Rødt har neppe regnet på kravet om 20.000 flyktninger i året

71

I en kronikk i Dagbladet 29. juli 2017 krevde Rødts leder Bjørnar Moxnes og Odd-Arild Viste at Norge må ta imot 20.000 flyktninger i året. Utspillet var litt overraskende, siden det ikke later til å være forankret i Rødts program, og siden det ikke er å finne på Rødts egne hjemmesider.

Jeg sendte derfor en forespørsel til Rødts partisekretær Mari Eifring, som lyder slik:

Hei Mari

Jeg leste Bjørnars kronikk i Dagbladet med stor interesse og lurer på om du kan hjelpe meg med noen saker.

Å ta inn 20.000 flyktninger i året er utvilsomt en stor og kostbar sak, så derfor lurer jeg på hva slags beregninger som ligger til grunn for Rødts forslag.
Har dere noen vurderinger av hva dette vil koste både i direkte og indirekte utgifter?
Finnes det noen utredning av dette internt i partiet, og kunne det i så fall være mulig å få lese den?

Prislappen for dette tiltaket er så stor at den vil kunne komme til å gå på bekostning av andre av Rødts hjertesaker. Har partiet drøftet hvilke saker dere vil prioritere ned for å få dette til?

Saka er ikke omtalt på partiets nettsider og jeg klarer heler ikke å finne den i valgprogrammet.
Kan du si meg noe om hvordan dette forslaget er forberedt i partiet og hvem som har vedtatt det? Ble det behandlet på landsmøtet?

kameratslig hilsen
Pål

Mari Eifring har tydeligvis ikke hatt tid til å svare, så jeg må ta forbehold om at det kan finnes en utredning fra Rødts side som ikke lar seg oppdrive via nettet. Men den konklusjonen jeg foreløpig må trekke er at det ser ut til at kravet om at Norge skal ta imot 20.000 flyktninger i året ikke er forankret i noen kostnadsvurderinger eller vurderinger av samfunnsmessige konsekvenser fra Rødts side. Det later heller ikke til å være vurdert opp mot andre økonomiske krav som Rødt stiller, og det ser ikke ut til å være diskutert i partiet.

Det eneste jeg har klart å finne er en artikkel av Mariette Lobo, medlem av Rødt og Internasjonale sosialister og leder av Rødts anti-rasistiske utvalg. Hun skriver i partitidsskriftet Gnist:

Mengden arbeidsplasser, lønn eller velferdsgoder er ikke noe konstant, men gjenstand for politisk kamp. Derfor er det heller ikke en grense for hvor mange flyktninger som kan tas imot i Norge. Flyktninger skaper arbeidsplasser i form av behov for mottak, boliger, skoleplasser, helsetjenester og andre tjenester. Etter hvert bidrar de også til fellesskapet gjennom arbeid og annen samfunnsdeltakelse.

Det er en viss mulighet for at Rødt kan komme over sperregrensa og komme inn med en rekke stortingsrepresentanter. Det er å håpe at de i så fall ikke legger denne typen, unnskyld, voodoo-økonomi, til grunn for sin budsjettpolitikk. Etterspørsel etter offentlige ytelser skaper jobber! Og «det er ingen grense for hvor mange flyktninger som kan tas i mot i Norge»(!)

Hvis det er sånn at flyktninger skaper jobber, hvorfor vil da noen ta fra Italia en så stor mulighet som den landet nå har fått gjennom 90.000 migranter på et halvår? Hvis Lobo har rett, vil jo dette skape arbeidsplasser i massevis, og det er virkelig noe Italia trenger.

Jeg håper og tror virkelig at Bjørnar Moxnes ikke stiller seg bak Lobos betraktninger. Men jeg skulle gjerne likt å lese hans egen argumentasjon og kostnadsvurdering. Du er hjertelig velkommen her, Bjørnar, til å forklare våre lesere hvordan dere har tenkt. Skriv så langt du vil.

 

PS: En leser har informert om at kravet om 20.000 flyktninger i året står på side 41 i arbeidsprogrammet. Jeg takker for det, men det svarer ikke på hva slags utredning som ligger bak og heller ikke på hvorfor det ikke står i valgprogrammet.

KampanjeStøtt oss

71 KOMMENTARER

  1. Mens vi venter på Rødt-ledelsens oppklaring:

    Under tråden «Nazi-marsjen: et par argumenter for ikke-vold», spurte jeg røst-medlemmet om hva innvandrere egentlig koster samfunnet, eller kanskje bidrar de med mer enn de tar ut? Et litt innledende forpostfekting kom Rødt-medlem Torgeir Salih Holgersen med følgende svar:

    «For også å svare litt mer direkte, så er det helt teoretisk umulig å regne seg fram til et tall på hva en avgrensa del av arbeiderklassen bidrar med til samfunnsøkonomien, spesielt ikke når denne delen av klassen er marginalisert i betydelig grad, og dermed i stor grad utgjør det som kalles reservearmeen i arbeidslivet. Det er umulig fordi eksistensen av en reservearme er en forutsetning for opprettholdelse av den kapitalistiske produksjonsmåten som er basert på kontinuerlig utbytting av arbeiderklassen fra kapitaleierne og tilknytta grupper i borgerskapet. Reservearmen vil alltid isolert sett framstå som ulønnsom, men den samfunnsmessige betydninga denne har på arbeidskostnadene er altså eksistensiell for systemet. Det innebærer også at dersom man fjerner deler av den gruppa som i et gitt samfunn utgjør reservearmen, forsvinner ikke behovet for en slik arme. Det vil i stedet tvinge borgerskapet til å føre en politikk som støter andre grupper, grupper som per i dag i større grad er del av den aktivt-produktive delen av arbeiderklassen, ut i marginalisering i stedet. Derfor finner du ikke at land uten somaliere eller andre grupper som er de mest marginaliserte i det norske samfunnet, har mindre grad av marginalisering totalt sett.

    Marginalisering og utstøtelse av grupper fra arbeidslivet kan bare opphøre i en økonomi med betydelig større grad av styring av kapitalen enn det den gjeldende modellen av vestlig kapitalisme tillater. Men velger vi en slik modell, er det ingenting i veien for at både somaliere og andre etnisiteter som per i dag er marginaliserte grupper, kan delta fullt ut i arbeidslivet på lik linje med alle andre. Men dette er som sagt hypotetisk, det forutsetter at den sittende eliten fratas makta.

    Det som dermed er et fruktbart regnestykke, er hva eksistensen av denne økonomiske og politiske eliten påfører arbeiderklassen i form av underbetaling, utstøtelse og psykiske og sosiale lidelser som følger av dette.»

    Jeg må si at jeg skjønner lite av dette, men så er ikke jeg sosialist. Jeg antar at Holgersen sier at under kapitalismen er ikke ikke-vestlige innvandrere, flyktinger etc, lønnsomme, tvert i mot. Men det er kapitalismens sin skyld. Derimot vil somalierer og andre store utgiftsposter bli fantastiske inntektskilder under et sosialistisk samfunn.

    Så mens vi venter på sosialismen og full sysselsetting, inklusive av flyktningene, går innvandrerregnskapet i solid rødt – men det er altså kapitalismens egen feil. Så det, så.

      • Som socialisten ropar får han svar. Som ikke-socialisten ropar får han svar. Ingen av dem sier vad de mener lika lite som noen av dem mener vad de sier. Därför är vi oenige i utgangspunktet. Kan vi komma överens om det… ja, då kan vi muligens komma överens om något annat?

        Vi förstår ikke, vi tolkar… mener jeg, förutsatt vi för står vad de å tolke är för typ av handling…

        • La meg også konkretisere litt mer hvorfor forsøk på å lage innvandrerregnskap slik noen faktisk har prøvd å gjøre, med nødvendighet må bli riv ruskende galt.

