Streiken i Norwegian og krisa i sivil luftfart

28

En gang hadde Bjørn Kjos heltestatus. Det så ut som om alt han tok i ble til gull. Han fikk heltestatus både i mediene og blant de ansatte. Den tida er over. Det er en bitter flygerstreik i selskapet som også avslører en brutal og kynisk bedriftsleder. Norwegian fløy høyt i en periode da alle flaggselskapene balanserte på randen av avgrunnen. Krisa i Norwegian er noe langt mer enn en alvorlig konflikt i et stort selskap. Det er typisk eksempel på den djupe krisa i internasjonal sivil luftfart. Bransjen er på vei inn i solnedgangen.

norwegian kjos
Ikke så mye heltestatus på Bjørn Kjos lenger

 

Krisa i luftfarten

Internasjonal flytrafikk er oppe i ei langvarig og djup krise, og den kommer til å bli mye verre. SAS er ikke aleine om å vakle på kanten av stupet. Italienske Alitalia er vel egentlig utfor stupet allerede, men det vil være et for stort prestisjenederlag for Italia å innrømme det, så det holdes kunstig i live. Spanske Iberia og britiske British Airways  har vært oppe i akkurat det samme uføret. Det samme er de store amerikanske selskapene Delta og Southwest. Tysklands nest største flyselskap, Air Berlin, har vært i krise i flere år og er bokstavelig talt blitt vingeklippet.

(Her er en krisebeskrivelse fra The European Cockpit Association.)

Det handler om energikrisa

Internasjonal massetransport med fly begynte for alvor rundt 1960. Siden da har veksten vært eksponentiell.

Kilde: Source: Air Transport Association

Denne kraftige veksten har vært basert på en vesentlig faktor: rikelig tilgang på billig olje. Men prisen på flydrivstoff lå på nittitallet på rundt og i underkant av 0,50 $ per gallon, mens prisen fra 2012–2014 lå rundt 3,10 $. Drivstoff utgjør typisk 30–35% av kostnadene til et flyselskap. Flyselskapene har hatt svært lave profittmarginer, i perioder bare så vidt over null i følge ILO: Effects of the Global Economic Crisis on the Civil Aviation Industry.

Den langvarige økonomiske krisa siden 2008 har også slått ut i fallende levestandard for middelklassen i USA og Europa, som utgjør et stort markedssegmant for flyselskapene. (Verdens underklasse reiser ikke med fly, så deres krise spiller ingen rolle i denne sammenhengen.)

Bransjen har møtt dette dels gjennom (ved myndighetenes hjelp) å sikre seg liberalisering av regelverket og dels ved å lage nye forretningsmodeller, der lavkostselskapene er den mest typiske varianten. I 2012 hadde lavkostselskapene oppnådd en markedsandel på 31% i Europa i følge ICAO.

Typiske eksempler på slike selskaper er Ryanair og Easyjet, men også Norwegian.

For å øke profitten har de kuttet alle svinger de har klart å kutte, og slik klart å opprettholde basispriser som har ligget ekstremt lavt. Men passasjerene opplever trange kabiner, dårlig service, å måtte betale for alt mulig som kan defineres som en tillegsservice, slik som setereservasjon eller bagasje. De som imidlertid har opplevd den skarpeste kanten av denne politikken er de ansatte. Utflagging av jobber, ansettelser i datterselskaper i lavkostland, lav lønn og knallharde skift har hørt til dagens orden. Yrkesgruppene i luftfarten var en gang i tida høystatusgrupper, men for kabinpersonalet er det lenge siden. De siste årene har også flygerne fått merke pisken.

Tidenes flybestilling

På flykonferansen World Routes Strategy Summit  i Las Vegas i oktober 2013 ble Norwegian rost opp i skyene for sin ambisiøse satsing. Aeroflot-toppen Giorgio Callegari sa om selskapet: – I hvilken annen industri finner du entreprenører som investerer i over 200 fly? Jeg mener, oversett det til fabrikkbygninger. La oss si at et fly har en gjennomsnittspris på 50 millioner dollar. Hvor mange fabrikker kan du bygge for den prisen?

Jeg vet ikke om Callegari har lest sin Jack London, men for meg likner det på en annen bransje, gullrushet i Klondyke 1896–99, i perioden rett før det var slutt. Kjos har bestilt fly for 127 milliarder kroner, men får trolig en stor rabatt, så prisen havner kanskje på 80 milliarder kroner. Men vil han bli i stand til å betale dem? Vil de noensinne bli levert? For meg ser dette mer ut som et klassisk eksempel på kvitt eller dobbelt. Enten kaster du kortene, eller så dobler du innsatsen. I et marked der marginene er papirtynne bestiller Kjos fly for en sum som svarer til sju ganger selskapets omsetning. Disse pengene har han ikke, så han må låne og håpe at han har noe å betale med når tida kommer. Det krever at Norwegian lykkes med alt de gjør og at markedet vokser kraftig. Håper gjør også leverandørene hans. Boeing er sjøl i store problemer, ikke minst på grunn av de store problemene med det flyet Norwegian har satset på, Boeing 787 Dreamliner.

Men Dreamlineren har langt på vei blitt et mareritt for Norwegian. Forsinkelser og tekniske problemer har hopet seg opp. Lista over feilene med flyene hoper seg opp hos produsenten Boeing. Nyheter om sprekker i vingene er ikke det flypassasjerer ønsker å høre. Høsten 2014 hadde 35.000 passasjerer reist krav mot selskapet som hadde med Dreamliner å gjøre.  For å slippe unna rettssaker har Norwegian inngått forlik med misfornøyde passasjerer.

Pilotene skal tas

Konflikten mellom Norwegian og pilotene som er organisert i Parat er derfor neste akt i dramaet om sivil luftfart. Nå er de de som skal skjæres ned, i antall og lønn. Derfor skal ansettelsesforholdet deres endres. Parat skriver på sine nettsider:

Pilotenes krav er enkelt. Det handler ikke om lønn, men om å ha en avtale med det selskapet som er deres reelle arbeidsgiver. Pilotenes reelle arbeidsgiver er morselskapet Norwegian, det er dette selskapet som opptrer som arbeidsgiver ved at de bestemmer tid, sted og hvordan arbeidet utføres. Det er dem pilotene møter i forhandlinger, og det er også her HR-funksjonen utøves.

Norwegian-ledelsen snakker nå om en «unntakstilstand i hele selskapet», og har gitt pilotene det som må oppfattes som et ultimatum:

Nok er nok. Over 100 000 passasjerer har så langt blitt berørt av pilotstreiken. Ledelsen i Norwegian Air Norway (NAN) har fått alle fullmakter fra ledelsen i morselskapet Norwegian Air Shuttle til å få hele konsernet ut av den krisen som er skapt. Det er også en klar føring at pilotene i Norge, Sverige og Danmark skal få en reell mulighet til selv å påvirke sin egen arbeidsplass fremover.

Dette tyder på at man fra konsernledelsens side ønsker å legge ned det selskapet pilotene er ansatt i, Air Norway, og ansette dem som er villige til det i bemanningsselskaper med individuell avtale og uten fagforening.

Det Kjos holder på med kan vanskelig oppfattes som annet enn fagforeningsknusing, og det er ikke mye igjen av den helteglorien han hadde for noen år siden. De ansatte i Norwegian får lære hva kapitallisme er for noe når det kommer til stykket. Det handler om profitt – det er Skriften og profetene.

 

 

KampanjeStøtt oss

28 KOMMENTARER

  1. Folk vil tydeligvis fly. Idiotisk mye, spør du meg, når det er blitt et tegn på lykke at man kan tilbringe en helg i Milano, London eller annet «eksotisk» og statusbyggende sted.
    Men hvis «kapitalister» som f.eks. Kjos ikke hadde satt i gang flyselskaper ( med mer effektiv drift?) og på den måten presset prisen på fly og billettprisene, så hadde ikke dette vært mulig for så mange.

