Kapitalen av Karl Marx 150 år

Det er i dag 150 år siden utgivelsen av Karl Marx’ hovedverk, Kapitalen – kritikk av den politiske økonomien, første bok.

Kapitalen er blitt stående som et av de mest innflytelsesrike verkene i moderne tid. Karl Marx argumenterer for at kapitalismen vil forårsake et stadig økende skille i velstand og velferd, men der undertrykkelsen i slavesamfunnet og føydalsamfunnet er åpenbar, er den i det kapitalistiske samfunnet skjult. Marx viser at kapitalismens indre drivkrefter også undergraver dens egen eksistens og skaper de forutsetningene som gjør at den kan avskaffes og erstattes med et klasseløst, kommunistisk samfunn.

Som det heter i vaskeseddelen til forlaget Oktobers utgivelse av boka:

Politiske tenkere før Marx anså de økonomiske lovene for å ha samme status som naturlover. Marx hevdet også at den økonomiske utviklingen tok form av en lovmessig prosess, men han viste hvordan disse lovene var historisk oppstått og formet, altså skapt av mennesker, som også vil være i stand til å skape dem annerledes.

“Kapitalen” fikk raskt en leserkrets blant lederne i de sosialdemokratiske partiene, særlig i Russland og Tyskland. Verket som Friedrich Engels kalte arbeiderklassens bibel har beholdt sin status som en uunnværlig klassiker.

Den norske oversettelsen og utgivelsen av Kapitalen første bok (1983) ble gjort mulig gjennom en storstilt innsamlingakampanje i regi av AKP (m-l), og oversettelsen ble utført av Erling Kielland, Stein Rafoss med flere.

 

  22 kommentarer til “Kapitalen av Karl Marx 150 år

  1. 14. september 2017 klokka 08:19

    Dette er noe jeg har tenkt på en stund, men vet ikke om tanken er helt bak mål: Noen burde satt seg fore å skrive et nytt kommunistisk manifest, inspirert av det gamle, men oppdatert for den nye tid. Manifestet står seg godt i dag også, og er fremdeles aktuelt i sin kritikk av kapitalismen, men hvor mye mere av kapitalismens heslige ansikt har ikke blitt avdekket siden den gang………..

    • Pål Steigan
      14. september 2017 klokka 10:06

      Dette var faktisk noe Henning Mankell og jeg diskuterte seriøst bare et års tid før han døde. Han så på den siste delen av boka mi, Sammenbruddet, den om Kommunisme 5.0, som en skisse til noe sånt og ville at vi to skulle prøve å skrive dette i kortform med samme sterke retoriske kraft som i Manifestet. Dessverre ble han for sjuk til at vi kunne komme videre med det, og så døde han bare to uker etter at vi hadde lagt palner for framtida til steigan.no

      • Erik P
        14. september 2017 klokka 12:31

        Er det slik at denne utgaven omfatter alle 3 bind, eller er det bare en nyutgivelse av første bind, som Oktober i sin tid utga i noe kritisert form?

        Jeg har siden 1970-tallet hatt de tre bind utgitt i heftet utgave av enten Mot Dag (det VIRKELIGE Mot Dag, Steigan! 🙂 ) eller NKP’s forlag, den har også blitt utsatt for kritikk, og preget av noe gammelmodig språk.

        • Pål Steigan
          14. september 2017 klokka 19:59

          Oktober-utgaven er første bok. Jeg begynte mine Kapitalen-studier med Mot Dag-utgaven. Den hadde ikke bare et dårlig språk, men det var mange direkte feil i den og utelatelser. Et løft den gangen, men ikke bra nok, dessverre.

  2. Johnny
    14. september 2017 klokka 08:32

    Abby Martin intervjuer Dr. Richard Wolff. (En enkel forklaring på hva marxisme er)

    https://www.youtube.com/watch?v=6P97r9Ci5Kg

  3. Anders Ericson
    14. september 2017 klokka 08:49
  4. 14. september 2017 klokka 09:52

    “Politiske tenkere før Marx anså de økonomiske lovene for å ha samme status som naturlover. Marx hevdet også at den økonomiske utviklingen tok form av en lovmessig prosess, men han viste hvordan disse lovene var historisk oppstått og formet, altså skapt av mennesker, som også vil være i stand til å skape dem annerledes.”

