Verdensøkonomien: Fraktratene falt med 70% på tre uker

21

Det finnes en indeks som gir en nokså tydelig markering av aktiviteten i verdenshandelen, og det er den som kalles Baltic Dry Freight Index. Den viser fraktratene, eller prisutviklinga på frakt av varer på skip. Når det er stor aktivitet i verdenshandelen, stiger prisene, og dermed indeksen. Når aktiviteten faller, eller ventes å falle, faller indeksen tilsvarende.

De siste tre ukene, altså i løpet av november 2015, har fraktratene falt med 70%! Det gjelder for frakt fra Asia til Europa. Dette sier alt om tilstanden i europeisk økonomi, og det på en tid av året da kjøpetrangen vanligvis er på topp. Og dermed sier det tilsvarende om etterspørselen for asiatisk, og spesielt kinesisk, økonomi.

Dette er drama i indeksform. Ratene har ikke vært så lave siden 1986!

Finanskrisa i 2008 førte til et ekstremt fall i fraktratene, men vi er lavere nå. Og enda har vi krakket foran oss. Metallindeksene, en annen målestokk på økonomisk aktivitet, faller også over hele fjela. Kopperprisen har for eksempel falt med 55% siden toppen i 2011.

Det eneste lyspunktet, hvis man er i det makabre hjørnet, er at aksjekursene for våpenindustrien går så det griner. Den store amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin har hatt en kursvekst på 328% siden 2010.

Som det heter i låta til Creedence Clearwater Revival fra 1969: Looks like we’re in for nasty weather. I see a bad moon on the rise.

KampanjeStøtt oss

21 KOMMENTARER

  1. Dwight Eisenhower advarte oss klart og tydelig mot det militærindustrielle komplekset. Ingen hørte på ham. Jeg kunne sagt mer om dette, men det eneste jeg har å si er ting som blir stemplet som sinnssyke konspirasjonsteorier, så jeg lar være.

    Forøvrig bor jeg like ved en liten HV-leir, og der skyter og sprenger de døgnet rundt nå. Det er øvelser absolutt hele tiden. Pressen sier ikke hva de egentlig øver på, men det er tydeligvis noe som involverer bruk av mitraljøser, granater, etc.

    • «[D]et eneste jeg har å si er ting som blir stemplet som sinnssyke konspirasjonsteorier»

      «Don’t let the bastards grind you down.» Keep speaking truth to the sheeple.

      • Vel, for å si det sånn: Nå driver militærindustrialistene en «krig mot terror», som er veldig profitabel for nettopp militærindustrialistene. Men hva tror du den neste store (og enda mer profitable) krigen kommer til å være mot…?

        Svaret er såpass drøyt at det ikke bør sies høyt her. Ikke av meg, ihvertfall.

        Sjekk ut Steven Greer og The Disclosure Project.

        Det gjenstår å se hva som skjer. Jeg vet ikke.

    • KZ,

      «In the Councils of Governments, we must guard against the aquisition of unwarranted influence, whether sought or unsought, by the military-industrial complex.»

      https://www.youtube.com/watch?v=8y06NSBBRtY

      Eisenhower omtalte altså problemet i 1961. Han var jo selv en yrkesmilitær, for å si det litt forsiktig – hadde overordnet kommando over de allierte styrkene i Europa under WW2 og ble NATOs første Supreme Commander, og burde ha en viss innsikt i virkelighetens vidunderlige verden. Men hadde ordet «konspirasjonsteori» vært et meme allerede da, ville sikkert kritiske røster fra det militær-industrielle kompleks ha funnet frem nettopp det stempelet de også. Og du er jo ikke engang president i USA, så du har enda mindre å tape på å være frittalende.
      Blir det mye stempling, har vi dessuten et interessant arsenal av stempler og blekk til skyttergravsbruk selv.

      -Jeg har et stempel! Og jeg er ikke redd for å bruke det!!

  2. Den alvorligste finanskrisa hittil var ikke i 2008, men i 2014, året da Gail Tverberg fastslo at menneskeheten har nådd «peak finance». Allikevel ble denne milepælen i menneskehetens historie forbigått med taushet, med unntak av et par oppslag på min egen lille blogg.

