkeslag etter fylkeslag har sagt nei. Dette skjer etter at LO-sekretariatet har sagt nei – etter at det ene store LO-forbundet etter det andre har protestert mot at vi skal legge enda mer makt i EUs hender.

Jeg mener, ingen kan forvente at Ap skal bry seg om hva for eksempel senterpartister mener. Eller at arbeidsfolk protesterer. Men når til og med grasrota i eget, kraftig skrumpende, parti protesterer, kunne man kanskje forvente at partitoppene lyttet?

Men hvorfor skulle de nå det. Hvem bryr seg om hva folket mener?

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Normalt vil en slik sak som ACER-saken kunne føre til at Ap mister mye oppslutning i befolkningen. Men for Støre og Barth Eide er norsk medlemskap i EU trolig viktigere enn hvordan det går med Ap fremover. Neste stortingsvalg er i 2021 og innen den tid kan det ha skjedd veldig mye negativt i Norge, kanskje kan fjerde energimarkedspakke (Acer+) og mye annet ha blitt vedtatt før valget 2021. Hele ACER-saken var nesten helt fraværende i siste valgkamp, det er tydelig vanskelig å ligge på forskudd i Norge når det gjelder viktige saker. Befolkningen våkner på overtid når det er for sent. Hareides rolle er uklar, han er personlig EU-tilhenger mens partiet fremstår som å være et nei-til-EU parti. Man risikerer at partiet skifter standpunkt feil vei i viktige saker i avgjørende øyeblikk (slik som feks i saken om sammenslåing mellom Troms og Finnmark og også opprettelsen av region Viken).

  2. baluba says:

    Det blir nesten sånn at folk må trø til og samle inn penger som de gir til EU og FN for å få Erna Støre og en del andre i jobb der og vekk. Det kan bli det mest lønnsomme vi noen gang har gjort selv om så hele oljefondet strøk med til dette.
    Du må også huske på at er det noe politikerne vet så er det at manns minne er 14 dager.

  3. ABC says:

    Bra artikkel! Dagens representative demokrati fungerer ikke og vi trenger alternativ med mer direkte demokrati. Men idag så er politikerne og partier er avhengige av sponsorer. Folket gir sin røst 4 år og det er vad de bidrar med. MSM er stein korrupt og etablissementet staffer alt og alle som prøver å skape en bedre ‘spilleplan’. Fiat penger styr og så videre… Løsning er kanskje at partier lær seg å tjene penger gjennom business der folket er kunden. Det er ikke noe eiende i politikk helt naturlig og det er et ytterligere problem men det er bare å tenke til litt så… Informasjonsteknologi gir muligheter og vi kan endre dagens spilleplan. Se bare steigan.no. Men tjene penger er nøkkelordet… ‘Fight fire with fire?’ :slight_smile:

  4. Løsningen er en ny demokratimodell med utgangspunkt i menneskeatferd! Som jeg skriver et annet sted i dag:

    “Skal ein vere heilt kynisk, så er det slik at for meg som er 54 år, kjem det truleg ikkje til å bli noko stort problem. Det tar såpass lang tid og går så gradvis at vi ikkje merkar det direkte på kroppen. Og slik trur eg dessverre mange tenker, seier Berntsen.”… og Bongard: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02002918/08-02-2018#t=1h55m20s

    "– Kva gjer du for å redusere utsleppet ditt?

    – Eg reddar ikkje verda åleine, men prøver å oppføre meg slik at eg er i nedre del av forbruksskalaen. Eg køyrer elbil, syklar til jobben og fyrer med ved. Eg er derimot ikkje vegetarianar, men det burde eg sikkert ha vore, svarar Berntsen."

    FIVH-strategi, at mennesker kan bli snille. Vås! Tvert imot advarer Bongard i boka “Det biologiske mennesket” om at en asketisk livsstil kan trigge andre grupper til motstrategien “ekstremsløsing”, noe man allerede ser tendenser til. Mennesker foretar alltid strategivalg ut fra hva som gir mest oppmerksomhet ut fra kontekst, og konkurransen for oppmerksomhet, med formål å fremme egne gener, har aldri vært hardere. Dette lover ikke godt!

    Ps! Bongard fikk ikke klimamidler til forskningsprosjektet sitt. At det skulle nytte å fortelle politikerne hva de bør gjøre, er rosadrømmer. Vi må stryke den gamle formelen kapitalisme+vekst=demokrati. Nei, kapitalisme+vekst=katastrofe. Eller som Pål Steigan sier det:

    “Jeg synes disse innvendingene er stimulerende, og jeg avviser dem ikke. Det er ikke gitt at menneskeheten finner de løsningene jeg håper på. Men skal det finnes noen løsninger ut over Mad Max 2.0, så må det gå i den retninga jeg antyder. Det er ei bok jeg nettopp har lest som heter «Det biologiske mennesket» av Terje Bongard og Eivin Røskaft, som tar opp hvilke evolusjonsmessige forutsetninger vi har/evt. ikke har, for å utvikle et økologisk samfunn. (Det er jo aldri gjort tidligere.) Jeg synes de gir noen gode svar på noe av det du tar opp, og det passer ikke så dårlig inn i K5.0-modellen.”

    Selv leste jeg boka til Bongard med det samme den kom ut, og har nå lest den tre ganger. Den bør imidlertid utgis i en fornyet og oppdatert praktutgave mellom stive permer. Slik at vi kan gi enhver ny (og gammel) politiker og forsker et flott eksemplar, for at de skal kunne se arbeidet sitt i en litt større sammenheng.

    Kan ikke forskning.no sørge for dette her?

    Selv tror jeg ikke jordkloden er noe unikt eksperiment. Slik jeg ser det er årsaken til at vi ikke finner intelligent liv der ute nettopp det at andre sivilisasjoner har fulgt vår bane, hvor de blomstrer opp et øyeblikk, for så å utslette seg selv. Handikapprinsippet, som boka til Bongard tar utgangspunkt i for å forklare menneskeatferd, er jo universelt, og andre sivilisasjoner i andre deler av universet vil derfor være underlagt de samme destruktive atferdsmønstrene som oss.

    Kanskje er vi den første sivilisasjon i universets historie som har forstått disse kreftene, og Bongard er kanskje den første intelligente skapning som har tenkt ut en modell for hvordan å hanskes med dem. Forskningsrådet sviktet således ikke kun Bongard da de ikke fant midler til MEDOSS, men alt intelligent liv i universet. Kunne vi nå klare å få bukt med oss selv og vår destruktive menneskeatferd, bør vi se det som vårt ansvar å eksportere denne kunnskapen/modellen til andre nåværende og kommende sivilisasjoner. Hawking mente det er vårt ansvar å erobre verdensrommet, for å sikre vår arts overlevelse. Selv mener jeg hovedhensikten bør være å spre boka til Bongard og demokratimodellen hans.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere