Intifada i Frankrike?

24

I fjorten dager har Frankrike vært hjemsøkt av voldelige protester, særlig mot politiet. Det begynte med at den unge mannen Theo L. (22) ble grovt mishandlet av politiet i Aulnay-sous-Bois 2. februar 2017. Dette er en nordøstlig forstad til Paris.

Overgrepet har ført til en bølge av protester i Frankrike og en bølge av vold. Daglig blir det satt fyr på biler og ødelagt forretninger. Ungdom, ja ifølge politiet også barn, kaster stein og molotovcocktails og situasjonen begynner å likne på opptøyene i november 2005. Noen aviser har kalt det en «intifada», andre snakker om fare for borgerkrig. Det er åpenbart at volden er et utrykk for store problemer i det franske samfunnet. Forstedene, les banlieus, er ikke blitt noe bedre siden 2005. Arbeidsløsheten blant ungdom med immigrantbakgrunn er fortsatt skyhøy, og siden da har også islamismen fått et mye sterkere fotfeste.

Det franske samfunnet er svært segregert, der den hvite, liberale eliten og den svarte befolkninga stort sett lever i hver sine ghettoer. Fransk økonomi er på felgen, og massearbeidsløsheten er svært høy. Under president Hollande har landet blitt mer og mer av en politistat, der unntakstilstanden fortsatt rår.

Revolten viser også at integrasjonspolitikken har vært totalt mislykket og at landet ikke har noe svar på hvordan de store immigrantgruppene skal bli en del av det franske samfunnet på alvor. Dette gir full åpning for jihadister som ikke ønsker integrering, men som ønsker å skape sine egne soner som bare de kontrollerer. Frankrikes stadige kolonikriger i Afrika er også en del av bakteppet for dey hele. Fransk imperiallisme bidrar til å holde de tidligere franske koloniene nede i fattigdom og Frankrike samarbeider med de verste regimer for å sikre seg råvarer og energi. Dette øker migrasjonen til et Frankrike som ikke har noen framtid å tilby for immigrantene. I Algerie samarbeider Frankrike og franske etterretning med et regime som beviselig støtter og bidrar til islamistisk terror.

Tro mot sin politiske korrekthet klarer ikke en gang overklassesosialistene til Hollande eller noen andre i den snobbete eliten en gang å drøfte problemet på noen realistisk måte, for ikke å snakke om å gjøre noe for å løse det. Frankrike er overmodent for en klassekamp som forener arbeiderklassen, uansett etnisitet og religion, i en felles kamp mot kapitalismen. Istedet har venstresida for en stor del forlatt klassekampen og omfavnet identitetspolitikken. Resultatet er at rasende hvite arbeidere går til Le Pen, mens rasende svarte arbeidsløse slutter opp om jihadister.

KampanjeStøtt oss

24 KOMMENTARER

    • Bevis, i rettslig forstand, er en ting, men hvilke oppfatninger «folk flest» har om historien er vel så viktig. Det er vel først og fremst dette perspektivet Steigan søker å synliggjøre.

  1. Når det utviklar seg slik i Paris i 2017, er det verd å kikke litt bakover. Til 1960-talet og 1940-talet.

    17. oktober 1961 deltok 30 000 personar i ein fredeleg demonstrasjon i Paris. Dei fleste var algirarar og støtta kravet om at Algerie skulle bli ein sjølvstendig stat. Politimeister Maurice Papon sette inn store styrkar mot demonstrasjonen. Politioffiseren Raoul Letard som følgte ordre, ga i 1998 eit vitneprov til Det franske instituttet for studiar av nasjonalt forsvar. Han sa at politifolk «jakta og skaut på alt som rørte på seg» fram til det ikkje var nokon fleire der som det var muleg å skyte. Mishandla lik vart plukka opp frå Seinen dagen etter aksjonen. Simone de Beauvoir har skrivi om lik som vart hengt opp i trea i Bois de Boulogne-parken i 16. Arrondissement. Rundt 200 menneske var døde før politiet avslutta aksjonen.

