Frankrike: Sosialistpartiets kandidat taper mot Jean-Luc Mélenchon

9

Det franske sosialistpartiet (PS) står på avgrunnens rand og risikerer å følge den veien det greske PASOK og det nederlandske PvdA har fulgt. En meningsmåling som ble publisert 31. mars 2017 gir kandidaten til det regjerende PS, Benoît Hamon, bare 8% oppslutning. Han blir knust av venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon, som får 16% blant dem som har tatt stilling til hvem de vil stemme på. Dette skriver Le Parisien.

Mélenchon er dermed oppe i ryggen på høyrekandidaten François Fillon fra Det republikanske partiet (17%) og han er på fjerdeplass blant de aktuelle kandidatene etter nyliberalisten Emmanuel Macron (26%) Front Nationals Marine Le Pen (25%).

Hvis dette skulle bli resultatet av første valgomgang, vil PS bli redusert til en ubetydelighet blant franske velgere. PS har vært vant til å være et av de to store, og et systembærende parti i den femte republikken. Men partiet har forrådt den arbeiderklassen som en gang var bærebjelken i velgeroppslutninga og er knapt til å skille fra de andre nyliberale høyrepartiene.

Hollande mottar Jeddahs æresorden av kong Abdullah

Arbeiderstemmene har i stor grad gått til Front National, men nå får FN kamp av Mélenchon i valgfronten France insoumise (FI). (Frankrike som ikke lar seg kue)

– Avskaff monarkrepublikken og før makta tilbake til folket!

FI har et interessant program fordi det skiller seg en del fra de venstresosialistiske pro-EU bevegelsene vi har sett en del av. Hvor mye programformuleringer er verdt om FI skulle få makt, er en annen sak. Eksempler som Syriza og Podemos viser det.

FI sier at de ønsker å erstatte den femte republikken med en sjette republikk der man avskaffer den nærmest kongelige rollen til den franske presidenten og «bringer hele makta tilbake til folket». De vil ha en ny grunnlov som uttrykker dette. 130.000 folk skal ha deltatt i FIs «marsj for den sjette republikken» fra Place de la Bastille til Place de la République 17. mars 2017.

Marsjen for den sjette republikken i Paris 17. mars 2017

FIs program kan leses her.

FI ønsker et oppgjør med oligarkiet og privilegiene til den politisk-økonomiske kasten som har ranet til seg nesten all makt i landet. De ønsker 100% skatt på alle inntekter over 20 ganger medianinntekten.

Den sjette republikken skal være en «république laîque», altså en verdslig, ikke-religiøs stat. Dette retter seg både mot det katolske høyre og mot islamsitene, og knytter seg til den ikke-religiøse franske tradisjonen. De vil bekjempe politisk bruk av religionen og fjerne offentlig støtte til religiøse bygninger.

FI vil ha et oppgjør med de private mediemonopolene der en håndfull familier kontrollerer det meste av mediene og bruker dem for sine politiske og økonomiske formål.

Det økonomiske programmet omfatter kravet om 32 timers arbeidsuke, rett til pensjon ved 60 års alder, avskaffelse av den forhatte arbeidslivsloven, «loi El Khomri», offentlig overtakelse av de privatiserte tjenestene. Dette omfatter et oppgjør mot det de kaller plyndringa av det franske samfunnet.

FI vil ha det de kaller en «økologisk planøkonomi».

Det vanskeligste punktet her er å få til 100% fornybar energi innen 2050. Men også her retter FI brodden mot finanskapitalen og de privet monopolene som aktivt hindrer en grønn politikk.

Hva mener så FI om EU?

I programmet står det:
«Våre drømmers Europa er dødt. Den eksisterende unionen er bare et felles marked der folkene er underlagt bankenes diktatur. Hvodan stoppe dette marerittet?»

FI vil gå ut av de eksisterende europeiske avtalene og ta «umiddelbare tiltak for å sikre fransk suverenitet». Deres Plan A er å forhandle fram det de kaller «demokratiske, sosiale og økologiske europeiske avtaler» og dersom ikke det går, en Plan B. Denne planen går ut på å trekke tilbake Frankrikes økonomiske bidrag til EU, fristille Banque de France fra EUs kontroll, innføre kapitalkontroll. Hva mener de om euroen? De vil devaluere den overfor dollar, men hvordan de skal kunne holde på euroen med det økonomilske programmet de ellers lanserer, er en gåte. Parolen er: «Enten forandrer vi EU, eller så forlater vi unionen».

Vil Mélenchon og FI kunne ta opp kampen med FN om arbeiderstemmene? Det gjenstår å se. Men de prøver i det minste.

FI vil ut av NATO, slutte med fransk deltakelse i imperialistiske kriger, få slutt på krigen i Syria og gi støtte til å bygge landet opp igjen slik at også flyktningene kan vende hjem.

Mélenchon kommer ikke til andre valgomgang, men vil FI kunne blåse nytt liv i fransk venstreside, eller er det bare et blaff?