    2014 var i mine øyne «det svarte året», da dette også var året da MEDOSS, som kunne ha gitt oss en økonomi som ikke avhenger av vekst, ble nedstemt av Norges forskningsråd: http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

    Samtidig var 2014 et gledens år, da min yngste datter ble født denne høsten. Symbolsk nok ble hun født rett inn i en sykdomsepidemi her på Gjøvik, og de første månedene av sitt liv måtte hun kjempe mot influensaer, forkjølelser og vannkopper på rekke og rad. Forhåpentligvis har dette herdet henne for møtet med den uunngåelige deflasjonskollapsen som venter henne.

    Personlig stemte jeg MDG i år, men egentlig er jeg nokså frustrert over dem og alt dette Zero-veksttullet de driver med, «grønn vekst», fornybarsamfunnet etc. Grønnvasking og svada, som alt er avhengig av mer gjeld, som IKKE finnes, for å realiseres.

    Derfor må vi få på plass et system hvor vi kan trives samtidig som vi hele tiden blir fattigere. Markedsøkonomien og pengene som «limet» i samfunnet har utspilt sin rolle. I en post-«peak finanse»-verden trenger vi lommedemokratiet: http://www.kulturverk.com/2015/07/22/lommedemokratiet/

    • Jeg skjønner ikke hvorfor folk som er så ekstremt pessimistiske som deg, velger å få barn nå i disse tider? Er det ikke veldig uansvarlig og egoistisk å sette barn til en verden som er så ødelagt og elendig som du mener den er? Uskyldige barn som aldri har bedt om å bli født?

      • Jeg trodde vi skulle fått på plass MEDOSS, men det gikk ikke. Samtidig er det først i løpet av det siste året jeg til fulle har tatt innover meg dybden av Gail Tverbergs teorier og hva en deflasjonskollaps betyr for vår fortsatte eksistens. Jeg vil til fulle slutte meg til Eivind Berges ord:

        «We are not merely facing a Japanese-style recession which can drag out for decades, because that can only be sustained when the rest of the word economy is growing. When the entire world is in the same stagnant state, it becomes much harder to maintain stability. When growth ends globally, the system will likely fall apart like a dome of Leonardo sticks. At least if we try to run it the same way we are used to, based on debt, because that only works in a growing economy. No one has conceived of a realistic alternative, however, so the only way we can forestall collapse is to keep adding more debt. There is absolutely no way to repay debt when the economy is shrinking, so this path must lead to disaster. Perhaps Summers is right that there is still room to increase the debt some more if interest rates are kept at zero or negative indefinitely, but this entire paradigm is fundamentally close to its breaking point.

        It will be exciting to see how it plays out, and then horrible when the electric grid goes down due to lack of spare parts because international trade has ceased and we die. If we had the option of simply using less of everything, it wouldn’t be so bad, but there is no way to do that when profitability is the only way to keep essential services such as the oil industry and other mining operations running. Deflation means commodity prices drop too low for producers, which means they have no choice but to shut down production, and so even the rich will get none of life’s necessities and nearly all assets will become meaningless.

        The world is rudderless and adrift, with no chance of sufficient awareness and cooperation to mount a meaningful response to deflationary collapse. Individuals can understand our predicament, but as a species we can apparently only follow the religion of growth. Politicians can only get elected by promising prosperity, even if it is a lie, while the only politically correct worry is climate change, which happens too slowly to be relevant anyway if we are facing deflationary collapse now.»

        Dette er ikke å være pessimistisk, men å ta innover seg de faktiske realiteter.

        Eivind Berge fortsetter:

        «The only thing we can do is to enjoy the short time we have left while industrial civilization is still with us. Every day I marvel at how lucky I am to be alive at the height of human existence, in the absurdly prosperous times when our species gets to consume several million years’ worth of solar energy per year. Our age is truly exceptionally wealthy even in a perspective of a hundred million years. There are still many things to be angry about in the world today, of course (feminism, for example), but the economy is actually a miracle which will never get any better than this. People who think growth is «normal» and will soon return are ridiculously deluded and strike me as ungrateful for the very transient miracle of industrial civilization that we are still enjoying for the time being.»