          Forutsetningene for å kunne sette en prislapp på en bestemt del av befolkninga, er at man kan sette en prislapp på enkeltindividene. Deretter kan alle enkeltindividene som tilhører gruppa summeres sammen, og man kommer opp med et tall. Metoden man da bruker, tar et statsregnskaplig utgangspunkt, det vil si at man legger til det enkeltindividet bidrar med gjennom innbetaling av skatter og avgifter, og trekker fra det som er av utgifter knyttet til trygdeutbetalinger og bruk av offentlige tjenester. Vi kan bruke en ansatt i et internasjonalt reinholdsselskap og direktøren i det samme selskapets norske avdeling som eksempler.

          La oss litt forenkla legge til grunn at reinholdsarbeideren tjener i snitt 300 000 kroner per år fra vedkommende er 25 til 50 år. Han betaler i snitt 20 prosent skatt, altså 60 000 kroner i året over 25 år, er lik et totalbidrag på 1,5 millioner i skatt. Det harde underbetalte arbeidet gjør at hun blir uføretrygda i en alder av 50. Hun mottar deretter netto 150 000 kroner i trygd resten av livet, til hun dør i en alder av 80 år. Det blir en samla trygdeutbetaling på 4,5 millioner. Som vi ser, er reinholdsarbeideren allerede her «ulønnsom» for samfunnet ut fra de gitte premissene. Netto kostnad bare på skatteinnbetalinger og trygd er 3 millioner. En etnisk gruppe hvor en stor andel har denne typen jobber, vil derfor nødvendigvis framstå som ulønnsomme, gitt en slik grunnfalsk regnskapsmodell.

          La oss gå til direktøren i stedet. Han tjener i snitt 2,5 millioner per år, og betaler 40 prosent skatt. Det blir 1 million i skatteinntekter per år fra han, fra han tiltrer i en direktørstilling i en alder av 37 til han går av som pensjonist i en alder av 67. Det blir 30 millioner i statlige skatteinntekter fra han. Fra han går av som 67-åring til han dør som 97-åring mottar han netto 300 000 kroner per år i statlig alderspensjon. Totalt altså 9 millioner kroner i utgifter. Det innebærer at samfunnet angivelig har tjent 21 millioner på hans yrkesdeltakelse.

          Det regnskapet ikke tar med i betraktning, er det faktum at direktøren faktisk ikke skaper en eneste reell verdi selv. Den høye lønna hans er en funksjon av det arbeidet som den «ulønnsomme» reinholdsarbeideren og hennes kolleger har utført, og den underbetalinga de har vært utsatt for. Denne underbetalinga er et resultat av at det finns en reservearbeidskraft av arbeidsløse som kan gå inn og overta jobbene deres dersom de ikke er villige til å slite hardt nok og godta lav nok lønn til at profittraten kan holdes oppe så mye at den ekstremt overbetalte direktøren kan få sin millionlønn, og dermed også bidra med sin årlige million til statskassa.

          Hvis vi trekker dette ut i et tankeeksperiment, hvor vi fjerner alle individer som ut fra den modellen som viser at innvandrere er ulønnsomme, ut fra samfunnet, og bare beholder de lønnsomme individene, vil vi ikke bare fjerne de fleste innvandrerne, men også alle etnisk norske underbetalte og utbytta arbeidere. I en slik modell vil vi altså ikke bare fjerne de arbeidsløse men også de produktive arbeiderne, og vi sitter igjen med direktører, skatteadvokater og andre deler av borgerskapet, som ikke skaper verdier, men som administrerer og forbruker verdier. Tenker vi oss et samfunn med bare direktører, fondsforvaltere og skatteadvokater, og ingen produksjonsarbeidere og ingen arbeidsløse arbeidere som kan holde de produktive arbeidernes lønninger nede, ser vi realiteten, og da forstår vi hvorfor slike innvandrerregnskaper med nødvendighet alltid vil være vitenskapelig tøv, og ingenting annet enn høyreradikal retorikk for å tilsløre den egentlige virkeligheten.

          • Jag vill inte ta risken, här å nu, att utveckla någon längre og mer avvikande nyanserad retorik… eftersom jag inte vet hur du läser mig. Tillsvidare tror jag att jag instämmer ganske gott å likt med ditt tankeexperiment. Lurer bare på vad det har å göre med å sikte på de parlamentala taburetterna?

          • Du skriver riktig lange svar, det skal du ha.

            Har du hørt om MUFerne? Det var en gruppe kurdiske menn som kom andre halvdel av 1990-tallet og som fikk såkalt tålt opphold. Det betydde bl.a. at de ikke hadde rett til sosiale utbetalinger i noen form. 10 år senere gikk en avis over og sjekket disse karene, drøye 100 personer. Det viste seg at 100 % var i arbeid.

            I vinter hadde Thomas Seltzer noen somaliere på besøk i Trygdekontoret. Det var et interessant, og til NrK å være, overraskede åpenhjertig innslag. Ikke minst på grunn av somalierne selv – som erkjente at somaliere er et pragmatisk folkeslag, som hvis NAV ble nedlagt, raskt ville kommet seg i arbeid.

            Ditt argument om disse stakkers hardtarbeidende renholdsarbeidere gjelder derfor ikke somaliske kvinnfolk, hvor kun 22 % er i arbeid. Så å påstå at somaliske kvinner er utbrent etter mange tiår i lavstatusjobber, er åpenbart feil: De gikk hjemme og levde av velferdsstaten.

            Vi kan slå fast at lavstatusjobbene klarer seg fint uten somalierne, og motsatt.

          • Poenget mitt med renholdsarbeideren var to ting:

            1. Metoden som brukes for å vise at innvandrere er ulønnsomme, er totalt meningsløse fordi de samme modellene også ville vise at arbeiderklassen som helhet er ulønnsom, og at bare den faktisk uproduktive overklassen er lønnsom for samfunnet.

            2. Jeg forsøkte å forklare at ÅRSAKEN til at renholdsarbeideren er så lavtlønna at hun kommer ut som ulønnsom i «innvandrerregnskapet» (dersom hun er en innvandrer som det skal regnes på) er eksistensen av en reservearme i arbeidslivet. Disse er per definisjon utafor arbeidslivet, men kan hentes inn og brukes som pressmiddel overfor de som er i arbeid. Uten en slik reservearme er det svært mye vanskeligere for borgerskapet å tyne profitt ut av de aktivt arbeidende, og deres tilstedeværelse i samfunnet som utstøtte er dermed en forutsetning for at direktøren skal kunne heve millionlønn på bekostning av sine ansatte arbeidere.

            Denne funksjonen som somaliere og andre utstøtte minoriteter tjener i Norge, kan man si er negativ for arbeiderklassen, men som sagt så hjelper det ingen verdens ting for arbeiderklassen å kvitte seg med de gruppene som per i dag utgjør reservearmen for dermed å bedre sin forhandlingsposisjon overfor kapitaleierne. Så lenge kapitaleierne har den politiske makta, vil de bare ty til andre virkemidler for å sparke andre grupper ut i marginalisering for å kunne opprettholde sin overlegne forhandlingsposisjon. Blant virkemidlene er finanspolitikken, og på borgerligsk har man et begrep som dekker situasjonen hvor for få er utstøtte: Det kalles «press i økonomien». Alle prokapitalistiske partier i Norge støtter at vi skal opprettholde en «likevektsledighet» på rundt 4 prosent for å unngå «press i økonomien», og det er omtrent der vi ligger i dag.

