Viktig møte i Varberg

1

27. januar 2018 avholdt den svenske avisa Proletären konferanse og festmøte i den svenske byen Varberg. Møtet markerte overgangen til en ny versjon av avisa på papir og nett. Over 250 deltakere, i stor grad fra Vest-Sverige, hadde tatt turen til møtet. Proletären eies av Kommunistiska partiet, og møtet ble derfor også en start på partiets valgkamp i det svenske kommunevalget.

Undertegnede var invitert til å tale sammen med den svenske journalisten og samfunnsdebattanten Kajsa Ekis Ekman og Proletärens sjefredaktør Jenny Tedjeza.

På møtet var også representanter fra den danske avisa Arbejderen. Det som var en gjennomgangsmelodi på møtet var kampen mot de kapitalistiske mediene og deres politiske og ideologiske hegemoni, og det som var morsomt å legge merke til er at både Proletären og Arbejderen har lagt bort den dogmatiske skrivestilen samtidig som de har bevart – og styrket – orienteringa mot arbeiderklassen. Det arbeides med å skape god, samfunnskritisk journalistikk i et språk og med et temavalg som folk både kan forstå og kjenne seg igjen i.

Jeg var blitt bedt om å snakke om utviklinga av steigan.no, og da passet det jo godt at det var akkurat i Varberg i 2014 at jeg første gang presenterte planene for et skandinavisk publikum på Lasse Didings Hotell Gästis. Fra Norge kom også Sindre Mørk og Julien Kaseya Ciakudia som dekket møtet for MDtv.

Vi kommer tilbake med flere inntrykk fra møtet, også på video.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. I relasjon til dette viktige møtet vil jeg gjerne referere til en viktig diskusjonstråd jeg hadde med humanetolog Terje Bongard i går, omkring begrepet samfunnslønn:

    Bongard:

    Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk.

    Holmstad:

    Tro hvorfor Bongard foretrekker begrepet “samfunnslønn”? Er det fordi borgerlønn henspiller til borgerskapet? Noen som har formeninger om dette?

    Når det gjelder samfunnslønnen har jeg her misforstått grundig, var sikker på at denne skulle fordeles med utgangspunkt i økosystemtjenestene. Samfunnslønnen skal jo også bestemmes demokratisk, men hva skal den ta utgangspunkt i da? Skal denne være så stor vi ønsker, men så skal vi regulere forbruk ut fra hvor stor belastning forskjellige typer forbruk har? Slik at man kan bruke så mye man ønsker på f.eks. thaimassasje, som jeg antar har et ekstremt lite økologisk fotavtrykk, mens f.eks. en flytur til Maldivene koster 10 årslønner?

    Takknemlig for synspunkter som bedre kan hjelpe meg til å forstå Bongards løsninger.

    Bongard:

    Ja, samfunnslønn brukes av venstresida, men er OK for høyresida også. Dermed færre muligheter for å produsere unødige uenigheter… og ja, samfunnslønna har sin basis slik du skisserer. Formuleringen din øverst var for direkte, og kunne misforstås: Fordel økosystemtjenestene demokratisk. Men veien å gå er slik du beskriver: Prissett dem ut fra samfunnslønna.

    Holmstad:

    Da var jeg ikke på villspor allikevel, bare at man bør vektlegge sterkere prissettingen av økosystemtjenestene. Dette blir slik Nathan Lewis skisserer det i sin øko-tekniske sivilisasjon:

    “Instead of “things” — giant houses, our big suburban backyards, multiple automobiles, pools, vacation houses, boats, etc. — we are more interested in “experiences.””

    En herlig verden hvor man kan velte seg i thaimassasje og slipper å misunne naboen for hans nye porsche eller høre på skrytet over hvor deilig de hadde det på luksushotellet på Maldivene. Eller i det minste vite at de måtte ofre 20 år med vidunderlige erfaringer for en slik meningsløs tur.

    Ellers bør kanskje lærdommen være at man benytter borgerlønn hvis man diskuterer med noen fra høyresida, da dette begrepet henspiller til Høyres selveierdemokrati.

    Personlig har jeg dog ikke mye til overs for Høyres selveierdemokrati etter å ha blitt skviset ut av familiebedriften hvor jeg har slitt vettet av meg, av en overt-narsissist, som nettopp velter seg i og har hele sitt selvbilde knyttet opp mot sitt gigantiske hus, hyttepalass, luksusbiler og luksuriøse utenlandsreiser.

    Bongards selveierdemokrati ville beskyttet meg fra å bli fornedret på denne måten, og at personer med karakteravvik uten evne til å legge noen som helst slags restriksjoner på seg selv, kan få herje fritt og rive i filler familier, bedrifter og selve samfunnslimet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere