Protester i Iran – USA ønsker regimeskifte

5
Protester i Mashad i desember 2017 (skjermdump)

Iran avslutter 2017 med de største gatedemonstrasjonene siden 2009. Protestene har foregått i minst et dusin byer og foruten Teheran har det vært demonstrasjoner i Esfahan, Qom, Qzvin, Sari, Kermanshah, Ahvaz, Hamedan, Mashad, Rasht, Shahrud, Nowshahr og Kashmar. Samtidig sier USAs utenriksminister Rex Tillerson at USA «støtter de kreftene i Iran som ønsker en fredelig endring av regjeringa i Iran».

Som svar på et spørsmål i utenrikskomiteen i Representantenes hus sa Tillerson:

“Our policy towards Iran is to push back on [its regional] hegemony, contain their ability to develop, obviously, nuclear weapons and to work towards support of those elements inside of Iran that would lead to a peaceful transition of that government.”

Mer tydelig kan det knapt sies at USA arbeider for å styrte regjeringa i Iran og at dette har med regional makt og kontroll å gjøre. USA har ingen bekymringer for demokratiske rettigheter, det har landet demonstrert så mange ganger, og i regionen er det nok å nevne støtten til hodekapperregimet i Riyadh og Israels brutale undertrykking av palestinerne.
Israel og Saudi-Arabia har lenge arbeidet for å få USA med på en krig mot Iran. Foreløpig har det som kjent ikke lykkes. Men det betyr ikke at prosjektet er oppgitt.
Uttalelsene om protestene i Iran inneholder et hint om dette. Pressesekretær for US State Department Sarah Sanders tvitret 29. desember 2017:
Reports of peaceful protests by Iranian citizens fed up with the regime’s corruption and its squandering of the nation’s wealth to fund terrorism abroad. The Iranian government should respect their people’s rights including their right to express themselves. The world is watching.

Den siste setningen er klassisk hyllevare for alle fargerevolusjoner. Det pleier å være opplegg for å provosere fram gatekamper som igjen utløser maktbruk mot demonstranter som igjen kan brukes til å utnevne «månedens Hitler» for så å ha et påskudd for intervensjon. Denne sangen er spilt så mange ganger nå, at folk må være i stand til å kjenne igjen melodien.

Og når John McCain følger opp med denne uttalelsen på Twitter, vet vi omtrent hvor landet ligger:

For too long, the Iranian people have been oppressed by their government, which cares more about sowing instability abroad than its own citizens. The U.S. stands with the brave protesters who yearn for freedom, peace, and an end to corruption in Iran.

Det betyr imidlertid ikke at det ikke finnes svært reelle og aktverdige grunner til å protestere i Iran. Landet er et religiøst diktatur. Vi har kalt systemet mullahkapitalisme. Presteskapet er ikke bare politiske og religiøse ledere, det er også de som gjennom svært korrupte systemer kontrollerer og profitterer økonomisk.

Massemøte i Esfahan i 2004 da levningene etter falne i krigen mot Irak ble tatt i mot.

De langvarige sanksjonene mot landet har skapt knapphet på mange viktige varer og påført landet store økonomiske problemer. Dette har igjen skapt en høyst forståelig misnøye. Og det har da også vært hensikten med sanksjonene. Folket skal lide slik at de vender seg mot regimet.

Irans omfattende deltakelse i krigen mot jihadistene og deres bakmenn i Syria har ført til betydelige seire. Men den har også kostet dyrt, både i tap av egne soldater og i form av krigskostnader.

Dette er da også et poeng som brukes i demonstrasjonene. Det protesteres mot at regjeringa bruker penger på krig i utlandet i stedet for å bruke dem på å løse folks økonomiske problemer i Iran. Ungdomsarbeidsløsheten i Iran er på rundt 30%, og sjøl om utdanningsnivået er høyt, går ofte studenter rett ut i arbeidsløshet etter endte studier.

I 2015 falt Irans BNP med 2%, og det var merkbart for landets husholdninger. Lettelsen i sanksjonene har imidlertid ført til ny vekst i 2016 og 2017. Verdensbanken skriver at veksten i 2016 var på hele 7,4%.