            Løsninga for arbeiderklassen ligger dermed åpenbart ikke i å støte noen del av arbeiderklassen ut av landet, men i å frata borgerskapet den politiske makta og diktere en ny økonomisk politikk hvor begrepet likevektsledighet forkastes, og full sysselsetting blir rettesnora for finanspolitikken. Med full sysselsetting er det ingen grunn til å anta at sysselsettingsgraden blant minoriteter vil forbli like lav som den er i dag. Selvsagt finns det enkelte grupper med lav evne til yrkesdeltakelse på grunn av fysiske og psykiske posttraumatiske lidelser som følge av krig og forfølgelse, og grupper som har en lang vei til arbeidslivet fordi utdanningssystemet i landene de har flykta fra har vært ikke-eksisterende i flere tiår, men hovedproblemet ligger ikke i dette.

            Det er også en realitet at kombinasjonen av relativt oppegående velferdsytelser og nedtrykte lønninger for ufaglært arbeidskraft i blant annet renholdsbransjen, fører til at det ikke lønner seg for blant annet en alenemor med flere barn å ta en slik jobb. Dette irriterer naturligvis borgerskapet, for det innebærer at denne alenemora ikke er en aktiv del av reservearmeen i arbeidslivet. Når hun ikke aktivt søker jobber som hun ikke får, bidrar hun ikke til å trykke lønnsnivået ned og arbeidspresset opp for de som er i jobb. Derfor krever borgerskapet velferdskutt for å ramme slike «velferdssnyltere». Arbeiderklassens svar må selvsagt være det motsatte. Differensen mellom det å være i jobb og det å leve på trygd bør bli reell, men ikke ved å kutte velferdsordningene. Svaret må nettopp ligge i å øke lønningene for de lavtlønte, og dermed samtidig redusere profitten og med dette direktørlønningene og kapitalen som kan forvaltes av fondsforvaltere. Og hovedvirkemidlet for å oppnå dette, er som sagt en økonomisk politikk som sikter mot full sysselsetting i stedet for likevektsledighet.

        • @NIT:

          «Ingen av dem sier vad de mener lika lite som noen av dem mener vad de sier.»

          Jeg skjønner veldig godt hva du sier. Det er fryktelig vanskelig å få sagt hva man mener. Det var lettere før, da meningene begrenset seg til «du er dum» og «jeg må bæsje». Those were the days. Og når man en sjelden gang nesten klarer å si hva man mener, er det selvfølgelig ingen som forstår det, de sier det bare ikke. Nuvel. Kanskje like greit, så slipper de å bli lei seg. Morratrynet til virkeligheten uten make-up kan jo være så som så, mener jeg. Jeg bare sier det.

    • Jeg sier ikke at flyktninger og andre marginaliserte grupper er ulønnsomme under kapitalismen. Jeg sier at kapitalismen forutsetter at noen grupper støtes ut i marginalisering, og at DERSOM forsøkte å sette en prislapp på hva en marginalisert gruppe bidrar med til samfunnet isolert, noe som man altså ikke kan gjøre annet enn som et politisk stunt for å demonisere denne gruppa, og splitte arbeiderklassen, vil denne alltid komme ut negativt, uansett hvilken gruppe som fyller denne rollen. Grunnen til at det blir helt feil å regne isolert på kostnader og inntekter knytta til en bestemt del av arbeiderklassen, er at om vi fjerne den angjeldende gruppa fra samfunnet, ville en annen måtte fylle den samme rollen som marginalisert reservearbeidskraft, og dermed ville det heller ikke være noen gevinst samfunnsøkonomisk om gruppa forsvant.

      Den samfunnsøkonomiske gevinsten ville vi få om vi fjerne den snylteklassen som sitter på toppen og legger rammene for et økonomisk system som forutsetter at noen, hvem nå enn det måtte være som skal fylle rollen, støtes ut i marginalisering, for å holde arbeidskraftskostnadene lave nok til at kapitaleierne kan hente profitt ut fra den aktivt deltakende delen av arbeiderklassen.

      • Jeg skjønner lite av det du sier, opplever det mest av alt som tåkeprat. Men hva er ditt svar til Steigan som etterlyser et anslag på hvor mye 20 000 flyktinger per år vil koste nasjonens samlede budsjett?

        PS! Hva er definisjonen på en «marginalisert gruppe»? I UK har The Guardian regnet seg frem til at den sosio-økonomisk mest vellykkete gruppe er jødene. På andre plass følger sikhene. De er begge mer vellykkete enn innfødte briter. Og de er begge minoriteter. Hvordan forklarer du det?

        • Hvis du summerer skatteinntekter og trygdeutgifter til fondsforvaltere og sammenligner med tilsvarende tall for reinholdsarbeidere, vil du finne at fondsforvalterne er lønnsomme for samfunnet og reinholdsarbeiderne er ulønnsomme. Så da bør vi vel alle bli fondsforvaltere og ingen drive med reinhold, ikke sant?

          Skjønner du med dette eksemplet hvorfor slike regnskaper ikke bare er misvisende men direkte bedragerske? Skjønner du at vi trenger reinholdsarbeidere i mye større grad enn vi trenger fondsforvaltere?

          Skjønner du at etniske grupper som er overrepresentert i yrkesgrupper av typen fondsforvaltere dermed kommer godt ut, mens grupper som er overrepresentert blant reinholdere kommer dårlig ut? Skjønner du da hvorfor slike innvandrerregnskaper nødvendigvis ikke bare er misvisende men direkte bedragerske?

          • Du holder deg unna mitt eksempel med sikher og jøder i UK. Hvorfor da?

            Å sammenligne folkeslag med arbeidsoppgaver, gir da ingen mening: Vi klarer oss fint uten somaliere, men ikke uten renholdsarbeidere.

          • Jeg har ikke gjort noen konkret undersøkelse av hvilke sosioøkonomiske kjennetegn som gjelder for britiske jøder og sikher og jeg liker generelt ikke å utbasunere teorier på sviktende empirisk grunnlag. Historisk har det imidlertid vært sånn at jøder har vært sterkt overrepresenterte i finanssektoren, og dersom det fortsatt er slik i Storbritannia, finner du svaret på hvorfor etniske regnskap som regnes ut på den måten jeg tidligere har beskrevet, alltid vil ende med jødene på topp.

            Men politiske forhold som diskriminering kan selvsagt snu på dette i gitte situasjoner. Siden jødene var utestengt fra alle betydningsfulle jobber i Nazi-Tyskland, kunne man selvsagt satt opp et «jøderegnskap» på slutten av 1930-tallet som ville vist at jødene var en byrde for samfunnet. Rasisme og diskriminering er generelt sentrale virkemidler for borgerskapet, både for å skape en utstøtt underklasse som kan fungere som reservearme i arbeidslivet, og for å ha noen å peke på som syndebukk for samfunnets problemer overfor den aktivt-produktive delen av arbeiderklassen. Enhver som sprer rasisme og fordommer mot minoritetsgrupper, bidrar derfor til å opprettholde borgerskapets makt og privilegier. Derfor er innvandrermotstandere og andre rasister alltid, enten de kamuflerer seg som «islamkritikere» eller står fram som åpne nazister, i ethvert land og i enhver situasjon, en hovedfiende av arbeiderklassen.

          • «Enhver som sprer rasisme og fordommer mot minoritetsgrupper, bidrar derfor til å opprettholde borgerskapets makt og privilegier»……………

            Mitt inntrykk er at borgerskapet er anti-rasister.
            Jeg tenker på hotellkonger. Jeg tenker på kongehuset etc.
            Hele det etablerte borgeskapet i Norge er anti-rasister !
            Så analysen din holder ikke vann !

  2. Kan svare på litt av det Pål spør om. Punktet står i Rødts arbeidsprogram som kan lastes ned på Rødts nettsider, punkt 10.2.c. Programmet ble vedtatt på landsmøtet.

  3. Siden Pål Steigan bruker Dagbladet som kilde, kan det være fristende å henvise til et debattinnlegg som stod i nevnte avis i går, skrevet av Anders Sørlien og som het: Norge bør øke asylkvota. Du ønsker tydeligvis å gå i Mot Dags fotspor. Da er mitt spørsmål: Var det gamle Mot Dag så nøyeregnende på hva et annet samfunn, et sosialistisk samfunn ville koste?