    Sannsynligvis er årsaken til at vi ikke har funnet intelligent liv i universet at alle høyere sivilisasjoner til nå har utviklet kapitalisme, glimtet et øyeblikk, for så å utslette seg selv. Imidlertid har vi med oppdagelsen av anarkoparlamentarismen en unik mulighet til å bli vår galakses første positive unntak!

    https://steigan.no/2017/09/10/mot-dag-tv-pal-steigan-og-arild-ronsen-om-valget-2017/#comment-53436

  5. AnneBrit
    14. september 2017 klokka 10:19

    En ting er helt sikkert, kapital-makta har lest og tatt Marx alvorlig hele tiden. Det oppdaget jeg da jeg desperat søkte innsikt i samfunnsøkonomi etter våset på NTNU. Derfor har de hele tiden prøvd å ligge foran oss i løypa, slik at de er sikre på at vi går i den retningen de vil. De kjenner sin dialektikk eller hva det nå heter.
    “Mitt folk forgår av mangel på kunnskap” sa Jesus, og det gjelder også her.

  6. SH
    14. september 2017 klokka 11:03

    Er Das Kapital fremdeles en rykende aktuell bok? Er Das Kapital fremdeles venstresidens bibel? Eller er det på tide med en oppgradering av verket etter 150 år, det har jo skjedd utrolig store forandringer i løpet av de siste 150 år. Og hvor mange marxister har egentlig lest bind 2 og bind 3 av Kapitalen? Er det ikke slik at bind 3 best beskriver dagens kapitalisme?

    • Erik P
      14. september 2017 klokka 12:28

      Det er vel slik at av klassikerne er det Lenin som best beskriver dagens kapitalisme, med sin beskrivelse av imperialismen som kapitalismens siste, utdøende stadium. Vi kan jo daglig bevitne hvor rett de gamle hadde, og samtidig se hvor store optimister de var.
      Kapitalismen kommer til å fortsette uendelig om ingen knuser den, kontrarevolusjonene i sovjetunionen og Kina er jo det beste bevis på det.
      Problemet for sosialistene er aberrasjonen med Kina og Sovjet, hvor en sosialistisk bevegelse seiret i de mest tilbakeliggende av industrialiserte land (Kina nærmest u-industrialisert), hvor innføring av et blodig diktatur ble nødvendig for å holde bondemasser i sjakk. For med diktatorisk “sosialisme” (begrepet er et oxymoron!) følger helt uavvendlig Stalin og den blodige Mao med på frakkeskjøtene. Historien viser at de som levde i disse statene ikke ønsker en tilbakevending til den “sosialisme” de kjente på kroppen.

      Å gjenta fortidens fadeser fører ingen steds hen, å gjenreise den sosialistiske bevegelsen kommer til å ta tid, og peker langt ut over den tilmålte tid vi har igjen som er interesserte og som har opplevd og husker noe av feil som er gjort.

      • ⒶF
        14. september 2017 klokka 14:14

        Det stemmer. Det heter jo at kun idioter lærer av sine feil – de smarte lærer av andres. Men da må man noen ganger kjenne historien lenger tilbake enn man selv kan huske. (Det vil vel si ca 15 minutter i dagens mobildigitale informasjonskaskader.)

  7. Birgitta
    14. september 2017 klokka 14:55

    Marxismen viker på meg som en forlengelse av ‘profeti’ tradisjonen.
    Man skal liksom vitenskapelig sette opp en tese og ‘spå’ at denne tesen skjer…
    Jeg tror i det 21 århundre trenger vi noe nytt som tar tak i den virkelighet folk lever i og de problemene vi ser rundt oss !!

  8. Øystein
    14. september 2017 klokka 22:42

    Jeg vil bare påpeke at vi de siste 1000 årene ikke har hatt kapitalisme, slik den er ment, altså der penger ikke minster sin verdi (som den gjør med renter og fraksjonsreservesystemet), at det ikke finnes en sentralbank (som var Marx’ 5 punkt), at staten ikke bestemmer over eller favoriserer visse bransjer, næringer eller selskaper (som nå gjøres i stort mon), at staten ikke regulerer markedet, at dårlige selskaper går konkurs (ikke redningspakker, som til banker), konsernmodellen er ulovlig og aksjer skal være privateid (ikke eid av fond eller andre selskaper). Vi har i dag en form for monetær monopolistisk fascisme.
    Kommunism vil ikke løse noe som helst, da de som sitter i posisjoner ALLTID vil forsvare og utnytte den, samt gjøre karriere i systemet, og staten vil bli et totalitært styresett, da systemet automatisk vil beskytte seg selv.
    Mennesker generelt er både kortsiktige, arrogante, egoistiske, ubeleste, uanalytiske, grådige og kyniske, og dette vil – uansett politisk system – bli fordel de maktkåte og psykopatisk

  9. 15. september 2017 klokka 07:18

    “da systemet automatisk vil beskytte seg selv.”