    President de Gaulle hedra i 1961 Maurice Papon med Æreslegionen, den høgaste franske utmerkinga. Papon vart seinare politikar og var finansminister i Frankrike fram til 1981.

    Politimeister Maurice Papon vart aldri stilt til ansvar for 1961-massakren. Men i april 1988 vart han dømt til 10 års fengsel fordi han under andre verdskrigen beordra arrestasjon og deportering av 1 560 jødar. Dei hamna i dødsleirar i Nazi-Tyskland.

    Men også det franske rettsvesenet viste seg å ha ei human side. Papon sona berre to år – fordi han ikkje var frisk.

    • Dette er en del av bakteppet. Og vi må heller ikke glemme Frankrikes kolonikriger i Afrika, særlig i Algerie. I dag samarbeider fransk etterretning med algerisk etterretning, som (slik jeg har påvist i en annen artikkel) faktisk driver opplæring av jihadistiske terrorister. Jihadismen i Frankrike er et biprodukt av fransk politikk.

  2. Jeg tror at det er franske myndigheter som står bak opptøyene. I mange tilfeller er det såkalte antifascister – «antifa’s» – som er unge, hvite menn, som leder an i opptøyene. Disse «antifa’s» er utvilsomt finansiert og ledet av franske myndigheter. 

  3. Pål skriver jo realistisk om utviklingen i Frankrike helt til den romantiske maoist får overtaket i han og han begynner å drømme om en «klassekamp som forener arbeiderklassen,uansett etnisitet og religion,i en felles kamp mot kapitalismen.»
    Dette kunne også vært skrevet av et medlem av Rød Ungdom. Det er virkelighetsvegring på høyt nivå parret med ønsketenkning.
    Det er ikke paroler om » Knus Kapitalismen» som gjaller i de franske bygatene nå, men Allah Akhbar og her står de svartkledte i Antifa og Black Lives Matter bak tusenvis av Ungjihadister. Den franske arbeiderklassen,når den kommer på banen,vil høyst sannsynligvis gjøre alt for å tilbakeerobre St.Denis og femtitalls andre No Go Zones i landet- til Frankrike.
    Det samme gjelder i Malmø og Gøteborg. Og hvorfor «venstresida» halter så etter virkeligheten på dette temaet er at de nødig vil snakke om etniske og religiøse motsetninger. Sånt eksisterer knapt innen korekt venstrisme. Bare boklig klassekamp av romantisk art.

    • Klassekamp er en brutal virkelighet som ikke kan bortforklares, og altså ikke noe romantisk maoistisk svermeri, slik Hårstad i Libya påstår. Folks tolkning av virkeligheten er en annen sak. Identitetspolitikk er forsåvidt også nødvendig, og ikke noe galt i seg selv. Men identitetspolitikk uten en oppdatert systemkritikk og klassekamp virker splittende, avsporende og svekker venstresiden.

    • Utvecklingen som du skisserar är ganska sannolik. Fast återerövringen kommer inte att ske under röda fanor utan under Le Pens banderoller. Just nu råder det uppståndelse från vänster till höger i Frankrike på grund av den tredje vänsterkandidaten (eller fjärde, femte o s v om man så vill) Macron brutit ett tabu genom att jämställa Frankrikes kolonialpolitik med folk mord. Något oerhört i ett land är man fortfarande talar om kolonialismens positiva effekter. Anledningen till hans tabubrott är uppenbar. Han försöker att att dra till sig den substantiella grupp av väljare som muslimska invandrare från Algeriet, Tunisien och Marocko samt deras ättlingar utgör. Marianne Le Pen småler åt detta.

    • Og hvorfor «venstresida» halter så etter virkeligheten på dette temaet er at de nødig vil snakke om etniske og religiøse motsetninger.

      Og her er Pål Steigan blant de verste. Han er kronisk og systematisk totalt blind for alle perspektiver som er preget av etnisitet og religion. Han er vulgær-marxist på sin hals. Mennesket er en maskin, vår mest grunnleggende drift er grådighet. Alt kan måles over én akse: mer ↔ mindre. Alle menneskelige (relevante) forhold kan forklares i økonomiske termer.