    • Kor mange nordmenn er det som vil ha sosialisme då? Ei gruppe som ikkje vil ha den er innvandrerane. Det å kunne drive privat næring er viktig for muslimane. Heilt sentralt i Islam er dette. Islam er kanhende verdas største antikommunistiske rørsle. I Islam har ein oftast og sine eigne sosiale ordningar for å hjelpe dei fatige.

      • Nå ja, egentlig er de islamske basarene svært fellesskapspreget. Det var det meste i middelalderen, områdene rundt bymurene var allmenninger, akkurat som i Tolfa. Så ressursene forvaltet disse i fellesskap og hadde markeder som underordnet seg allmenningene. Akkurat slik det fungerer innenfor kommunisme 5.0. Steigan har fordømt statssosialismen.

        Det er de uregulerte allmenninger som er kapitalismens tragedie. Uansett er jeg ganske lei vrøvlet og synsingen fra alle de som ikke har tatt seg bryet med å lese «Det biologiske mennesket» av Terje Bongard. Har lest opp igjen det meste av denne nå i ferien. Verdens beste bok sammen med «A Pattern Language».

    • Hvis jeg har skjønt sosialister riktig, så vil de mene at et sosialistisk samfunn er mer rasjonelt enn et kapitalistisk. Krutsjov var feks overbevist om at Sovjet ville oppnå en større økonomisk vekst enn USA – av den grunn at Sovjet holdt seg med den mer rasjonelle planøkonomien enn den irrasjonelle markedsøkonomien.

      Ergo må svaret på ditt spørsmål være at sosialismen koster mindre og smaker mer enn kapitalisme. Hvis ikke, gir sosialismen ingen mening!!

  4. Ved innvandring sosialiserar ein nye folk inn i ein forbrukskultur som ikkje er økologisk berekraftig. Hjelper ein flyktnigane ved å ta dei inn i vestlege samfunn som kan koma til å bryta økologisk saman om nokre år? Jørgen Randers seier at innvandring ikkje vil hjelpe på økonomien i lengda. Då innvandrerane også blir pensjonistar etter nokre år. Dermed blir dei ein del av byrda i eit samfunn.

    Det sentrale her er den økologiske berekrafta over tid. Og ein må vurdera denne. Det norske samfunn har overskride grensa for den økologiske berekrafta på mange område. Dyrka jord blir bygd ned med bustader og vegar mm. Det er mangel på god matjord i Noreg.

  5. Hemkommen från inbördeskriget i Spanien sa Orwell på engelska något i stil med; «all krigspropaganda, alla skrik, lögner och hatet kommer oundvikligen från män, som inte själva strider.»

    Med en uppdaterad parafras syns jeg de er lätt å skifte ut orden «krigspropaganda» å «strid» till arbetsmarknadstiltak å arbete. Män og kvinnor som bryr sin livsverksomhet med å skape så lite arbete som mulig for egen del är vanligtvis de som driver med arbetspropaganda för å få deras varulogiks kapital å gå ihop…

    Enligt denna logik är jag som skröplig pensionär att betrakta som arbetsgivare utan arbetskraft… och arbetsmarknads-tiltak = en krigspropaganda som verkar i enlighet med lögnen om at alla vill ha «arbete» (men ingen göra jobbet).

    Jag kan inte se något annat än en kapitalaffirmativ kvantitativt liberal skillnad mellan Röds og Påls oredovisade beräkningar i den här gamla krigspropagandan för mer (meningslöst å onödigt) arbete. Problemet, vil jag mene i ett «anti-kapitalsitiskt» perspektiv, är snarare ett operativt retoriskt räknestycke än olika slags matematiska (be)räkningar.

  6. I første runde må det bygges mange nye boliger, butikker, skoler etc pga flyktningene. Dette stimulerer samfunnsøkonomien. I neste runde vil det derimot være yrkesdeltakelsen (i vårt høyteknologiske samfunn) som vil ha størst betydning for samfunnsøkonomien.

    • Så «samfunnsøkonomien» har blitt en slags utømmelig kilde tror du, en sareptas krukke?
      Jeg håper du ikke har studert økonomi, men er ikke overbevist………..

    • Ut fra denne logikken, er en god motkonjunkturpolitikk å sette fyr på 100 000 fullt beboelige hus: Da vil det blir masse å gjøre i byggebransjen.

  7. Gnist er ikke et offisielt partitidsskrift så det Mariette Lobo skriver der står for egen regning selv om hun sitter i sentralstyret. Jeg finner ikke noe vedtak i Rødt som uttrykker det samme syn som Lobos i artikkelen, dvs. at det overhodet ikke er noen grense for antall flyktninger som kan komme til Norge. Som jeg har nevnt har Rødt imidlertid programfesta at Norge skal ta imot 20000 kvoteflyktninger årlig.

    • Ja, jeg ser at Rødt har programfesta dette. Men jeg ser ingen utredning av kravet noe sted. Jeg tror ingen slik utredning finnes, eller hva tror du?

  8. Der gikk Rødt ut i garasjen og hengte seg, i politisk forstand. Får vanlige abeidsfolk rede på dette, kommer de til å stemme FrP i titusenvis i pur forbannelse. For de føler på kroppen nedskjæringene som allerede har vært *nødvendige* for å finansiere det som kom i 2015 og før det.

    Jeg tror Rødt skal være glade for at de nærmest automatisk er utelukket fra valgprogram på TV, i hvert fall hvis de skal kjøre fram representanter som har flyktningebakgrunn selv og som dermed burde holde kjeft. Netopp DE burde vite at nå gjelder det å krabbe opp på loftet og dra stigen opp etter seg, for å forsøke å beholde det de har fått gratis!

    • Historisk empiri viser ikke at Frp får mest framgang når andre partier imøtegår deres rasistiske politikk og retorikk, og aktivt fremmer en motstridende narrativ både når det gjelder årsakene til at flyktninger må få komme til landet, og hva det vil innebære for samfunnet. Frp får mest framgang når andre partier jatter med, aksepterer Frps grunnfalske debattpremisser og skaper inntrykk av at Frp har hatt rett hele tida.

      • Tror du og dine meningsfeller bør revurdere bruken av ordet rasisme. Det rammer ikke lengre. Folk gjennomskuer tom tale som ditt innlegg over.

        De økonomiske aspektene ved migrasjonen er forøvrig ikke de mest alvorlige. Forvitringen av det ullene begrepet samfunnslimet vil bety mye mer. En totalt mislykket integrering av den islamske kulturen koblet med høy vekst i antall vil skape betydelige problemer, kanskje uløselige innenfor demokratiets rammer. Svenskene har så vidt begynt å føle på dette nå. I politikken manifisteres dette seg ved at SD, på tross av msm, er det største partiet og vi ser samme tendens i andre vestlige land. Øst-Europa ser heldigvis galskapen og trosser EU. 45 år med kommunisme vil, etterpåklokskapens lys, kanskje fortone seg som en liten pris å betale for å ha sluppet unna Vest-Europas hodeløse politikk.

    • Frp støtter uregulert EØS arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Dette er den typen innvandring som desidert fører til mest press nedover på lønningene og som dermed påvirker hjemlige arbeideres stilling mest negativt. Denne typen innvandring overstiger antall flyktninger med det tidobbelte. Rødt mener derimot at det skal stilles krav om lønns- og arbeidsvilkår etter norske tariffavtaler for å få oppholdstillatelse for arbeid i Norge, mens det i dag kun kreves vilkår ihht AML. Frp konfronteres dessverre nesten aldri med sine synspunkter på EØS-avtalen.