    Men, litt på siden: En streik går jo som regel ut over en tredjeperson, eller et helt samfunn ved at produksjonen blir stoppet.
    Antagelig en utilsiktet side av konflikten. ( Hvis man da ikke bruker disse uskyldige, på en ufin måte, for å presse kapitalisten.)

    I denne konflikten;
    hvorfor gikk ikke ansatte ut å sa at om (f.eks.) 1 måned vil vi streike hvis våre krav ikke blir møtt.
    Da ville (uskyldige) passasjerer vite at de ikke burde bestille flybilletter dette flyselskapet i tiden der det var fare for streik. ( og kanskje i god tid både før og etter.)
    Kjos ville da få press på seg til å løse konflikten så raskt som mulig for å ikke miste billettsalg i lang tid.

  2. – Role of Wages of the Common Worker in Oil Prices, Collapse: http://ourfiniteworld.com/2015/02/25/role-of-wages-of-the-common-worker-in-oil-prices-collapse/

    Dette henger sammen, marginene blir mindre, lønnene kuttes for å øke profitten, kjøpekraften faller, lønnene kuttes, økonomien krymper, kollaps.

    Vi er inne i en nedadgående spiral, kapitalismen kan sammenlignes med ei stjernes død. Under Reagen og Tatcher på 80/90-tallet utvidet den seg voldsomt, som en supernova, slik ei stjerne gjør før den imploderer og blir en kvit dverg eller et svart hull.

    Kapitalismen går nå inn i sin siste fase, er vi heldige skrumper økonomien inn til en kvit dverg og stabiliserer seg, men jeg er redd den kollapser i et sort hull, hvor hele livsgrunnlaget og vår fremtid forsvinner.

    • «Kapitalismen går nå inn i sin siste fase, er vi heldige skrumper økonomien inn til en kvit dverg og stabiliserer seg, men jeg er redd den kollapser i et sort hull, hvor hele livsgrunnlaget og vår fremtid forsvinner.»

      Kan du forklare hvordan/ eller hva du mener? Og hvorfor «hele livsgrunnlaget og vår fremtid forsvinner.»
      Kapitalismen som økonomisk system vil vel/jo bli brukt for det det er verdt så lenge vi selv tror på penge-makt og penge-«produksjon»/renter?

      Som vi fortsatt kaller det «gode tider» når vi må arbeide 24/7 , priser stiger og renter blir satt opp, og alt blir kapitalisert.
      Og «dårlige tider» når stabburene begynner å bli fulle, rentene ligger på indeks-nivå og prisene synker mot 0,- , og den enkelte får mer fri tid. ( I stedet for omvendt)

  3. Kva alternativ har ein til at næringsverksemder skal drive for å prøve få overskot?Ein vil då truleg få ein stagnasjonsøkonomi. Jamfør Sovjet og Cuba. Kommunisme kan nok ikkje fungera fordi den har eit feil syn på økonomi. Det å drive næring handlar om å skaffe overskot. Jamfør og Trabant fabrikken som ikkje fekk pengar til å modernisera seg. Truleg trengs det private for å få nok innovasjon i eit samfunn.

    • «Kommunisme kan nok ikkje fungera fordi den har eit feil syn på økonomi.»

      Både kapitalister og kommunister ser dessverre ut til å ha samme syn på (penge)økonomi.

      Jeg er redd det heller er slik:
      Kommunisme kan ikke fungere før både vi , kapitalister og kommunister får et annet syn på økonomi enn det alle har i dag. Før vi lærer å skille mellom fantasi og virkelighet, – og skjønner menneskets selvvirksomme krefter og positive egoisme ( dvs. lysten til å greie seg selv og bli fri både materielt og mentalt).