KampanjeStøtt oss

9 KOMMENTARER

  1. FI har faktiskt mycket mer gemensamt med Front National än med övriga partier. Med undantag för FNs etniska plattform. Man kan inte komma från att etniciteten, d v s de flesta muslimers bundenhet till sin religion, är en klyfta som inget parti lyckats överbrygga . Och ej heller kommer att överbrygga. Så länge koranens hatfulla budskap får predikas fritt är ett sekulärt samhälle i ordets rätta mening en chimär. Katolicismens har sedan länge anpassat sig till det sekulära samhället.

  2. Frankrike, i likhet med de fleste europeiske land, er splittet i to store grupper, der den ene gruppen vil tilbake til en mer nasjonal politikk hvor man har et fastere grep på politikken, mens den andre gruppen vil gå videre med unionisering og overnasjonal maktfordeling.

    Sosialdemokratiet ballanserte denne splittelsen, men kombinasjonen finanskrise og masseinnvandring, har tilspisset splittelsen, og i det oppståtte bildet taper sosialdemokratiet med sin middelvei.

    Velgerne, dvs folket, har delt seg i et enten eller, og har mistet troen på et ja takk begge deler. Vi ser det samme her hjemme, hvor velgerne nå beveger seg mot Senterpartiet. Dette er velgere fra den store gruppen som er skeptiske til union og overnasjonal styring. Mange av disse har fått nok av EØS, og ser samtidig at folk i Storbritannia lever videre etter Brexit.

    Paradokset er at parlamentarismen fungerer slik at Frankrike sannsynligvis vil få en unionist til president, til tross for at det er flertall for en nasjonalist. Det samme er tilfelle i Norge, der en stemme på SP eller SV, i realiten er en stemme på unionisten Støre.

    (På den annen side vil selvsagt et SP med 15-20 prosent oppslutning fungere som ABS-brems ovenfor de mest servile unionistene i APs ledersjikt).

  3. Forslaget om 100% (marginal)skatt for inntekt over 20 ganger -medianen,kan synes «radikalt.»
    I den virkelige verden er dette sosialdemokratisk overbud.
    I disse sosialdemokratiske solnedgangstider er det lærdom å hente fra Sverige.:

    Lærdommen er herostratisk berømt,og kan leses i Astrid Lindgrens -Pomperipossa.
    Hun påpekte at skattene kunne overgå 100%.Noe hun ,som sosiademokrat,ikke syntes om.
    Og-hun fikk rett.Sossarnas 40-årige maktmonopol brast.

    Etterfølgende år og regjeringer har ført Sverige fra forbilde,til skrekkeksempel.
    Hverken lave eller høye skatter hjelper.Det må lånes og belånes.Sittende regjering blir sittende,fordi opposisjon og regjering vil holde «høyrepopulistene» utenfor makta.Den svenske utgave av den franske republikanske front-mot Front Nationale.
    Valget de sittende koalisjoner har er.:Enten etterlikne populistene,ta dem inn i varmen-som i Norge-eller risikere at de overtar makta.
    T.o.m.NRK har fått det med seg.Indirekte.Det er de nasjonale arbeiderklasser mot middelklassen i media.

    En middelklasse som bedriver klassekamp mot den egne arbeiderklasse.For ytre venstre dårlig forkledd som kamp for internasjonal solidaritet. Det siste ikledd grønn frakk.

    Dette går neppe bra.

    • Bland efterföljande regeringar som fört Sverige från förebild till skräckexempel kan kan man inte skönja någon skilnad mellan vänsterstyrda och borgerligt styrda. Alla har lojalt medverkat till att förstöra Sverige. Det är faktiskt Sverigedemokraterna som skrivit solidaritet på sin fana – solidaritet med svenska folket. Inte den solidaritet som är solidaritet med hela världen och därmed blivit till ett urvattnat och kontraproduktivt slagord som en täckmantel för multikulturalismen, vidöppna gränser och en frihandel som gjort oss underdåniga den internationella storfinansen.

    • Det viktigste i artikkelen er at Sosialistpartiet pasokiseres, og så peker jeg på at en venstrekandidat som Mélenchon tar kamp med Le Pen om arbeidervelgerne. Dermed vil jeg ikke ha sagt at hans program vil bli gjennomført om han skulle ha blitt valgt. Det interessante er de strømningne i folket som han representerer.

  4. Av alle gigantiske demagoger og bløffmakere som finnes på den franske scenen er denne Melenchon en av de helt store. Om man går gjennom hans politiske biografi ser vi at han jevnlig skifter politiske partier og program,selv etter fransk modell oppsiktsvekkende fort.
    Jeg leser ikke fransk men hans bok The era of the people fra 2014 forlater sosialisme og anbefaler en slags nasjonalistisk populisme – skal jeg tro kommentarer.
    Et holdepunkt kan være partiet FIs gode relasjoner med Tsipras og Syriza.
    Ved denne anledning kan det være på sin plass å henvise til Lenins setning om at partiprogrammene skrives for å bedra folk. Og her er Melenchon ledende forfalsker,tror jeg.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.