      Kvoteflyktninger har fått godkjent flyktningestatus av FN. De blir her gjerne i lang tid, har samme levekostnader som andre i Norge og organiserer seg i større grad, de representerer derfor ikke et så stort potensiale for press nedover på lønningene som langpendlinga fra Øst-Europa gjør. Ikke det at jeg mener at forhold på arbeidsmarkedet skal bestemme om vi skal ta i mot flyktninger eller ikke, men når dette argumentet brukes mot flyktninger ofte, men nesten aldri mot arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, syns jeg det er verdt nevne.

  9. For de som vil regne på kostnader for statskassa ved å ta i mot flyktninger så finnes rundskriv om integreringstilskudd til bosettingskommuner her.
    https://www.imdi.no/tilskudd/integreringstilskudd/

    Noe av utgiftene vil gå til lønn for kommunalt eller privat ansatte som betaler skatt. Kjøp av alt som er nødvendig for et liv i Norge betales det som kjent merverdiavgift av. Slik sett vil deler av statskassas utgifter komme tilbake som skatteinntekter. Slik det også gjør med annet offentlig forbruk.

  10. Torgeir Salih Holgersen, hvordan kan du formene å gi et håndslag til den norske andelen av reservearbeidskraft ved at denne gruppen får konkurranse gjennom et økende antall immigranter? Er det slik at de bare har godt av litt konkurranse om arbeidsplassene, eller er tanken at de får ta seg utdanning? Globalister, kapitaleiere og arbeidsgivere kan vel knapt finne en bedre alliert enn i Rødt og hva de forfekter.

    • PerM har allerede forklart dette. Det er ikke antallet flyktninger eller innvandrere eller andre marginaliserte minoriteter (en marginaliser minoritet trenger ikke å være nyankommet, jamfør urbefolkninga i Amerika eller romfolk i Øst-Europa) som avgjør hvordan nedoverpresset blir på lønns og arbeidsvilkår for den aktivt-produktive delen av arbeiderklassen. Det er de politiske vilkårene migrantene og andre minoriteter lever under. Så lenge den politiske eliten er enige om at arbeidsløsheten skal ligge på fire prosent, vil de sørge for å bruke virkemidler for å stramme inn økonomien og sparke noen av de som i dag er i arbeid ut i arbeidsløshet om antallet migranter ble redusert. Men samtidig er regelverket i EØS en ekstra fordel for borgerskapet i den forstand at norske lønns- og arbeidsvilkår ikke kan gjøres gjeldende for denne migrantarbeidskrafta. Deres inntreden på arbeidsmarkedet under disse vilkårene handler dermed ikke bare om å øke tilgangen til arbeidskraft for kapitaleierne. Det handler også om at de fungerer som direkte brekkstang mot faglige overenskomster i Norge. En slik funksjon her IKKE krigsflyktninger som om de først kommer til Norge, vil arbeide i Norge på like vilkår med norske arbeidere. Derfor er det globale borgerskapet normalt ikke tilhengere av en human flyktningpolitikk, men ønsker former for arbeidsinnvandring som gir god tilgang til arbeidskraft som IKKE er omfatta av eksisterende normer i arbeidslivet. I Norge skjer dette gjennom EØS-innvandring. I USA skjer dette gjennom illegal innvandring. Derfor er kapitaleierne i USA så kategorisk imot kravet fra venstresida og fagbevegelsen om amnesti for de illegale. Med amnesti mister nemlig migrantarbeidskrafta sin posisjon som rettsløs, og dermed vil de både kunne organisere seg og klage til myndighetene på illegal utbytting.

      Forestillinga om at innvandrermotstandere på noe som helst vis tjener arbeiderklassens interesser er derfor ikke misvisende. Den er direkte løgnaktig.

    • PerM har allerede forklart dette. Det er ikke antallet flyktninger eller innvandrere eller andre marginaliserte minoriteter (en marginaliser minoritet trenger ikke å være nyankommet, jamfør urbefolkninga i Amerika eller romfolk i Øst-Europa) som avgjør hvordan nedoverpresset blir på lønns og arbeidsvilkår for den aktivt-produktive delen av arbeiderklassen. Det er de politiske vilkårene migrantene og andre minoriteter lever under. Så lenge den politiske eliten er enige om at arbeidsløsheten skal ligge på fire prosent, vil de sørge for å bruke virkemidler for å stramme inn økonomien og sparke noen av de som i dag er i arbeid ut i arbeidsløshet om antallet migranter ble redusert.

      Men samtidig er regelverket i EØS en ekstra fordel for borgerskapet i den forstand at norske lønns- og arbeidsvilkår ikke kan gjøres gjeldende for denne migrantarbeidskrafta. Deres inntreden på arbeidsmarkedet under disse vilkårene handler dermed ikke bare om å øke tilgangen til arbeidskraft for kapitaleierne. Det handler også om at de fungerer som direkte brekkstang mot faglige overenskomster i Norge. En slik funksjon her IKKE krigsflyktninger som om de først kommer til Norge, vil arbeide i Norge på like vilkår med norske arbeidere. Derfor er det globale borgerskapet normalt ikke tilhengere av en human flyktningpolitikk, men ønsker former for arbeidsinnvandring som gir god tilgang til arbeidskraft som IKKE er omfatta av eksisterende normer i arbeidslivet. I Norge skjer dette gjennom EØS-innvandring. I USA skjer dette gjennom illegal innvandring. Derfor er kapitaleierne i USA så kategorisk imot kravet fra venstresida og fagbevegelsen om amnesti for de illegale. Med amnesti mister nemlig migrantarbeidskrafta sin posisjon som rettsløs, og dermed vil de både kunne organisere seg og klage til myndighetene på illegal utbytting.

      Forestillinga om at innvandrermotstandere på noe som helst vis tjener arbeiderklassens interesser er derfor ikke misvisende. Den er direkte løgnaktig.

      • Ingen tvil om at EØS og fri flyt av arbeidskraft virker undergravende for norske lønns- og arbeidsvilkår. Heller ingen tvil om at immigranter vil ha samme effekt på det norske arbeidsmarkedet av ufaglærte, for hva har de å stille opp med annet enn billig arbeidskraft? For den arbeidskraftreserven du viser til, består først og fremst av ufaglærte. Hvor har du det fra at immigranter innen denne gruppen vil arbeide i landet på like vilkår med norske arbeidere? De innbyr uvegerlig til «a race to the bottom».

      • Det er noe nytt som er i ferd med å skje: Den radikale venstresides ensidige positive holdning til ikke-vestlig innvandring, slik vi har sett den de siste tiår, har blitt avløst med en gryende skepsis.

        And the party has not really started yet.

  11. Gadd vite hvor enkelte av kommentatorene har fått sine økonomiske utdannelser og kunnskap om fremskrivinger, –

      • Jostein Bjørkmo; Ja, noen ganger (kanskje svært ofte) blir jeg litt oppgitt på *»det tenkende menneskets vegne»*. Jeg leser kommentar efter kommentar, hvilke synes totalt distansert fra enhver logisk økonomisk sammenheng, samme hvilken politisk stilling vedkommende tilhører, og i tillegg ofte fragmentert og blandet sammen i en eneste smørje. Mye er jo det «gladeste vanvidd».

        • Enig. Steigan er bra men han har et fjertefølje her som må være ganske så abstrakte. Det er nesten som man ikke tror hva men leser av og til. 🙂

          • Det er jeg enig med deg i; Pål Steigan er blitt meget opplyst og strukturert. Akkurat det siste har han vel vært ganske lenge, – men jeg husker fortsatt «Vietnam-tiden», -;).

