– Lavtlønte innvandrere utkonkurrerer nordmenn

0
Bygg og anlegg er en av bransjene der nye jobber i stor grad har gått til arbeidsinnvandrere. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Arbeidsinnvandrere har i stor grad fått de nye jobbene i bransjer som bygg, renhold og servering, viser ny rapport. En årsak er lavere lønn. Dette skriver NRK, og fortsetter:

Siden 2003 er det skapt 450 000 flere jobber i Norge. Mange av de nye jobbene er fylt av arbeidsinnvandrere. En undersøkelse fra Senter for lønnsdannelse, forskningsstiftelsen Fafo og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at mange av dem har utkonkurrert norske arbeidstakere.

Forskerne bak rapporten har fulgt fire typiske innvandrerbransjer i årene 2008 til 2012. De fant ut at rundt 60 prosent av utskiftingen i bransjer som renhold, varehandel, overnatting, servering, bygg og anlegg, skjedde ved at lavtlønte innvandrere erstattet kostbare nordmenn.

Det er særlig i den lavlønte delen av privat sektor at nordmenn ble erstattet av arbeidsinnvandrere. I snitt fikk utlendingene 15 prosent mindre betalt.

Bygg og anlegg er en av bransjene der nye jobber i stor grad har gått til arbeidsinnvandrere. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix
Bygg og anlegg er en av bransjene der nye jobber i stor grad har gått til arbeidsinnvandrere.
Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

I forordet til rapporten skriver forskerne at «Statistikk som går tilbake til 2008 viser at all sysselsettingsvekst siden da har kommet blant innvandrere.»

Rapporten sier også at «Senter for lønnsdannelse (2015) viser at innvandringen har hatt en klart dempende effekt på lønnsveksten i typiske lavlønnsyrker i privat sektor.»

Undersøkelsen viser at på fire år var 20 prosent av de norskfødte skiftet ut i bygg og anlegg. Tilsvarende tall var 40 prosent innen renhold, og 50 prosent i hotell og restaurantbransjen.

Prosjektleder Roger Bjørnstad sier det slik: «Innvandrerne har blitt sysselsatt til lavere lønnsnivåer enn nordmenn. Dermed har lønningene falt isolert sett. Vi finner klarest effekt innenfor renhold og byggebransjen».

Sosial dumping

I bygg- og anleggsbransjen og i transportsektoren er det mange tilfeller av det selv forsiktige inspektører fra Arbeidstilsynet kaller slavelønninger. Et tilfeldig eksempel i bunken: Adressa skriver om at østeuropeiske bygningsarbeidere får ned i 20–30 kroner timen. Og er ikke østeuropeerne billige nok, så kan man for eksempel hente inn filippinere, slik selskapet Dinotrans gjorde. Og selv der det ikke er snakk om reine slavelønninger, så handler det om en massiv sosial dumping og en undergraving av alt det norsk fagbevegelse har kjempet fram. Dette har fått fagbevegelsen til å begynne å reagere, slik som i denne transportarbeideraksjonen i Haugesund.

– Sosial dumping tar livet av norsk transportnæring, sier redaktør i bransjebladet TransportMagasinet, Tormod Magelsen, som mener det er nærmest umulig for norske aktører å overleve i et marked der utenlandske sjåfører tjener ned mot 5.000 kroner i måneden.

En villet politikk for å svekke og splitte arbeiderklassen

Det bør nå være heve over diskusjon at politikken med åpne grenser, les EØS og Schengen, har ført til et press på arbeidslønningene nedover og at opprinnelig norske arbeidere i enkelte bransjer er blitt utkonkurrert av billigere, importert arbeidskraft. Dette har også ført til at fagbevegelsen i disse sektorene har blitt svekket. Dette er fakta. Så kan vi diskutere årsakene.

Jeg har tidligere hevdet at dette er en villet politikk fra de store kapitaleiernes side som de har sørget for å innføre gjennom sine politiske representanter.

I artikkelen Kulltur, innvandring og klasse skrev jeg:

For å skape et fungerende indre marked (i EU) er det helt avgjørende å få til en stor mobilitet av arbeidskraft. EU-prosjektet handler om å  fremme de fire friheter: fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital.