Fattigdommen er også redusert ifølge Verdensbanken fra 13,1% i 2009 til 8,1% i 2013. Reformer har kommet de fattigste 40% til gode, men siden det totale forbruket ikke har utviklet seg, må det bety at andre deler av befolkninga, og da særlig middelklassen, ikke har opplevd en tilsvarende utvikling.

New York Times antyder noe om klassegrunnlaget for protestene i Teheran når avisa skriver:

«In the capital, where middle-class Iranians tend to set the tone, many residents strongly disapprove of some of Iran’s leaders and have been hurt by the bad economy.»

Verdensbanken regner med en fortsatt vekst i Irans økonomi på rundt 4% – forutsatt at lettelsene i sanksjonene fortsetter. Blir det nye sanksjoner, kan veksten stoppe opp og bli erstattet av ny krise. Og USA ønsker tydeligvis å gjeninnføre sanksjoner.

Israelsk presse har forhåpningsfullt begynt å skrive om «Persisk vår» og om å «styrte regimet».

Uansett de høyst reelle grunnene til å protestere i Iran, både mot korrupsjon, diktatur, massearbeidsløshet og vanstyre, er det vanskelig å ikke lese begivenhetene inn i det store spillet om makt i regionen. USA, Israel og Saudi-Arabia gjør sitt ytterste for å destabilisere Iran og ikke minst etter sine nederlag i Syria, er de sultne på hevn over Iran.

Solnedgang over byen Yazd i Iran
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. magnarhu says:

    Regimet har meldt at to demonstranter er skutt av andre enn politiet og at utenlandske agenter var inne i bildet. Lite konkret og pålitelig enda. Men den svært raske reaksjonen fra USA er mistenkelig. Dessuten melder Dagladet at demonstranter har deltatt med slagord mot Hizbollah. Hvorfor i all verden skulle de det?

  2. baluba says:

    Africom fungerer visst også? Mange såkalte “protester” i flere afrikanske land. Soros må gni seg i hendene? Pressen er som vanlig naiv og ensidig. Man forsøker å hausse opp tallene.

  3. SHO says:

    USA sier at de håper på en fredlig endring av regjeringen i Iran.
    Er det noen som tror på at noe slikt som dette er mulig etter å ha sett regimeskiftene i Afghanistan, Irak og Libya samt det mislykte forsøket på regimeskifte i Syria? Det har utartet seg til blodbad alle steder. Regimeskifte i Tunisa har derimot fungert som det eneste stedet. Regimeskifte i Egypt fungerte også i sin tid, men det muslimske brorskapet vant valget i Egypt og har senere blitt avsatt gjennom et kupp (og dette kupp skjedde uten vestlige protester). Med en slik historikk som bakgrunn bør opprørere gå i tenkeboksen før de iverksetter et opprør selv om opprørerne skulle ha støtte fra visse stormakter.

  4. magnarhu says:

    “For da protestene brøt ut i byen Mashhad på torsdag, var det først som en reaksjon på en varslet prisstigning på dagligvarer og bensin.
    Så skiftet demonstrasjonene karakter.
    «Død over Rouhani», ropte demonstrantene først, før de rettet sinnet sitt mot Irans øverste religiøse leder, ayatolla Khamenei. Lørdag viste flere innslag på sosiale medier folk som ropte «død over Khamenei», «død over diktatoren» eller «skam over Khamenei».” Sitat fra Dagbladet. Og altså slagord mot Hizbollah. Dette virker jo kke som opprør mot prisstigning, selv om det kan være et element. Og vi kjenner metoden fra før: Hemmelige agenter lager sosiale opprør, drar med seg andre som blir bearbeidet av flere hemmelige agenter. Og til slutt for en til opprør som blir slått ned. Og som så brukes som unnskyldning for innblanding. Dette ble blant annet prøvd i Libanon! Og det var jo noe lignende som ble gjennomført i Ukraina! Dette smaker sterkt av plan for regimeendring i Iran.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere

Historisk kommentararkiv

5 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.