    Innenfor anarkoparlamentarismen vil vi alle kunne si som Napoleon: “Staten, det er jeg det”. Dette grunnet at staten vil oppløses i allmenningheten.

    Kapitalismen oppstod på den engelske landsbygda på 1700-tallet, så det er KUN de siste 300 år vi har hatt kapitalisme:

    “Capitalist markets

    It wasn’t until hundreds of years after Marco Polo’s travels that the dramatic transformation of the system of production began—and in a curious place. Wood demonstrates that the capitalist “laws of motion” did not emerge in urban commercial centers, as is normally supposed, but in the countryside. Specifically, the English countryside. English landholding was inordinately concentrated, so “an unusually large proportion of land was worked not by peasant-proprietors but by tenants,” as Wood explains. For most of the feudal age, English tenancies were “Freehold leases,” with rents fixed by a legal or customary standard, but by the sixteenth century, a growing number were “Copyhold leases,” auctioned by landlords to the highest bidder, their rental value set at whatever the market would bear. The more competition there was in the market for rental land, the more notice landlords and their surveyors began to take of the “value above the oulde Rentes” that could be extracted through this market. And so England underwent great waves of land enclosure, separating the masses from direct access to the means of their own subsistence.

    At this point, in addition to competing in a market for consumers, tenants were obliged to compete in a market for access to land. In the system emerging out of the particularly English invention of a land-rent market, farmers were subjected to a “systematic need to lower the costs of production in order to prevail in price competition.” Those who failed to compete in this market found themselves dispossessed of all but their own capacity to perform labor, which they flocked to cities to sell, or else to starve.

    This, and not the availability of markets, is the essence of capitalism, the engine motoring in its depths. From this imposition, and thus this dispossession, capitalism sprang to life. Now the masses were at the mercy of a job market to obtain the means to reproduce themselves socially. Now the process of production was systematically subordinated to market imperatives: “competition, accumulation, and profit-maximization, and hence a constant systemic need to develop the productive forces.”

    These imperatives, in turn, give capitalism its ability (and charge it with the necessity) to relentlessly expand in unprecedented ways and degrees. “It can and must,” as Wood insists, “constantly accumulate, constantly search out new markets, constantly impose its imperatives on new territories and new spheres of life, on all human beings and the natural environment.””

    https://thenextsystem.org/markets-in-the-next-system

    Repeterer kjernen i kapitalismen: “Those who failed to compete in this market found themselves dispossessed of all but their own capacity to perform labor, which they flocked to cities to sell, or else to starve.”

    Ikke minst JM Greer har påvist at den engelske feudalbonden hadde det relativt bra, han hadde flere fridager og arbeidet færre timer enn dagens gjennomsnittlige amerikaner. Han hadde sine retter og plikter, nedfelt gjennom eldgamle ritualer. Tradisjoner stod svært sterkt, og var heller ikke noe feudalherren turde å røre ved. Man hadde rett til å samle ved, fiske på bestemte plasser, ha så og så mange dyr, etc. Til gjengjeld var man pliktet til å delta i regulert arbeid ved godset, samt delta i kriger. I England kan man snakke om feudalallmenninger, og der var ikke feudalbonden noen man kunne skalte og valte med som man ville.

    Imidlertid fant man i Sør-Europa rurale allmenninger helt uten feudalherrer. Vanlig var det også med by-allmenninger, og en av disse har overlevd i Tolfa fram til vår tid. Tolfa er slik sett unikt. Derfor må vi løfte fram Tolfa som et nav for de nye allmenninger, da denne byen har et enestående utgangspunkt. Takk og lov befinner Steigan seg der!

    • 15. september 2017 klokka 07:42

      Vi ser da altså at kapitalismen helt fra sin spede begynnelse har parasittert på allmenningene, som langtfra er noen tragedie slik Harding hevdet, men har vært en norm og beskyttende rammer om folks liv i uminnelige tider. Kapitalismen har helt siden sin spede begynnelse på den engelske landsbygda vært et monster som dør hvis det ikke finner flere allmenninger å parasittere på. Nestles sjef mener nå at retten til offentlig drikkevann er uforsvarlig. Snart er hele det menneskelige genom patentert. Agroselskaper kjøper opp store allmenninger i Afrika, fordi de ikke anerkjenner almenningenes eksistensrett, og hevder dette er eiendomsløst land. På 300 år har kapitalismen snart fortært hele jorden: https://www.youtube.com/watch?v=Sqwd_u6HkMo