        Så det beste jeg nå kan gjøre er å nyte som best vi kan den tiden som er igjen av den industrielle sivilisasjon, og å håpe på at disse minnene kan lette tiden etter at elektrisitetsnettet går ned, og vi dør av sult og sykdom, som de koleraepidemiene som vil følge når samitærsystemene stopper opp.

        Å få barn har alltid vært en egoistisk handling. Berge ser ut til å ha valgt å ikke få barn. Det finnes ingen verre smerte enn å se sine barn dø av sult og død i sine armer. Men jeg gjorde i det minste hva jeg kunne for å støtte opp om Bongard og MEDOSS.

        http://eivindberge.blogspot.no/2015/10/secular-stagnation-or-deflationary.html

        • Jeg forstår fortsatt ikke hvorfor du valgte å få barn. Det er naturligvis helt greit at du har barn, og du er jo ikke akkurat alene, for å si det forsiktig. Men med de dystopiske fabuleringene du har om fremtiden, overrasker det meg litt at du har barn.

          Jeg tror du har godt av å lese noe annet enn Gail Tverberg. Prøv å les noe Terence McKenna og transhumanistisk litteratur og spis en god dose sopp før du legger deg ned alene i et mørkt rom med alle lyder og sanseinntrykk og telefoner slått av — så skal du se at du får et annet perspektiv på tilværelsen og fremtidsutsiktene. Det virker som du har litt tunnelsyn, og har forlest deg på Tverberg o.l. dystopister.

          • Transhumanisme har jeg lest en del om hos Kulturverk, og dette er ikke akkurat oppløftende lesning.

            – Humanismen glir over i det transhumane: http://www.kulturverk.com/2013/10/11/humanismen-glir-over-i-det-transhumane/

            Forøvrig spiste jeg min første selvplukkede sopp i høst, en smørsopp, og det var knallgodt! Meldte meg på soppkurset nettopp pga. mine «dystopiske fabuleringer».

            Tverberg burde fått nobelprisen i økonomi, eller aller helst i fysikk. Da kunne det vært håp! Istedenfor har vi gitt den til en annen norskættet amerikaner, Norman Borlaug, som er særdeles medvirkende til at milliarder av mennesker kommer til å dø. Hadde vi hatt et mer resilient jordbruk ville vi stått langt sterkere rustet!

            «Yes, people have a hard time understanding that physical things cannot grow forever. Ecosystems usually have a balance between efficiency and resilience but human societies only went for the first because of cheap energy.» – Fenixor

            Tverberg har også barn. Men mange, som Zappffe, valgte å ikke få barn, som en konsekvens av manglende fremtidsutsikter. Tom Murphy har valgt å ikke få barn av samme grunn. Men det er ikke mange kvinner som velger å være sammen med en mann som ikke ønsker barn.

          • Zapffe hadde flere grunner til å ikke få barn. For det første var han antinatalist, så han mente at det å bli født, og det å eksistere, i seg selv var noe grunnleggende negativt. For det andre var han pessimist, så han mente, som du sier, at fremtidsutsiktene var ganske dårlige. For det tredje var han kanskje så pragmatisk anlagt at han ikke fant det rasjonelt å få barn, siden barn har en tendens til å komme i veien for tenkende menneskers selvrealisering og ambisjoner.

    • Må her si meg enig med «KZ»:
      Å være såpass pessimistisk og samtidig utøve optimismen i å skape barn (minst 25 års ansvar, til fysiologisk og psykologisk utvoksthet), utgjør en paradoksalt krasss motsetning mellom ord og handling. (Om jeg enn godt kan forstå gleden ved barn.)

      • Du tenker ikke rasjonelt. For det første er det ikke mannen som bestemmer disse tingene i den virkelige verden, og for det andre så er det mye bedre å få barn omgitt av folk som ser farer over alt, da det er de som sørger for at ting ikke går til helvete. ***

        Når jeg var liten, kunne vi ikke se bunn i noen norske havner, mens vi i dag har 20 meter sikt og kan spise fisk fisket fra kaia mange plasser

        ***(De får ting til å gå til helvete oså, men det ødelegger poenget.)

      • Så så, ikke så strenge og drive å etterlyse rasjonalitet i sammenheng med forplantning i den vestlige verden, da gutter. Det vil i utgangspunktet aldri passe for det vestlige, moderne mennesket å få barn. Det er det ikke tid eller økonomi til, og det har ikke passet på flere generasjoner.