Hensikten med å få til en fri flyt av arbeidskraft er å redusere kapitalens kostnader til kjøp av arbeidskraft. Når arbeidere vandrer fra områder med lave lønninger og lave sosiale kostnader til høytlønnsområder med vel utbygde trygdesystemer, vil de konkurrere ut den dyre arbeidskrafta. Eliten sikrer seg et nytt underproletariat som kan utbyttes ekstra og får et verktøy til å rasere avtalene til de høytlønte arbeiderne.

Dette fikk VGs Anders Giæver til å gå i svart og påstå på Dagsnytt 18 at jeg fremmet «konspirasjonsteorier» når jeg hevdet at dette er en villet politikk. Men enten er Giæver uvitende, eller så skrev han mot bedre vitende. Det er veldokumentert at drivet for det indre markedet med sin frie flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft kom fra storfinansen, og at hensikten var og er blant annet å drive ned prisen på arbeidskrafta.

I 1983 møttes sytten av av de aller mektigste industrikapitalistene på initiativ fra toppsjefen i Volvo, Pehr G. Gyllenhammar og Etienne Davignon, i Paris og ble enige om å opprette det som skulle bli kjent som European Round Table of Industrialists (ERT). Det var deres krav, rapporter og utredninger som resulterte i det EU vi ser i dag.

Industrikapitalen ønsket seg ett europeisk marked for kapital, varer, tjenester og arbeid, fortrinnsvis uten nasjonale reguleringer av noe slag. De spilte vegg med Jacques Delors, som var president for EU-kommisjonen i tre perioder mellom 1985 og 1994.

ERT ville ha lavere arbeidskostnader per enhet i industrien og de ville senke de indirekte kostnadene, altså sosiale kostnader. Dette ville de oppnå ved å fjerne nasjonalt regelverk og opprette felles regler og fri flyt over hele Europa. Mens Delors satt som EU-president kom ERT med innspill til det som skulle bli Maastricht-avtalen og den monetære unionen og dermed også innføring av euroen. (Les Mikael Nybergs interessant artikkel Resa i Bryssels inre. Les også artiklene Sammensvergelse eller klassepolitikk? og Produktivkrefter og migrasjon.)

Milliardærene vil ha fri flyt for å tjene penger

Hvis man fortsatt skulle være i tvil om hva de aller rikeste menneskene i verden, kan man lese hva man mener i milliardærklubben World Economic Forum (WEF), som samler lederne for verdens 1000 rikeste selskaper.

I et notat ffor WEF skriver Khalid Koser fra Brookings Institution under tittelen Hvorfor det å støtte migrasjon er god forretning:

Når man har vasset gjennom mytene og misforståelsene som har framstilt migrasjon så negativt de siste årene, så er det klare beviser for at migrasjon faktisk fremmer økonomisk vekst. … Med andre ord, problemet er ikke at det er for mange migranter, men at det er for få. En av hovedoppgavene for Global Agenda Council on Migration i perioden 2014–16 er å fjerne barrierene for mobilitet, og dermed fremme økonomisk vekst.

Koser er leder for Global Agenda Council on Migration, så vi må ta ham på ordet. Han skriver videre at dette forumet har til hensikt å påvirke holdninger, lovgivning og politikk globalt for å fremme dette formålet. Kapitalen trenger størst mulig tilgang på overskuddsarbeidskraft for å vokse. Dagens kapitalisme er ikke nasjonal, men global. Den trenger massemigrasjon for å holde prisen på arbeidskraft nede og øke kapitalakkumulasjonen.

Og politikken virker etter hensikten

Når vi nå kan dokumentere at den frie flyten har bidratt til sosial dumping, reduksjon av lønningene i viktige bransjer og svekkelse av fagbevegelsen, så er ikke det noen tilfeldighet eller noen naturkatastrofe. Det bare viser at den vedtatte politikken virker etter hensikten.

 

Forrige artikkelUSA har rekordhøyt handelsunderskudd med Kina
Neste artikkelMassive protester mot CETA og TTIP i Tyskland
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).