      • 15. september 2017 klokka 08:00

        Forresten er hele vår lovstruktur bygget opp rundt de amerikanske settlernes ønske om å overta de innfødte amerikanernes allmenninger: http://www.bollier.org/blog/fateful-choice-pilgrims-assign-private-property-rights-land

        Så kapitalismen er i sin kjerne bygget opp rundt et reint hat mot allmenningene, og ønsker å drepe og utslette alle spor av allmenningheten. Nå har vi stats-markeds-duopolet, et tospann som går sammen om å drepe allmenningene og allmenningenes ånd. Derfor må vi DREPE dette monsteret, og utslette det i allmenningheten gjennom anarkoparlamentarismen!!!!

        Nei, jeg må nok bare komme meg ned til Tolfa og ta aktivt del i krigen mot stats/markeds-duopolet. Tolfa, en siste skanse mot kapitalismen. Alle allmenningere, forskans dere i Tolfa og la oss slå tilbake derfra, og gjenerobre Europas allmenninger med Tolfa som vår bastion!

        • 15. september 2017 klokka 09:06

          Vi trenger forresten en helt ny lovstruktur med utgangspunkt i og for allmenningene, istedenfor dagens lov som har sitt opphav i utslettelsen av allmenningene: http://commonslawproject.org/

    • 16. september 2017 klokka 07:47

      I essayet “Dark Age America: The End of the Market Economy“, gir J.M. Greer en god innføring i hva føydalismen gikk ut på i det praktiske liv. Herpå følger utdrag:

      ”Det er så mye forvirring rundt ordet føydalisme at et konkret eksempel trengs. Jeg vil låne en mindre karakter fra en av min barndoms favorittbøker. La meg introdusere deg for Higg, sønn av Snell. Hans navn kunne like gjerne vært Michio, Chung-Wan, Devadatta, Hafiz, Diocles, Bel-Nasir-Apal, eller Mentu-hetep, fordi den føydalismen som utvikles i kjølvannet av samfunnets kollaps er bemerkelsesverdig lik omkring i verden og gjennom tiden, men jeg vil her holde meg til Higg.

      Han var en bonde, en fri bonde, ville han fortalt deg med stolthet, og ikke en simpel undersått. Hans far døde en tid tilbake av hva folk da kalte for “alveslag”. I vår tid har vi forkortet det til slag, og han kom i den beste av sine to ulltunikaer til domssetet for den lokale baronen for å delta i en seremoni som spiller en nøkkelrolle i føydalsystemet.
      Denne er en verbal kontrakt utført i nærvær av vitner: i dette tilfellet baronen, landsbypresten, et par eldre riddere som tjener baronen som rådgivere, og ei gruppe med eldre landsbyboere som husker enhver detalj av lokal sedvanelov med en verbal nøyaktighet felles for lærde analfabeter. Higg plasserer sine hender mellom baronens og repeterer det tradisjonelle løftet for lojalitet, instruert av presten; baronen svarer på likeledes formelt vis, og de to er bundet for livet i et forhold mellom den føydale og føydalherren.

      Hva dette betyr i praksis er alt annet enn vagt. Som baronens mann har Higg en livslang rett til å bo i sin fars hus og benytte hans hage og grisebinge; å dyrke en viss spesifisert andel av landsbyens jord; å fø ei melkeku og dens kalv, en okse, og tolv sauer på landsbyengene; å samle, på fjorten spesifiserte helgensdager, så mye ved han kan bære på sin rygg på en tur fra skogen nord for landsbyen, men kun greiner og falne trær; å fange to dusin voksne kaniner fra boene på sin side av bekken, men strengt forbudt å fange noen nedenfor mølledammen; og, som belønning for en tjeneste hans oldefar en gang utførte for baronens oldefar ved en bjørnejakt, å ta alt som samles opp ved demningen over bekken mellom den første lyden av kirkeklokkene og kveldsklokkene på St. Æthelfriths dag hvert år.

      I bytte mot disse godene, er Higg bundet til et likelydende sett av plikter. Han vil arbeide på baronens åkrer, så vel som på sine egne og hans naboers, i vår- og høstonn; hans sønn vil hjelpe til med å se etter baronens kyr og får så vel som resten av landsbyens dyr; han vil gi tiende av sin avling hvert år som støtte til landsbykirken; han vil understøtte baronen med ubetalt arbeid på åkrene eller med den store steinen de reiser ved siden av den gamle herskapsboligen, i tre uker hvert år.