    • Ja, en stagnasjonsøkonomi ville vært meget bedre, da teknologisk utvikling i en markedsøkonomi er selvdestruerende og ender i kollaps.

      a) Every increase in technological complexity tends also to increase the opportunities for externalizing the costs of economic activity;

      b) Market forces make the externalization of costs mandatory rather than optional, since economic actors that fail to externalize costs will tend to be outcompeted by those that do;

      c) In a market economy, as all economic actors attempt to externalize as many costs as possible, externalized costs will tend to be passed on preferentially and progressively to whole systems such as the economy, society, and the biosphere, which provide necessary support for economic activity but have no voice in economic decisions;

      d) Given unlimited increases in technological complexity, there is no necessary limit to the loading of externalized costs onto whole systems short of systemic collapse;

      e) Unlimited increases in technological complexity in a market economy thus necessarily lead to the progressive degradation of the whole systems that support economic activity;

      f) Technological progress in a market economy is therefore self-terminating, and ends in collapse.

      http://thearchdruidreport.blogspot.no/2015/02/the-externality-trap-or-how-progress.html

      Cuba har en på mange måter sunn økonomi, og står bedre rustet enn de fleste nasjoner i møte med kollaps. Særlig landbruket er et skoleeksempel til etterfølgelse.

      Sovjetunionen taklet sitt kollaps bemerkelsesverdig godt. Om Russland i dag står like godt rustet, er usikkert. Men de står bedre rustet enn de Vestlige samfunn, så mye er klart.

      Den store jokeren er naturligvis forholdet gjeld/energi. Å satse på fornybare energikilder vil stort sett kun framskynde en kollaps.

      «Wind and solar are non-solutions. They have nothing to do with this, except to push us toward collapse more quickly. They will be among the stranded assets–certainly anything permanently connected to the electric grid will become a stranded asset.» – Gail Tverberg

      http://ourfiniteworld.com/2015/02/25/role-of-wages-of-the-common-worker-in-oil-prices-collapse/comment-page-2/#comment-54510

      • «Den store jokeren er naturligvis forholdet gjeld/energi. Å satse på fornybare energikilder vil stort sett kun framskynde en kollaps.»

        Du mener en positiv kollaps antagelig? ( men hva mener du med «gjeld/energi»?

        Men ellers kan alle land nå produsere fornybar energi til sitt samfunns behov.
        Vinterlandet Norge har fossekraft/vannkraft nok til å dekke vårt behov for oppvarming/kjøling, – og transport hvis vi vil.
        Andre land har bedre muligheter for sol ( celle eller termisk), vannkraft ( bølge/tidevann), bio ( alger eller tremasse) eller vind.
        Hver nasjon til sin pris ( forbruk av arbeidskraft). Det er ingen fornuftig grunn til at forbrukskraft skal prises likt i forskjellige land.
        Om noen land allikevel, en periode, velger å bruke fossil kraft betyr det ikke så mye hverken for det ene eller andre. Da kan vi eventuelt la være å handle med disse nasjonene så lenge.

        Ellers bør vel stagnasjon i (penge)økonomien være en positiv utvikling, ja. Vi er rikere når prisene synker og stabburene er fulle, og fattigere når vi mangler det meste og prisene stiger.

  4. Ja, dette handler om profitt, det handler om et selskaps mulighet til å overleve i en kapitalistisk verden. Skal Norwegian kunne konkurrere med selskaper som Ryanair, må Norwegian ha muligheter til å drive med rammer for lønn som er drivverdige, Ryanair har 8% av drift som lønnsutgifter mens Nowegian har 18%. Det er i en slik sammenheng vi må forstå selskapets strategi, sammenligningen med skipsfarten for 50 år tilbake er nærliggende.
    Jeg tar fullstendig avstand fra denne streiken som rammer en uskyldig tredjepart hardt. Parat er en gul fagforening, streiken er en mindretallstreik der kabinansatte tvinges til permittering. Pilotene har lønn på millionen i året og arbeider 17 dager i måneden. Det er Norges lønnsadel som har gått til streik. Å jamre seg over globalisering er bakstreversk, å ville at bare piloter fra bestemte land skal fly visse strekninger er som å ville opprettholde et middelaldersk laugsvesen.