      Dette ble for meg skremmende åpenbart da jeg leste selvbiografien hans, En folkefiende for tre år sia. I den bruker han konsekvent maskin- og mekaniske metaforer når han skal beskrive seg selv («hvordan jeg er «skrudd sammen»», hukommelsen blir til «harddisken», etc.).

      https://en.wikipedia.org/wiki/Economic_determinism

    • Nå er det du som ikke leser godt nok. Det er et viktig klasseaspekt ved motsetningene i les banlieues. Det er ikke til å komme fra. Men jihadistene er som fascister. De mobiliserer ikke for sosialismen, men for et fascistisk religiøst diktatur.

    • Her synes jeg du er uredelig Jan. Pål sier at Frankrike er overmodent for klassekamp. Altså den objektive situasjonen er slik. Men så sier han at den politiske situasjonen er noe helt annet. Hvordan du får maoistiske romanse ut av dette fatter jeg ikke.

  4. Nygaard: driver vi nå og analyserer det som skjer under den tre ukers lange Intifada som foregår i Frankrike eller er dette et oppmøte på en studiesirkel i sosialisme?
    De som driver Intifadaen i Frankrike er tredje og fjerde generasjons muslimsk ungdom,faktisk ned i barnealder med tilslutning av andre grupper av Antifa og anarkister. Gilles Kepel og hundre andre har advart om denne hendelsen gjennom hele 2016.
    Den franske innfødte arbeiderklassen deltar ikke i dette og er vel illsinte over vandaliseringen og okkupasjonen av mange bydeler som foregår.
    «Klassekamp er en brutal virkelighet som ikke kan bortforklares».
    Det er vel det beste du har skrevet på mange år,Nygaard. Fortsett studiesirkelen for de uinnviede.

    • Etter NRK og -spesielt TV 2s-morsomheter om Trumps sleivspark til Sverige,har tilstandenene i Rinkeby nådd NRK.:

      Polisen skjøt for å treffe,men bommet (heldigvis/dessverre) i går kveld.
      I et Stockholm,der Moderaterne mister stemmer til Centeren(Stureplansscentern-de storbyliberale) og Sverigedemokratrena.Det siste-SD-er nå største parti blandt svenske menn.

      Ikke noe å undres over.Det er bare å finlese siste ,på Steigan annonserte,nummer av Vardøger.»Det liberale hegemoni og arbeiderbevegelsens defensiv.»Der står det ,»svart på hvitt,» hvorfor abeiderklassen er forrådt.
      De vet det,alle skribentene,men kan ikke uttale vidommen klart og tydelig.Både arbeiderklassen og arbeiderbevegelen er utenfor deres virkeområde.For de intellektuelle handler det om–» «Det dreier seg først og fremst om å understøtte med våre egentlige midler de kampene som føres av dem som er de første ofrene for den nyliberale offensiven,—:»arbeidsløse,prekariatet,arbeidere,dekvalifiserte ansatte,blant dem i første rekke arbeidsmigranter og barna deres,som ovenikjøpet er ofre for xenofobi og rasistiske mijøer.»

      Videre-de som skal handle ,som «statens venstre hånd.» er sosialarbeidere,tjenestemenn,helsepersonell og lærere–som ser resultatetene av den nyliberale offensiv.» (Side 177.)

      All kunnskap tiltross,de ender som frontkjempere for middelklassen.I konkurranse med (unge)Høyre.For en ren og miljøriktig imperialisme,likestilling,antirasisme og global omfordeling.

      Innvadrermiljøene skal få styre seg selv,med egne rekruteringskanaler,til sine egne arbeidsmarkeder-og sine egne
      lover og regler om sømmelighet og ekteskap.Polisen må bare ordne de værste voldsproblemene.Resten skal de få ordne selv.Med eller uten Sharia,alt etter kulturell bakgrunn.

