– EU-kommisjonen vil ta makt over gassrørledninger til utlandet

0

Nye EU-regler kan gi EU-kommisjonen myndighet over gassrørledninger fra utlandet – og i neste omgang el-kabler, advarer dansk jusprofessor. Utviklingen av EUs energiunion vekker uro også i vårt naboland Danmark. Dette skriver ABC Nyheter, som fortsetter:

«– Vil vi overlate til EU-kommisjonen i framtida å forhandle om Danmarks muligheter til å bli koblet til land utenfor EU?

Spørsmålet kommer fra professor Bent Ole Gram Mortensen ved Juridisk Institut, Syddansk Universitet, på det danske nettstedet Altinget tirsdag.

Han påpeker at naturgass står stadig høyere på dagsorden i EU fordi importbehovet er økende.

Lykkes det EU-kommisjonen å få endret naturgassdirektivet, kan man nok forvente at tilsvarende endringer vil komme også for overføring av elkraft til og fra land utenom EU, skriver Gram Mortensen.

Også her er Norge et aktuelt land som blir involvert i det nye lovverket hvis Stortinget sier ja til EUs energiunion, inkludert energibyrået ACER.»

Dette har grunnplanet i norsk fagbevegelse forstått, derfor pågår det et grasrotopprør mot Acer. 15. februar 2018 var det protester mange steder i Norge, og det var fagbevegelsen som gikk i spissen. Det er blitt kalt et arbeideropprør mot det største ranet i vår tid.

FRi Fagbevegelse har en reportasje med bilder fra mange av disse demonstrasjonene, og de viser nettopp dette at her er det grunnplanet i fagbevegelsen som aksjonerer med fagforeningsfaner og lokale opprop.

Fellesforbundet Avdeling 5 har fattet et enstemmig vedtak der det heter:
«Nei til EUs tredje energimarkedspakke – Nei til ACER.
Fellesforbundets avdeling 5 oppfordrer Stortinget, opsjonen og Arbeiderpartiet å si nei til EUs tredje energimarkedspakke og nei til ACER.

Vi frykter at et dynamisk EU vil få gradvis mer kontroll over hvor og hvordan norske kraftressurser skal utnyttes. Full integrering i EUs energimarkedspakke vil gradvis frata Norge sin suverenitet over energimarkedet.

Norge skal ikke overføre sin nasjonale bestemmelsesrett over våre energi- og gasskraftressurser til et nyopprettet EU organ som heter ACER.»

27. februar 2018 blir det fanemarkering for bruk av veto mot Acer foran Stortinget. En rekke ordførere fra industristeder fra Farsund i sør til Sogn og Fjordane, til Sunnmøre, til Rana i nord sier klart ifra. LO i Oslo, Stavanger, Trondheim, Indre Hardanger, Ytre Sogn, Dalane og flere kommer. Industri Energi, NNN, Fagforbundet, El og IT forbundet og flere kommer.

Dette er et arbeideropprør i distriktene, som Eva Nordlund skriver i Nationen.

I et forsøk på å avspore debatten og spille dette arbeideropprøret over sidelinja, har Aps strortingsgruppe, under ledelse av mangemillionær og erkeglobalist Espen Barth Eide stilt sju såkalte «krav» til EUs tredje energipakke. Som Eva Nordlund skriver:

«Når Aps «krav» står i anførselstegn her, er det fordi at noen av kravene er overflødige fordi de ikke angår saken. Andre krav er meningsløse i den forstand at det er EU – nå eller siden – som vil avgjøre om kravene innfris, uansett hvilke svar Ap får nå. Professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Eivind Smith, sier det treffende til Klassekampen: «Korleis EU-samarbeidet på energiområdet utvikler seg til neste år eller i 2025, det kan ikkje Solberg-regjeringa gjøre noko med. Det er så enkelt som det.» Ingen kan vite om Acer for eksempel kan komme til å pålegge land å styrke overføringskapasiteten, altså bygge nye utenlandskabler.»

Vedtar Stortinget tilslutning til Acer, er det EU-kommisjonen som tar kontrollen, uansett hva Ap måtte stille av «krav» i dag.

 

 

Forrige artikkelDet skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar 2014.
Neste artikkelEn lenge hemmeligholdt rapport om USAs biologiske krigføring i Nord-Korea
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).