  12. Om flyktninger og innvandring.
    Det finnes to slag av mennesker som kommer til Norge.
    Det ene er flyktninger. Det andre er folk som søker et bedre liv enn det de måtte ha der de kom fra.
    Når det gjelder flyktninger mener jeg vi må ta i mot den, uten å regne på kostnader.
    Under siste verdenskrig ble mange nordmenn tatt i mot av svenskene fordi de var flyktninger. Flertallet av dem så Sverige som eneste muligheten til å berge livet. En flyktning er altså en person som flykter fordi han/hun er i fare og trenger et sted hvor man kan være trygg for forfølgelse.
    Det finnes andre kriterier på hva en flyktning kan være. I vår tid med klima endringer. Endringer som har gjort eksempelvis deler av nord Afrika ute av stand til å produsere nokk mat til å fø sin egen befolkning. Pål Steigan har tidligere påvist at klimakrisa vil føre til stadig større skarer av flyktninger. Disse menneskene har ikke annet valg enn å ta seg dit maten finnes. ( regnskapet vil da mer bestå av hvor mange mennesker vi kan regne vi redder fra sultedøden.)
    Forøvrig syntes jeg at når vi regner på utgifter eller inntekter av flyktningers arbeid, er det litt overflatisk bare å regne hva folk betaler i skatt. Vi bør vel heller se det i lys av hva vedkommende personer skaper av verdier. Formelen p-v-pr-ny v-p`(penger-varer-produksjon-nye varer-en større pengesum) Dette er formelen som forklarer hvordan den kapitalistiske økonomien virker.
    Dette systemet kan ikke virke uten at de som eier bedriften får merverdi. Eller for å si det enkelt: Om ikke kapitalisten tjener penger på arbeideren så fungerer altså ikke systemet.
    Skulle vi lage et regnskap bør vel merverdien også være med i bildet. (Å bare ta utgangspunkt i vaskejobber er vel litt søkt) Men glem ikke at vaskehjelpen legger forholdene til rette for produksjonen. Altså en viktig funksjon.
    Slik klimakrisen utvikler seg raskere og raskere må vi regne med at også vårt land vil få større og større problemer. Foreløpig kan vi dra på senteret å kjøpe alt vi trenger og mere til. Dette vil ikke vare. Sannsynligvis får vi en periode med rasjonering før alt er slutt.

  13. Blir jeg slettet igjen?

    Om flyktninger og innvandring.
    Det finnes to slag av mennesker som kommer til Norge.
    Det ene er flyktninger. Det andre er folk som søker et bedre liv enn det de måtte ha der de kom fra.
    Når det gjelder flyktninger mener jeg vi må ta i mot den, uten å regne på kostnader.
    Under siste verdenskrig ble mange nordmenn tatt i mot av svenskene fordi de var flyktninger. Flertallet av dem så Sverige som eneste muligheten til å berge livet. En flyktning er altså en person som flykter fordi han/hun er i fare og trenger et sted hvor man kan være trygg for forfølgelse.
    Det finnes andre kriterier på hva en flyktning kan være. I vår tid med klima endringer. Endringer som har gjort eksempelvis deler av nord Afrika ute av stand til å produsere nokk mat til å fø sin egen befolkning. Pål Steigan har tidligere påvist at klimakrisa vil føre til stadig større skarer av flyktninger. Disse menneskene har ikke annet valg enn å ta seg dit maten finnes. ( regnskapet vil da mer bestå av hvor mange mennesker vi kan regne vi redder fra sultedøden.)
    Forøvrig syntes jeg at når vi regner på utgifter eller inntekter av flyktningers arbeid, er det litt overflatisk bare å regne hva folk betaler i skatt. Vi bør vel heller se det i lys av hva vedkommende personer skaper av verdier. Formelen p-v-pr-ny v-p`(penger-varer-produksjon-nye varer-en større pengesum) Dette er formelen som forklarer hvordan den kapitalistiske økonomien virker.
    Dette systemet kan ikke virke uten at de som eier bedriften får merverdi. Eller for å si det enkelt: Om ikke kapitalisten tjener penger på arbeideren så fungerer altså ikke systemet.
    Skulle vi lage et regnskap bør vel merverdien også være med i bildet. (Å bare ta utgangspunkt i vaskejobber er vel litt søkt) Men glem ikke at vaskehjelpen legger forholdene til rette for produksjonen. Altså en viktig funksjon.
    Slik klimakrisen utvikler seg raskere og raskere må vi regne med at også vårt land vil få større og større problemer. Foreløpig kan vi dra på senteret å kjøpe alt vi trenger og mere til. Dette vil ikke vare. Sannsynligvis får vi en periode med rasjonering før alt er slutt.

  14. Hvis man leser alle punktene i Rødts arbeidsprogram kap 10 om innvandringspolitikk, er den eneste rimelige konklusjonen at Rødt er for åpne grenser. Det er liten vits å tildekke dette faktumet. Å si noe annet er å bløffe velgerne.

    Det betyr at Lobo og hennes fløy i IS har vunnet fram når det gjelder Rødts innvandrings- og flyktningpolitikk. etter intern diskusjon.

    Se
    https://xn--rdt-0na.no/arbeidsprogram

    • Tja. Landsmøtet vippa vel begge veier. Det står vel asylrett så det betyr vel at det ikke er helt åpne grenser. Dessuten har kapittel 5 om arbeidsliv de fleste punktene om arbeidsinnvandring hvor Lobo mfl tapte da det ble vedtatt krav om lønns og arbeidsvilkår etter tariff for å få arbeidstillatelse. IS mfl oppfatta det i hvert fall ikke som de vant fram på landsmøtet, jf. avisdebatten i etterkant.

      • Det er rett at IS ikke fikk fullt gjennomslag i kap 5. Poenget er likevel at når det gjelder Rødts innvandrings- og flyktningpolitikk har trotskistene i Internasjonale sosialister fått gjennomslag for sin politikk. De er jo for åpne grenser, og er jo mot alt som heter nasjonal kontroll.

        Jeg er for en humanitær asyl og flyktningepolitikk, men mener at det må være en nasjonal kontroll og styring med denne politikken.

        Det er tragisk at Rødt ikke har tatt hensyn til alle motforestillingene. Bagatellisering av problemene (eller det som folk oppfatter er problemer) feier venstresida av banen i flyktning/innvandringsspørsmålet. Så det er ikke bare et spørsmål om tall.

        Når det gjelder antallet flyktninger vi kan motta, vil jeg bruke et bilde som tidligere menneskerettighetsdommer Hanne Sofhie Greve brukte i en NRK-debatt:
        «En fosterfamilie kan ta imot ett barn, og de kan overbevises om at de kan ta imot to barn. Men når de skal ta imot tjue barn, så bryter systemet sammen.»

  15. Jeg er ingen økonom, men det er fristende å spørre debattantene om hvorfor en del er så kritiske til å ta imot flyktninger mens ingen ser ut til å stille spørsmål ved mye annen pengebruk, f. eks. milliardene som skal brukes til innkjøp av F-35 flyene som har en heller tvilsom militær verdi.

    • Alt henger sammen med alt-heter det.
      Dog-om man er motstander av F-35 kjøp-må da midlene gå til -migrantimport?
      Og-om man ikke vil ha F-35,og hele NATO for den del-så må vel forsvaret koste noe.Om man ikke går for Pasifisme da,men det gjør vel ikke Rødt?

      Problemet er kanskje at Rødt utgir seg for å være EU/EØS og NATO-motstandere,mens de i sin forkvaklede «Internasjonalisme» støtter de sterkeste krefter for global omfordeling-på bekostning av arbeiderklassen i Vest-Europa,og til belastning av de nasjonale krefter som er WEFs motstandere.
      Argumentene om at disse «krefter» er rasister svelges bare av de allerrede frelste.

    • Utfra mange andre artikler og kommentarer på steigan.no kan du fort konstatere at her er bøtter av motstand mot pengebruk til sånt, men temaet for herværende artikkel er såpass engasjerende for så mange på flere plan at kommentarene selvfølgelig vil avspeile det gjennom ikke så ofte å dra inn ting som ikke er eller vanligvis oppleves som så direkte forbundet med temaet, og som dessuten i seg selv er svære saker som trenger og får sin nødvendige plass i bildet gjennom egne artikler og diskusjoner. Her ville de fort oppfattes som avsporinger og digresjoner, tror jeg.

      Men at motstanden mot stor innvandring for veldig mange har dypere røtter i sinnet enn til frykt for rent samfunnsøkonomiske aspekter, er det vel liten tvil om. Det er selvfølgelig noen mer emosjonelt pregede komponenter her som gjør seg gjeldende også. Om vi begynner med å se på virkelighetsbeskrivelser og fremtidsscenarier hos mange erklærte innvandringsmotstandere som ikke har problemer med være veldig tydelige på akkurat det, er det ganske vanlig å uttrykke bekymring for store, omfattende endringer i samfunnet, der det til slutt ikke blir til å kjenne igjen, og i siste konsekvens hvite, etniske nordmenn er en lavststus minoritet i Norge, blant muslimer fra Midt-Østen og Afrika, eller også utryddet fullstendig fra land og klode (inkl. white genocide-teorien, der dette er et villet mål fra de onde kreftene bak alt). Det befinner seg folk overalt langs skalaen her, og folkemord på den hvite rase er selvfølgelig en tanke som vanligvis ikke formuleres på den måten fra andre enn de som av en eller annen grunn ikke synes de har noe å tape på å fremstå som Hitler eller noe deromkring. Men mildere grader av den samme frykten finnes i variert grad hos maaaange nordmenn. Og mange toner ned denne frykten utad, fordi den hånes av en samlet presse og politisk rødvinsvenstreside som kaller den dum, og ingen liker å bli kalt dum, hva enten det måtte være sant eller ikke. Dessuten kommer Torgeir susende vannrett inn i knehøyde fra venstre med knotta først og slår fast at du dessuten er rasist, og derfor slem, og ferdig med det. Så da letes det med lys og lykte etter økonomiske og andre argumenter man i litt større grad får lov å ta med til diskusjonen for å prøves. Og selv om disse ikke er vikarierende argumenter – de som forfekter dem mener selvfølgelig det også – vil de da få mer relativ plass i argumentasjonen, siden de illegitime og forbudte følelsene er rasistiske og dumme og ikke så lett kan uttrykkes uten at man plasseres i et selskap man ikke nødvendigvis er komfortabel med.

      Enten det var tilsiktet eller ikke, ligger det jo f.eks. bare i ditt eget, korte innlegg en passe diskrét antydning om mulige ikke-uttalte grunner til innvandringsmotstand, som, nettopp på grunn av den den hintende formen, allerede der får et anstrøk av mistenkeliggjøring og dårlig moral.

  16. Eg er heller ingen økonom, men syns det er verd å nemne nokre tal om Norge og flyktningar:

    Omlag 0,71 promille av verdas befolkning bur i Norge.
    Om Norge tar mot 20 000 flyktningar, så er det omlag 0,78 promille av dei som i dag er flyktningar utafor sitt eige land.

    I 2015 vart 15 988 flyktningar busett i 411 norske kommunar.

    • I følge unhcr var kun 3% av de som kom til Italia i 2016 flyktninger. Dvs at 97% var økonomiske migranter, eller lykkejegere. Det foregår en storstilt menneskesmugling over middelhavet i tospann med såkalte ideelle organisasjoner. På tide at du og andre politikere samt msm får begrepene rett; migranter er det mest dekkende begrepet i dagens situasjon.

      • Vanligvis bor journalister og politikere laaangt unna de områpdene som får problemer på grunn av denne folkevandringen

      • Det er også slik at slike grønne drømmere er så forkvaklede mhp økonomi at de samtidig vil legge ned eksportindustien som skal fø disse lykkejegerne. Hvis man f eks reiser i USA ser man at de gamle gullgraverbyene er fraflyttet. Dette skjedde da gullet de skulle leve av tok slutt. Verre er det ikke. Slike enkle ressonnement klarer ikke venstresiden eller Erna Solberg for den del å takle. Om vi fortsetter med fortetning må likevel alle de som kommer føes eller dele på de arbeidsplassene som er.

      • Utgangspunktet for tråden er Rødts krav om 20000 kvoteflyktninger (nedfelt i arbeidsprogrammet). Dette dreier seg altså om kvoteflyktninger som har fått godkjent flyktningestaus av FN. De er ikke økonomiske migranter. Så er det i tillegg noen flyktninger som direkte søker om asyl. Mengden varierer naturlig nok med konfliktnivået rundt om i verden. At dette innebærer at hele verden kommer til Norge er helt ute av proporsjoner.

        Hvis Vesten slutter å føre kriger rundt om i verden reduseres også antallet flyktninger. Det er det det bør tas tak i.

  17. Bra at Pål tar opp dette. Man må spørre om Rødt har kastet seg på «hvem-av-oss-er-snillest» bølgen?
    En annen ting er at kapitalistene ser flyktninger som framtidig billig arbeidskraft i tillegg til en hodeløs arbeidsinnvandring som undergraver arbeidernes rettigheter og velferden.

    • Kanskje er det jeg som følger dårlig med, men jeg har trodd at Rødt alltid har stått for en liberal asyl- og innvandringspolitikk. RVs Jon Michelet ville ta inn en million innvandrere på 90-tallet.

  18. Norge er et av få land i verden som faktisk har råd til å trø til med ekstra bistand til verdens flyktninger. Foruten Norge er det vel bare Kina som har like sterkt, eller sterkere finansielt handlingsrom.

    Dersom samfunnets innsatser rettes inn mot en ekstern befolkningsvekst via overføring av 20 000 mennesker per år, er det mulig at dette kan gjennomføres, selv om det selvsagt vil måtte bli på bekostning av andre forhold.

    Men selv om dette er gjennomførbart med de midler landet rår over, er det ikke nødvendigvis en god løsning på et stort og komplisert problem, som ligger i bunn for verdens flyktninger og fattige. Tvert imot, det kan være helt feil måte å sette inn innsatser.

    Poenget må selvsagt være å bistå til beste for dem det gjelder. Herunder er det ikke det beste for dem det gjelder å bli fjernet fra sitt hjemland. Det må, og er, alltid en nødløsning. Også flyktninger har i følge folkeretten rettigheter, og den mest sentrale er retten til å vende tilbake til sitt hjemsted.

    Det aller viktigste bidraget Norge kan gi til verdens flyktninger, er derfor å konsekvent arbeide for fred, mot krig, og der krig har oppstått, arbeide konsekvent og målrettet for å få stoppet krigen. Det betyr at Norge påtar seg en mer uavhengig rolle i utenrikspolitikken.

    Da nordmenn rømte til Sverige under krig og okkupasjon var det aldri et tema om nordmenn skulle bosettes i nabolandet. At de skulle tilbake til sitt hjemland var en selvfølge, og det store flertall vendte da også hjem allerede våren og sommeren 1945. Slik stiller det seg selvsagt også for andre flyktninger, får de muligheten vil de hjem til sitt eget land.

    På dette området kan Norge yte mer. Vi kan øke hjelpen i nærområdet, i praksis ofte naboland, og på ulik vis kan vi bistå med støtte til dem som drar hjem. Krig er en ødelegger, og vi kan hjelpe til med oppbygging og ny strukturering.
    Vårt hovedfokus må være å bistå flyktninger på deres primære mål, ikke hva vi selv kan tjene på kort og lang sikt, ved å bruke flyktninger som incitament i egen økonomi.

    Noen flyktninger ender opp som statsløse, uten noen utsikter til å vende tilbake, eller rett og slett vært utsatt for etnisk rensking, o.l. I disse tilfellene, der alle utsikter er knust, kan Norge tilby dem et nytt hjemland.

