oss 100 kroner!
«Hijab på barn er den groveste kollektive ansvarsfraskrivelsen i Norge.» Dette skriver journalisten Mina Ghabel Lunde i en artikkel i Aftenposten. Hun skriver innledningsvis:
For noen år siden kom mine storesøstre fra Teheran på besøk til oss i Oslo. Begge er småbarnsmødre og som iranske kvinner flest, kaster de sløret så snart de er ute av landet der det er påbudt. Med nyfønet hår og sommerkjoler gikk vi mot sentrum en varm sommerdag. Plutselig stivner begge og ser med store øyne på noe nedi gaten.
– Hvem er det? spør den ene og nikker i retning to damer som kommer mot oss. Den ene triller en barnevogn, den andre leier en liten jente. Kvinnene har heldekkende svart hijab, den lille har hvit hijab og rosa ryggsekk.
– Får de gå sånn? spør den andre, oppriktig sjokkert. Jeg sier at frihet er å få velge. At ikke alle som har flyktet fra muslimske land, også har flyktet fra hijab, slik iranere ofte har. Frihet her betyr at kvinner får lov av myndighetene å gå uten hijab, forklarer jeg, men om de likevel går med hijab, spør ingen hvorfor. – Hva med barna? Passer ingen på at de får sin frihet heller?
Jeg har opplevd noe liknende av det Lunde beskriver. For en del år siden hadde vi besøk av våre venner Ahmad og Mana fra Iran. Ahmad er troende sjiamuslim. Han ber fem ganger om dagen, rører ikke alkohol og følger alle de viktige ritualene. Vi tok en spasertur på Grønland i Oslo sammen og der møtte vi mange kvinner med hijab.
Ahmad ble sjokkert. Han sa: – Pål, så ikke du til meg at Norge er et demokrati? – Jo, svarte jeg, det stemmer. – Men, repliserte Ahmad: Hvorfor går de sånn da? Iran er et diktatur, så der må kvinner gå med sjal. Men hvis Norge er et demokrati, så må de jo kunne slippe her. Jeg ble svar skyldig, og den gangen dreide det seg om hijab på voksne kvinner. De kan jo i prinsippet bestemme sjøl. Jeg vet enda mindre hva jeg skulle svart dersom Ahmad hadde sett barnehijab i Norge.
Mina Ghabel Lunde argumenterer for at det trengs et lovforbud mot hijab av hensyn til barna:
Ingen muslim som bor i et sekulært land, enda mindre et der muslimer er en minoritet, lar sitt barneskolebarn gå hijabkledd dag etter dag, år etter år, fordi det er søtt.
Hijab er noe mer. Noe viktigere. Det er kultur, religion eller begge deler. Når en lærer som ikke kjenner din kultur, er frekk nok til å foreslå for deg å fjerne symbolet som gjør ditt barn til en del av nettopp den kulturen – et symbol din kone, mor og søster bærer – er det naturlig at du fnyser. Sier derimot loven i landet du bor i at barnet ditt er for ungt til å bære symbolet, er du nødt til å lytte.
Hijab på barn er den groveste kollektive ansvarsfraskrivelsen i Norge. Det haster å ta en generasjon barns rettigheter og fremtid på alvor.