      Hvis baronen går til krig, samme om det er et raid på et annet baroni eller som et svar på en sammenkalling av den halvt mytiske skapningen, kongen, i den fjerntliggende byen London, vil Higg ta på seg sin lærvest og en gammel jernhjelm, ta en kraftig kniv og lauvingskniven han vanligvis benytter til å samle ved disse fjorten helgendagene, og følge baronen på slagmarkene i opptil førti dager.

      Ingen av disse godene og pliktene kan forhandles med. Alle Higgs forfedre har holdt sitt land under de samme betingelsene siden tidenes morgen. Hver eneste av hans naboer holder samme sett av føydale retter fra baronen mot tilsvarende plikter.

      Higg har hørt om markeder. Et holdes årlig på St. Æthelfriths dag i kongens by Norbury, 54 kilometer borte, men han har aldri vært der og vil kanskje aldri reise så langt hjemmefra i sitt liv. Han vet også om penger, og har til og med sett en sølvpenny en gang, men vil leve hele sitt liv uten noensinne å ha kjøpt eller solgt noe for penger, eller vært engasjert i en økonomisk transaksjon bestemt av loven for tilbud og etterspørsel.

      Ikke før århundrer seinere, når føydaløkonomien begynner å brytes ned og mellomledd nok en gang begynner å plassere seg mellom produsent og konsument, vil dette endres — og det er nettopp poenget, for føydale økonomier er hva som oppstår i et samfunn som har lært om farene ved mellomledd på det harde viset og begynner å bygge en økonomi hvor slikt ikke skjer.” – John Michael Greer

  10. 16. september 2017 klokka 08:18
  11. Jms
    17. september 2017 klokka 10:35

    Dersom man gjør opp status 150 år senere kan man si at kommunismen/sosialismen både tapte og vant samtidig. Kommunismen vant i Vesten på det vis at den kommunistiske bevegelsen tvang frem sosiale reformer, som nok ellers ikke ville kommet.

    Vanligvis prates det imidlertid mest om det kommunismen tapte, og spesielt oppløsningen av Sovjetunionen. Oppløsningen regnes av mange som kommunismens endelige nederlag. For enkelte andre, meg selv inkludert, er det imidlertid fortsatt et åpent spørsmål om Sovjet virkelig var kommunistisk. Slik jeg ble kjent med sovjetsystemet, eksisterte det iallfall en kapitalisme i kulissene, og denne kapitalismen var i høyeste grad tilhenger av frihandel.

    Mitt inntrykk er at Sovjet egentlig var bygget opp rundt en kommanderende kapitalisme, der noen få eide kapitalen, i form av rett til å disponere den. Dette fikk vi et innblikk i ved Sovjets sammenbrudd, da det plutselig dukket opp såkalte oligarker, med kapital til å kjøpe opp statlig virksomhet. Sannsynligvis var disse oligarkene allerede selskapenes reelle eiere.

    Et annet spørsmål som naturlig reiser seg, er om det i virkelighetens verden er mulig å etablere et sant kommunistisk klasseløst samfunn? Et samfunn uten maktovergrep, vold og undertrykkelse. Personlig tror jeg Marx egentlig beskrev et ideal, som han måtte vite var en umulighet i hans samtid, og lang tid frem. Løsningen ble derfor å legge inn en overgang til kommunisme basert på tvang.

    Og akkurat dette ble kommunismens skjebne, for i en slik maktovertakelse skapes det et stort spillerom for despoter å gripe makten. Noe som altså har vist seg å nettopp bli resultatet i alle land som har gjennomgått en kommunistisk revolusjon.

  12. 18. september 2017 klokka 12:09

    Jms
    Jeg husker ikke helt, men får heller gjenta det, men hadde jeg anbefalt Anthony Suttons bok om Wall Street and the bolsjevik revolution?
    eller denne andre boka hans som er litt inn i videoen :
    Der står et sammendrag av innholdet som jeg håper du vil se på, blant annet om
    The State Department trade With the Communists.
    Han researchet mye og dokumenterte, og ofret mye for å få dette fram.

    http://www.bing.com/videos/search?
    q=anthony+sutton&qpvt=anthony+sutton&view=detail&mid=5D1DB0FE2BA7A3B36CDF5D1DB0FE2BA7A3B36CDF&&FORM=VDRVRV

    • 18. september 2017 klokka 12:13

      Har du lest noe av dette ?
      Linken virker om du kopierer hele.

Legg inn en kommentar