Nederlands utenriksminister måtte gå av på grunn av løgn om Russland og Putin

0
Nederlands utenriksminister Halbe Zijlstra måtte gå av fordi han hadde løyet om Russland og Putin.

Under valgkampen i 2016 hevdet den nederlandske utenriksministeren Halbe Zijlstra at han hadde vært tilstede i Vladimir Putins datsja i 2006 der Putin angivelig skulle ha sagt at han ønsket å skape et «Stor-Russland».

Overfor et lydhørt publikum holdt han en engasjert tale der han fortalte at han hadde sittet bakerst i rommet mens Putin snakket, men at han tydelig kunne høre hva den russiske presidenten sa. Og det gikk angivelig ut på at Putin vil skape et Stor-Russland. «Han sa at dette inkluderer Russland, Hvite-Russland, Ukraina, de baltiske statene, og, vel. Kasakhstan ville også være «fint å ha».» (Man kan se videoen her.)

Denne fortellinga fra en utenriksminister i et NATO-land har utvilsomt bidratt til å bygge opp «russerfrykten» og vært en del av det bakteppet som har gjort det lettere for krigshisserne å trappe opp militært mot Russland.

Problemet er at hele fortellinga var en løgn. Det måtte Zijlstra innrømme overfor det nederlandske parlamentet 12. februar 2018, og dermed måtte han også ta sin hatt og gå som utenriksminister.

Innrømmelsen og løgnen førte til at det ble reist mistillitsforslag mot statsminister Mark Rutte i Nederland. Hans regjering overlevde avstemninga, men den har fått en alvorlig knekk i troverdigheten. Og Rutte gjorde ingen god figur da han prøvde å bagatellisere det hele med å si at «det var en stor feil» men at «å lyve er ingen dødssynd».

For om det ikke er en dødssynd i bibelsk forstand, så er det å spre løgner som kan bidra til å utløse krig på oppdiktet grunnlag en forbrytelse etter folkeretten.

Og Zijlstra er ikke alene. Den tidligere polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski gjorde noe tilsvarende i 2014 da han påsto at han hadde overhørt en samtale mellom daværende statsminister Donald Tusk i Polen og Russlands president, der Putin angivelig skulle ha foreslått for Tusk å dele Ukraina mellom Polen og Russland.

Dette ble den gangen slått stort opp i vestlig presse.

Etterpå måtte Sikorski innrømme at han ikke hadde hørt noe sånt og at han han ikke hadde vært til stede på det møtet og at det hele «var en spøk».

Men også den løgnen ble brukt til å bygge opp fortellingen om det «grådige, revansjistiske Russland» som står klart til «å erobre naboland». Og den fortellingen tror mange europeere på,nok til at de lar sine ledere trappe opp til en mulig krig mot Russland.

Den franske utenriksministeren Jean-Yves Le Drian har antydet at Russland er medansvarlig for påståtte gassangrep i Syria. Og USAs Rex Tillerson var også på det sporet. Men den franske presidenten Emmanuel Macron måtte innrømme at det ikke en gang finnes bevis på at kjemiske våpen er brukt.

Og så måtte USAs forsvarsminister Jim «Mad dog» Mattis gå ut og slå fast at «USA ikke har noe bevis for at Syrias regjering har brukt saringass mot sin egen befolkning».

Men det var jo nettopp en slik påstand om bruk av gass i Khan Sheikhoun som ble brukt til å rettferdiggjøre Donald Trumps missilangrep på en flybase i Syria. Og da visste jo USAs etterretningstjenester at det var løgn da påstanden ble framsatt. Dermed ser man at slike løgner kan få direkte dødelige konsekvenser, og at de kan bidra til å utløse storkrig.

Det er i dette perspektivet vi må vurdere Halbe Zijlstras løgner. De er en del av det store propagandabildet som krigspartiet systematisk har bygd opp, særlig fra 2014, og som legger de politiske og psykologiske forutsetningene i Europas befolkning for en krig mot Russland, en krig som i så fall ville lege store deler av Europa øde.

Norske politikere og de fleste norske medier har også båret ved til dette bålet, og om de ikke er blitt tatt med buksene så til de grader nede rundt anklene som Halbe Zijlstra, så er de på samme lag.

Forrige artikkelGrønn blackout i Tyskland
Neste artikkelOm skravleklassen og “kulturelle kapitalister”
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).