    Framveksten av lavpris flyselskaper er et godt bilde på progresjonen innen seinkapitalismen, lønnstakere får anledning til å komme seg rundt i verden hyppigere og rimeligere enn tidligere. Livet er blitt beriket. Jeg forsvarer ikke Kjos sine metoder, men langt i fra den egoistiske streiken fra landets best betalte og med mest fritid.

    • Nei, nei, du tar fullstendig feil! Livet har i dag blitt forflatet, ikke beriket. Vi lever splittede liv, ikke integrerte liv. Det finnes knapt lenger mennesker med integritet, selv om jeg vil tro Tolfa og andre små italienske byer og landsbyer kan utgjøre et unntak.

      «Here we can see the radical nature of Berry’s vision. Our entire economy, our very culture of work, leisure, and home is constructed around the idea of easy mobility and the disintegration of various aspects of our lives. We live in one place, work in another, shop in another, worship in another, and take our leisure somewhere else. According to Berry, an integrated life, a life of integrity, is one characterized by membership in a community in which one lives, works, worships, and conducts the vast majority of other human activities. The choice is stark: “If we do not live where we work, and when we work, we are wasting our lives, and our work too.”» – Wendell Berry

    • «…er som å ville opprettholde et middelaldersk laugsvesen.»

      De middelalderske håndverkere tok vare på sine tradisjoner, håndverkeren var en hellig mann og hver eneste stein formet han som en gave til Gud. Derfor har vi vidunderlige middelalderske byer som Firenze.

      I dag er håndverkeren som en ork som kun følger ordre, og stort sett bærer og skjærer gipsplater. Alt er prefabrikert og premodulert. Håndverkeren er redusert til en brikke som setter sammen brikker, eller mekaniske komponenter. Han former intet ut av sin ånd og kjærlighet til tradisjonene!

      Nei, takke meg til det middelalderske laugsvesenet!

      • «Alt er prefabrikert og premodulert. »

        Men samtidig er det viktig å se at det er resultatet av arbeidet som er viktigst. Ikke arbeidsplasser eller arbeidet i seg selv.
        Når folk får mer fri tid fordi vi har dekket vårt materielle behov, kan hver og en bruke sine krefter og frie timer til å holde på eller utvikle både håndverk,teknologi/teknikk, filosofi og dans.

      • Progresjonen under kapitalismen er umiddelbar målbar. Levealder, materielle goder, globalisering, muligheter for å oppleve vår egen verden. I vår del fravær av religiøse dogmer som tidligere styrte våre liv. Slik kunne en fortsette. Marx lærte oss historisk materialisme, evnen til å forstå ting i deres sammenheng og muligheter for bedring. Vi kan mer styre våre enn å være underlagt åk for å kunne ha verdige liv. Kapitalismen har i det store vært en lykke for menneskene i en historisk sammenheng. Ønsker om å fremme særinteresser på bekostning av flertallet er alltid et tilbakeskritt og uttrykker en reaksjonær politikk. Pilotstreiken er reaksjonær og samfunnsfiendtlig. Den er utslag av egoisme fra lønnsadelen.

  5. Ser at kapitalismens død spåes for n.te gang. Rart at shipping ikke har gått dukken etter at man kvittet seg med normenn ombord for si 40 år siden. Sko på bena har vi etter at alle skofabrikkene ble nedlagt sammen med tekstil industrien for 40 år siden, Nylig har jeg kommet til at luftfarten like gjerne kan flagges ut. Det er og har alltid vært umulig at lønnsmotagere bestemmer takt og tone. Penger flyter dit de trives best enten det er private forbrukere eller investorer. Er man rik en dag er man fattig når man er konk. Det er bare og lese historiebøkene etter at mennesker oppfant skrivekunsten.

      • Så er det også slik at et land ( f.eks. Etiopia) godt kan prøve eller ønske å produsere sko til hele verden, om det vil.
        ikke noe galt i det. De kan bli rike på penger i denne skoproduksjonen og kjøpe alle sine materielle behov fra andre land sin produksjon. Og noen, som har effektivisert skoproduksjonen i dette landet kan og godt bli rikere enn de som arbeider på fabrikken. ( Så lenge kapitalistenes oppfinnelse eller effektivisering ikke tar hele effektiviseringen, blir alle bedre stilt materielt.)