      Unge Høyre og restene av de «venstreorienterte» får vente i spenning,på om politiet ,pedagogkartellene og bankene kan redde stumpene av velferd og normalitet,i allefall i Ullevold Hageby

  5. Hvordan man skal få med seg den store mengden segregerte muslimer, som i praksis lever i segregerte muslimske samfunn, på en klassekamp fremstår som et ubesvart mysterium.

    Er det noe islamister hater så er det konkurranse fra sekulære, som med sine vestlige antireligiøse idealer vil belære dem i en helt motsatt verdensanskuelse. Husk at islam er en total som aksepterer klassedeling, i et føydalt kapitalistisk mønster.

    Faktum er dessverre at islamismen har vært på rask fremmarsj i Europa, med støtte fra Saudi-Arabia i ryggen. Myndighetene har ignorert, eller direkte støttet forholdet, av konforme hensyn, under dekke av menneskerettigheter.

    Spørsmålet er heller hvor dette vil ende? Dersom man fremskriver utviklingen på aktuelle parametere, ser ikke fremtiden lys ut, for å si det forsiktig. I realiteten kreves det preventive mottiltak som ingen innenfor eliten engang tør tenke på. Vi snakker da om tiltak som innebærer oppsplitting, relokalisering og bruk av andre tvangs og maktmidler.

  6. Pål, jeg skjønner ikke hvorfor du skriver om jihadisme her? Er all vold utøvd av innvandrere et utslag for jihadisme? Du heller jo selv over mot den identitetspolitiske verdensanskuelsen idet du påtvinger opprørerne denne beveggrunnen. Heller er, som du jo skriver, svaret å finne i massiv arbeidsledighet og en stadig mer undertrykkende politistat. Hvorfor er det ikke opptøyer i Groruddalen? Fordi folk har jobb, og de som ikke har det, sulter ikke av den grunn. Så enkelt er det faktisk, og hver gang man fristes til å tro noe annet (i bunn og grunn at islam er uforenelig med et fredelig levesett) sviker man klasseanalysen og løper høyresidens ærend, som alltid har vært å bryte opp internasjonal solidaritet og arbeiderens selvbevissthet til gagn for nasjonalstaten (igjen identitært, dette), hvor alle klassene liksom kan leve side om side. Hva er poenget med alle disse kompromissaktige reformasjonene, hvis man nå først er en utropt revolusjonær?

    Jeg synes også det er veikt av venstresiden å bifalle alle disse ramaskrikene hver gang en stein blir kastet mot en politibil i slummen. Det handler om hva man vekter her i verden, og litt steinkasting mot politimakten bør, som radikaler, ikke være særlig bekymringsverdig. Snart blir det vel masse oppstyr rundt disse drabantopptøyene i Sverige (hvor politiet har skutt skarpt mot ungdommene).

    • De som fører an i volden er å sammenlikne med fascistiske grupper. De er jihadister. Men det betyr jo ikke at massene av fattige immigranter er det. Det sosiale grunnlaget er fattigdommen. Det politiske grunnlaget er wahhabismen. Og ja, når norsk økonomi tryner, kan vi få det samme i Groruddalen. Der står også islamistene sterkt. Da får vi Rinkeby.

  7. Oscar Bae: venstresiden bifaller jo aldri noen ramaskrik. Hvor har det stått på prent?
    Venstresiden har jo vært et romantikerkorps for Islam og har aldri villet ta tak i det at islam har retninger som holder seg utelukkende til Sverdversene i Koranen. Kharijiteene,takfirene,wahhabiene,etc
    «I have been made victorious with terror». Muhammed i Bukhari.
    Allerede 23 april når Marine Le Pen har vunnet første valgomgang i Frankrike vil vi få se at de franske wahhabiene – arbeidsløse eller ikke – strømmer ut på gatene med bilbrenning og Allaha Akhbar.
    De som tror det er noe sosialistisk opprørsk i dette er ikke i besittelse av en Koran.Det må skyldes minimale kunnskaper om trosretningene innen Islam.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.