USAs handelsunderskudd med Kina var i 2015 på 365,7 milliarder dollar. Det er ny rekord, opp fra rekorden i 2014 på 343 milliarder. USAs eksport til Kina var på bare 116,3 milliarder $, mens Kinas ekspoet var på rekordhøye 481,9 milliarder $. USA importerer særlig forbrukselektronikk, klær og maskiner fra Kina.
En stor del av USAs import fra Kina kommer av at selskaper i USA sender råvarer til Kina til bearbeiding for å utnytte de lavere lønningene og kostnadene der, for så å importere de ferdige produktene til salg i USA. Kina er verdens og USAs fabrikk.
På denne måten holder de amerikanske selskapene profitten oppe og forbrukere i USA får tilgang på billige varer. Sjøl om Washington skulle ønske det, er det lite trolig at myndighetene ville få selskapene til å snu denne trenden. Høyere priser på forbruksvarer er ikke akkurat skape fart i omsetninga innenlands.
Ubalansen i handelen fører til at Kina nå er største kreditor for USAs regjeriung. Per juni 2016 er USAs gjeld til Kina på 1.240.000 milliarder dollar.
Kinas regjering bruker sin store dollarformue til å kjøpe selskaper og naturressurser i utlandet. Så den økte kinesiske investeringa over hele verden er i stor grad drevet av det ulike bytteforholdet mellom USA og Kina.
Kinas direkte utenlandsinvesteringer ser ut til å ville bli tredoblet fra 2015 til 2020, skriver Financial Times, og øke fra 6.400 milliarder $ til 20.000 milliarder $. Ved inngangen til dette århundret var Kinas kapitaleksport nokså ubetydelig.
Denne veksten vil gjøre Kina til verdens største kapitaleksportør. Kapitaleksporten rolle er som kjent særegent for imperialismens epoke. Når Donald Trump sier at han vil gjøre America great again, så peker han på et høyst reelt problem, men det er ikke stort Det hvite hus vil kunne gjøre med dette. Dynamikken i denne prosessen er allerede kommet så langt at den ikke kan stoppes. Bare en storkrig kan endre denne trenden.