Kirka og Libya-bombinga

2
Havnebyen Sirte før og etter NATOs "frigjøring"

Av Øyvind Andresen og Ingjerd Skagestad.

I jula prekes det om fred på jord fra prekestoler i alle kirkesogn. Det er umulig å ta dette på alvor før Den norske kirke tar et oppgjør med sin støtte til bombinga av Libya i 2011.

Libya er i dag et lovløst land med flere konkurrerende regjeringer. Islamister fra IS og al Qaida styrer store deler av landet. Den kristne minoriteten er nærmest utsletta. Landet er samtidig verdens største slavemarked. Menneskesmuglere utnytter flyktninger som vil nå Europa.  Flyktninger og migranter som er stranda i Libya, blir utsatt for tortur og overgrep i interneringsleirer. Det hevder Amnesty International i en ny rapport.

Norge må ta sitt ansvar for disse tilstandene. I løpet av fire måneder i 2011 slapp seks norske F-16-fly i alt 588 bomber over Libya. NATOs og Norges bombetokter førte til slutt til at Libyas statsoverhode Gaddafi ble slakta ned av en mobb med jihadister.  Krigen ødela et av Afrikas mer velfungerende land, og hele krigen må sies å ha vært en forbrytelse mot menneskeheten. Bombinga hindra også et fredsinitiativ fra Den afrikanske union.

Den norske kirkes øverste leder, biskop Helga Haugland Byfuglien, uttalte i 2011 at «kirken har full tillit til at regjeringen har gjort en riktig vurdering i å sende norske kampfly til Libya». Flere har prøvd å få kirka til å be om tilgivelse. I et brev datert 8/6 2015 har Byfuglien ingenting å beklage på vegne av kirka.

Det var helt unødvendig å stille seg bak bombinga av Libya i 2011. Kirka kunne ha motarbeida krigen slik daværende biskop i Oslo,  Gunnar Stålsett,  talte mot norsk deltakelse av invasjonen av Irak  i 2003: «Ikke krig i vårt navn!» Men nå var det motsatt: Krigen skjedde også i kirkas navn.

Bombinga av Libya er et nasjonalt traume. Med få unntak hadde krigen støtte fra de politiske partiene, bistandsorganisasjoner, mediene  – og altså kirka. Det er på tida at kirka går i spissen for å be om unnskyldning.

Øyvind Andresen og Ingjerd Skagestad

 

Først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Det er vel slik at kirken driver med sinnelagsetikk og ikke med konsekvensetikk?
    Da er det den gode intensjon som teller og ikke resultatet.

    Krefter i den norske kirke ønsker feks å legge ned norsk jordbruk slik at fattige land forhåpentligvis skal kunne øke sin eksport av jordbruksprodukter til Norge (og det altså i en verden hvor folketallet kan være på vei mot så mye som 11 milliarder mennesker sammen med klimaendringer, tap av matjord og gryende fosfatmangel).

  2. Biskopene har nok her tatt en Lorentzen:

    “Lorentzen viser nettopp den egenskapen som er viktigere enn noe annet i omgang med mennesker: Fortsett å stå oppreist, hold på statusen, uansett. I hele menneskets evolusjonshistorie har denne strategien virket, og den virker ennå.” - Terje Bongard

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere