oss 100 kroner!
Den tyrkiske sultanen, unnskyld, presidenten Recep Erdoğan, erklærte i desember 2015 at Tyrkia vil rykke inn i Syria for å opprette det han kaller en «sikker sone» langs grensa. I første fase vil sonen være 98 kilometer bred og 45 kilometer djupt inn på syrisk side, ifølge Erdoğan. Tyrkias viseforsvarsminister Feridun Sinirlioglu sier at Tyrkia er enige med USA om å opprette en slik sone.
Den russiske forskeren Alex Fenenko fra Institute of International Security Problems sier til Interpolit at dette eventuelt vil føre til en militær konfrontasjon mellom Russland og Tyrkia:
Vi vil trenge å vise at vi beskytter Syrias territoriale integritet. Jeg tror det da vil bli aktuelt å bruke antiluftsystemet S-400, som Russland har overført til den syriske flybasen Hmeymim.
Dette er sannsynligvis et varselsignal fra toppledelsen i Russland og er ment for å forhindre ei slik utvikling. På den andre sida er det helt sikkert alvorlig ment. Hvis Tyrkia gjør alvor av en invasjon i Syria, vil de møte det russiske flyvååpenet og de fryktede S-400-missilene.
Men det er ikke sikkert Erdoğan har ryggdekning i USA for en slik konfrontasjon. Today’s Zaman skriver at det er betydelige spenninger mellom USA og Tyrkia i samband med møtet mellom Erdoğan og visepresident Joe Biden.
Turkey has long been pushing for the removal of Syrian President Bashar al-Assad from power, while US officials repeatedly express that the priority should not be on removal of Assad but eliminating the threat of the terrorist Islamic State in Iraq and the Levant (ISIL). Turkey has also been pushing for the establishing of a safe zone or buffer zone in Syria or at the Syrian border to curb the refugee flow to Turkey, but this idea hasn’t been supported by Washington. The Obama administration has pushed Turkey to do more to seal the Syrian border to prevent ISIL militants from crossing.
Washington var også uenig i Tyrkias intervensjon i Nord-Irak i Desember 2015, og Barack Obama skal i en telefonsamtale ha oppfordret Erdoğan til å «redusere spenningen i Irak, inkludert å trekke tilbake tyrkiske styrker».
Det er altså klare motsetninger mellom USA og NATO-landet Tyrkia. Erdoğans Tyrkia er en løs kanon på dekk, som kan gå av uten nødvendigvis å ha klarering fra Washington, antakelig med håp om å få tilgivelse i etterhånd. I så fall er det ikke utelukket at Ankara vil prøve seg med en innmarsj i Nord-Syria. I så fall bør de ikke være i tvil om hva som vil være Russlands mottrekk.