    • «Det aller viktigste bidraget Norge kan gi til verdens flyktninger, er derfor å konsekvent arbeide for fred, mot krig, og der krig har oppstått, arbeide konsekvent og målrettet for å få stoppet krigen. Det betyr at Norge påtar seg en mer uavhengig rolle i utenrikspolitikken.»

      Vesentlig poeng! Den offentlige debatten utelater diskusjon om de virkelige årsakene til at afrikanere og asiater kommer i strie strømmer til europa. Krig er et moment, hvilket alltid, med høy prioritet bør motarbeides, men jeg er ganske overbevist om at vi her er vitne til resultatene av en stor kamuflert innsats for å «hjelpe» så mange som mulig over/rundt middelhavet så de får et fotfeste i europa, som i sin tur gjør at de fleste av disse blir værende. Uten at det stilles spørsmål om deres situasjon der de kom fra. (Spiller ingen rolle om spørsmålet blir stilt heller, rett og slett fordi sjansen for å få sannferdig informasjon vedr. de som kommer er lik null. Ofte vet man ikke sikkert hvor de kommer fra engang, og eneste mulighet er å ta dem på ordet.) Denne innsatsen, tror jeg, springer ut fra finansiell støtte fra mørke krefter som jobber, og har jobbet i hundrevis av år, for sine visjoner om at ut av kaos får man mulighet til å etablere orden. Den nye verdensorden, som slettes ikke er noen naturlig orden, men idéer som har sitt utspring fra Hegelsk filosofi, hvor en kort sagt skaper konflikter med hensikt, for så å stå klare til å «løse konfliktene» ved å manipulere debatten og det offenlige ordskiftet. Men ikke et sannferdig ord slipper til om alle krigene, elendigheten den skaper og all den militærindustrielle virksomheten som pågår, pisket i gang av våre «venner», våre «allierte», under den falske narrativen «krigen mot terror». Disse folkene står på ulike vis bak mesteparten av den såkalte terroren vi ser utspille seg rundt omkring. De største og viktigste terrorangrepene, som ligger til grunn for «the war on terror» var de facto iscenesatt av disse kreftene selv, og skylden plassert på nøye utvalgte ofre, som Osama bin Laden etc.

      Regime-skifter er essensielle for disse folkene, da deres faktiske interesser ikke tåler dagens lys, og da er det virkningsfullt å få det til å se ut som at det fant sted et lokalt opprør, og sørge for at de som blir tildelt makten i etterkant er de rette folkene, som vil bøye seg for i støvet for politisk press fra de høye herrer.

    • Ikke bare vendte norske flyktninger hjem fra Sverige etter krigen, den svenske regjering hadde ingen utgifter til flyktingene. De norske flyktningene ble bosatt i leire i utkants-Sverige og disse leirene var selvdrevet av flyktningene selv OG pengene kom fra eksil-regjeringen i London.

  19. Hmm, hva om en folkeomrøsting om innvandring med mer. Men fundamentalt så er jeg interessert i hvorfor mange venstre mennesker begår politiskt selvmord gang på gang da relatert til innvandring problematiken. Men Steigan har en oppfatting her som er betydlig mer klok og hvorfor ikke sette han på tronen:)

  20. Norge kommer til å forgå i kulturkriger, som egentlig er stammekriger mot de vi identifiserer som utgrupper. Nynazismens framvekst er bare litt av hva som kommer, i Sverige har stammekrigene nå kommet til Dalarna. Uunngåelige konsekvenser av at vi dag lever i et multikulturelt, fragmentert massesamfunn, det motsatte av 50-tallet.

    Det eneste som kan redde oss er lommedemokratiet, hvor vi ser hverandre som enkeltindivider, og hvor vi i fellesskap demokratisk avgjør hvor mange flyktninger vi skal motta, og fra hvor.

    Mennesket er ikke evolvert for å leve harmonisk sammen i multikulturelle samfunn. Lommedemokratiet er imidlertid sterkt nok til å kunne holde disse følelsene i sjakk. I motsatt fall vil kulturkriger, ressurskriger og økosystemsammenbrudd gjøre ende på enhver form for fellesskapssamfunn.

    Det er stort sett de priviligerte som elsker å framvise sin generøsitet ved å ønske å ta imot store mengder innvandrere av forskjellige slag. Alle steder hvor man har duer, dukker det opp haukestrategier. Nynazismen er stygg, men når alt kommer til alt er den en naturlig haukeskapning som uunngåelig vil dukke opp med duenes tilsynekomst.

    Mennesket vil alltid foreta valg mellom hauk/due, sløser/asket etc., etter hva som vil gi mest synlighet i situasjonen, og dermed økt sjanse til å bli valgt av en kvinnelig make, med formål å videreføre sine gener.

    Et fragmentert, multikulturelt samfunn er en oase for hauker av alle slag som ser en mulighet til å bli leder for sin inngruppe, i kamp mot en eller annen utgruppe.

    Lommedemokratiet kan vingeklippe hauker av alle slag.

  21. Dette er selvsagt et bilde/tema som inneholder mange fragmenter. Hvordan en stor og vedvarende overføring av mennesker fra Midtøsten/Afrika vil påvirke den sosiale, liberale, humane og tolerante profilen i samfunnet tilhører det totale bildet.

    Her varierer meningene ganske dramatisk, fra ingen påvirkning av betydning, til fullskala borgerkrig. Å fremskrive denne utviklingen er, av forståelige årsaker, ganske krevende. Ser vi på konsekvenser knyttet til historiske folkevandringer er empirien ikke spesielt oppløftende for den innfødte befolkning og deres kultur.

    Spørsmålet er om et moderne strukturert samfunn uten de helt store rivninger kan absorbere en betydelig ekstern folkevekst?

    Tja, dersom vi ser på land som Frankrike, Sverige, England, Tyskland og Nederland, så begynner det å avtegne seg en trend der myndighetene synes å miste kontrollen over enkelte områder med tett innvandrerbefolkning.

    Dette kan tilskrives mange ulike faktorer, men en som går igjen må tydeligvis være en viss misnøye med det samfunnet har på tilbudslisten til personer med bakgrunn fra nevnte områder.

    Herunder kan det være mulig å utvide eller styrke tilbudene, men man kan heller ikke dytte utdannelse og arbeid på folk, det må ligge et eget initiativ i bunn. Vi må erkjenne at integrering ikke er noe som kommer av seg selv, det er en krevende prosess som tar tid.

    I dette bildet fremstår det som noe dårlig gjennomtenkt å ville overføre tusener til et samfunn som allerede har utfordringer knyttet til å integrere dem som har kommet.

    • «Spørsmålet er om et moderne strukturert samfunn uten de helt store rivninger kan absorbere en betydelig ekstern folkevekst?»

      Det er nok mulig å skjule spenningene i et multikulturelt samfunn så lenge dette er preget av vekst og overflod. Når veksten stopper opp er helvete løs. Ser for meg et sekterisk samfunn hvor hver inngruppe sloss om makt og ressurser mot de mange utgruppene. Vi ser nå nynazismen komme, men her blir nok mange avarter av kristne, hedenske og nyreligiøse sekter, mot muslimske grupperinger og hverandre. Et paradis for haukene som ser en mulighet for å bli leder eller i toppsjiktet av sin inngruppe, i alles kamp mot alle.

      Globalistene derimot tror at deres nyliberale ideologi er så uovertruffen at den vil absorbere alle i et harmonisk, globalt, multikulturelt samfunn, med Profitt som Gud.

      • Og om vi ikke blir sånn helt superharmoniske, blir vi i det minste lettere å håndtere når vi ikke vet opp eller ned på noe lenger. Det blir så fint, så.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.