        Men så kommer det variabler inn i ligningen som gjør at det blir født en og annen liten snørrfabrikk likevel; det kan være ting som kombinasjonen av mannlig kjønnsdrift og en innebygget biologisk klokke hos hunkjønnet som kan komme til å slå tolv i et tidsvindu i livet som gjør at det blir mulig for hunkjønnet plutselig å se for seg at hun skal bygge rede og gjøre karriere samtidig de nærmeste årene. Her vil også fantasier om et lokalt mamma-felleskap i en pen ramme fra Bohus lett kunne integreres i ambisjonen.
        Videre herfra går det to veier; enten overtales mannen via åpne og/ eller fordekte påvirkningsoperasjoner og over snittet sofistikert fysisk manipulering, eller hun «glemmer» å ta pillen. Opplyste lesere kjenner grunnprinsippene for kjønnet formering fra før, så vi går ikke gjennom dette trinnet nå. Samme prinsipp gjelder også for bier og blomster, dersom noen skulle være interessert i sammenlignende biologi. Resultatet er åkkesom at folk får barn.

        Så, etter uker, måneder og et par år i gravid-hormonell ubalanse, ammetåke, søvndeprivasjon, tidsklemme, ødelagt kropp og karriere, er hunkjønnet så mentalt og fysisk nedslitt at dømmekraften er så som så, og den biologiske klokkens gjøk spretter i slike situasjoner noen ganger frem og påstår at det hele sikkert blir mye bedre med en unge til, forstår du.
        Prosedyren gjentas. Resultatet er at folk får flere barn.

        Og her er vi ved et viktig poeng: Ikke ett sekund har logikk, rasjonalitet eller fornuft fått lov å styre, enn si ha ett eneste ord med i laget i sakens anledning. Folk bare får barn.
        For kjønnsbalansens skyld får jeg legge til at mannen er ikke fritatt for medansvar for denne mangel. Han er et lett bytte og kan bare holde kjeft, noe kona hans da også sikkert er vant til at han gjør hvis hun ber pent om det.

        Nå kommer et annet viktig poeng: Det viser seg etter hvert at barnas primære funksjon er å drive foreldre fra vettet i bekymring for barnas fremtid, i tillegg til å få dem til å føle seg gamle, selvfølgelig. Dette er et veldig gammelt prinsipp, da voksne alltid har sett klokkeklart i kaffegruten at verden står foran undergangen, og at den oppvoksende slekt dessverre mangler grunnleggende kunnskaper om bøting av garn. De lærer ingenting på skolen nå til dags, og det har de da heller aldri gjort.
        Dette gjelder enten vi snakker om adelige barn som skal gå på kostskole og arve jorden, renovasjonsteknikerens barn som ligger på sotteseng, helt blå i ansiktet og sulter i hjel og har for kort kabel til den nye spillkontrolleren, eller middelklassens knekkebrød med kaviar som står foran deflasjonskollaps.
        Og heller ikke her har fornuften noensinne fått spesielt mye spillerom, da denne evne til å fremkalle uendelig og velbegrunnet bekymring hos foreldre som sagt ligger immanent i barn.

        Jeg bare nevner det. Fortsatt god søndag.

          • Tusen takk, det var veldig hyggelig sagt. 🙂

            «Salig er den som ikke har noe å si, men allikevel klarer å holde kjeft.» Men neida.

        • Haha. Jeg takker for de innrømmelsesvis ypperlige korreksjonene av mine forhåpninger om at rasjonalitet har noen reell rolle i verden, må bøye av, gi meg over, legge meg flat osv. – og si meg enig i dette også.

          Demed maniFESTERer jeg selv en klar – om enn åpenbart ikke klartenkt nok – selvmotsigelse, og sier som Bjørneboe:
          «Hvem skulle jeg ellers motsi? – Jeg er i ihvertfall en jeg forstår hva mente!».

          «Verden er ikke hva den engang var – og det har den heller aldri vært.» – som et godt ordtak sier.

          Så fint å ha tid til å lese og skrive litt skikkelig på en søndag. Nå har vi det moro, gitt. 🙂

          • «( … ) forhåpninger om at rasjonalitet har noen reell rolle i verden, …»

            Optimist detected. Men det er jo veldig fort gjort å glemme seg litt bort av og til, det er det. Som det meste i livet går det over til slutt.

  3. «Personlig stemte jeg MDG i år, men egentlig er jeg nokså frustrert over dem»
    Samme her!

    «Derfor må vi få på plass et system hvor vi kan trives samtidig som vi hele tiden blir fattigere.»
    Enig. Bra sagt kort. – Spørsmålet blir bare hvordan.

    I oppløsning av infrastruktur-leveringene (inkl. verdens transportnett – det største på havene, reflektert i Baltic Dry FI, nå lavest siden feb. 2015), og i fravær av nye, trygge sosiale konvensjoner å lene seg på i overgang til ny sosial «aggregattilstand», kan det bli, ahem, «utfordrende».

    *

    Ellers god, solfylt søndagsmorgen til alle her. Nyt (menneske-)verden så lenge den vil vare(r). 😉

  4. Å kunne ta innover seg innholdet av denne grafen er ikke å være pessimist. men å være realist: http://3.bp.blogspot.com/-WPT3wozptZw/Vkbf3YKqV_I/AAAAAAAAong/CLnM9uCAFYQ/s1600/33-end-up-with-rising-commodity-costs-falling-prices.png

    Spørreundersøkelser viser da også at de som er mest tilbøyelige til å tro på kollaps og utslettelsen av menneskeheten, er høyt utdannede, vestlige hvite menn.

    Grafen viser da også at å tro på grønn vekst og fornybarsamfunnet, slik MDG og Zero gjør, er hinsides all fornuft.

    «Humanbiologen og forskeren Terje Bongard angriper vekstparadigmet og det fremmedgjørende storsamfunnet i en åpenhjertig samtale med James Alexander Arnfinsen, redaktør for Levevei dot no, som vi her gjengir som podcast. Bongard utdyper med bakgrunn i sin bok «Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon», hva som ligger til grunn for hans samfunnssyn, som har sin bakgrunn i fagfeltet human adferdsøkologi som han tok doktorgraden i. Gjennom forskningsresultater viser han til at menneskets atferd er bundet av evolusjonære biologiske disposisjoner som og avtegner seg i kultur og sivilisasjon. Denne atferden er avgjørende å forstå for å kunne regulere og motvirke destruktiv menneskelig virksomhet som overforbruk og naturødeleggelse, er Bongards tese.

    Bongard fremmer inngruppen som eneste bærekraftige modell for et samfunn i økologisk balanse, det vil si lokalsamfunnet, eller småsamfunnet. Dette fordi det er i de små transparente samfunnene at vi ansvarliggjøres som enkeltmennesker overfor fellesskapet, gjenneom korrigering og oppmuntring. I en inngruppe så har mennesket oversikt og følelse av tilhørighet og samfunnet gir dermed mening, fremfor det globaliserte storsamfunnet som fremmedgjør og dermed fremmer ansvarsløshet og utrygghet for individet. Videre beskriver han hvor vanskelig det er å fremme alternativer akademisk og politisk som ikke følger styrende konsensus, og dermed får ikke samfunnet den nødvendige korreksjon for å kunne motvirke den katastrofe natur og menneske beveger seg mot nå. Bongard erkjenner i samtalen at det er radikale løsninger som behøves, det nytter ikke å flikke på noe som ikke fungerer, politisk nytenkning og fundamental holdningsendring må til.»

    Derfor er jeg møkka lei all svadaen fra regjering, MDG, Zero etc. Kun gjennom en inngruppe-organisering av samfunnet kan vi skape en samfunnsmodell som er resilient eller motstandskraftig nok til å stå seg i møte med en verden som blir fattigere for hver dag som går.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.