        Tragedien kommer først når resten av verden ikke vil kjøpe disse skoene, og kanskje heller vil produsere de selv mer arbeids-effektivt eller i en annen fasong.- Og Etiopia da har gjort seg avhengig av andre land sin produksjon i bytte mot penger.
        Og Etiopia dermed sulter og blir fattige fordi de ikke har vestlig valuta, men kun («») arbeidskrefter.
        Kanskje har fabrikkeierne/kapitalistene prøvd en periode å senke lønninger og priser for å holde på sine kunder. Mens arbeiderne går til streik for de ikke kan leve av lavere lønn. Altså en konstruert motsetning mellom kapitalist og arbeider. Mellom «sosialister» og «høyrefolk». – Mellom folk i samme samfunn som egentlig vil det samme, å bli rike og trygge materielt.

        Det er ikke så vanskelig å se hva Etiopia da må gjøre. De må produsere sko til eget behov, mat til eget behov, veier til eget behov osv.
        Har de ikke penger?
        Da er det godt de kan organisere seg i et SAMfunn, ikke bare et land. Og bygge produksjon på alle områder de ønsker. Uten kapitalister, uten penger. Det tar lang tid å omstille seg for et slikt land, der de må skjønne at en nasjons viktigste marked er eget hjemmemarked, men det er den eneste veien. Men det tar betydelig kortere tid hvis de ser at det er det er resultatet av arbeidet som er interessant, ikke arbeidsplassene eller pengene. Og at alle arbeidskrefter i nasjonen som kun «arbeider» med politisk administrasjon, politisk kamp og konstruerte motsetninger, reklame for å opp-piske et forbruk, skattinnhenting og et kapitalistisk regnskap, koster/sinker samfunnet like mye som rentenister og godseiere.
        Og at målet for hele samfunnet er å bli materielt rike og «arbeidsløse» så fort som mulig. Kanskje på en generasjon eller to.

        Og de må se at tilbud om lån, med renter, fra verdenskapitalistene, eller billigere varer fra andre land er ødeleggende i denne oppbyggingen til forutsigbarhet, frihet og stolthet. Selv om «det lønner seg å kjøpe billig».
        Verdenskapitalistene, som lever av å svinebinde nasjoner med rentebaserte lån vil alltid prøve å få kontroll over nasjoner som ikke ser forskjell på penger og renter og virkelige verdier. Det er deres mål og våpen.
        Småkapitalistene innad i landet er bare deres pudler, men står OGSÅ uten makt overfor et folk som ser at det alltid er hoder og hender som skaper en nasjons velstand. Og ser at penger er et verktøy(tall), ikke en herre.

        Og om de midt i dette løpet kan samarbeide og handelsbytte ( ikke handelskrige) et eventuelt overskudd med andre frie land sitt overskudd, betyr lite negativt. Bare de ikke gjør seg avhengig av lånt valuta og/eller andre land sin produksjon.

        Men er de ikke et (homogent) SAMfunn, men begynner å løpe omkapp med Faaan og hverandre for å bli rike på penger…..
        Dessverre. da må de først våkne.

        Er ikke dette kommunisme?
        Jo. men den store forskjellen (?) at både kommunister og kapitalister ser ut til å tro at penger (tall) og renter (tall av tall) er det samme som virkelig materielle verdier, og at eierne med dette har (rett til) makt.

  6. Desse flygerane tener vistnok omlag million årleg? Ein kunne tru det er ei bra betaling? Rødt og Steigan slåst for klassa si kan ein sei, og den klassa er middelklassa.

  7. Hva vi ser er rovdyrkapitalismen, den snille kapitalisten finnes knapt, men kun kapitalister med forskjellig grad av hensynsløshet. Tidligere var noen av dem preget av et samfunnsansvar, det var kultur og kutymen i de tider, i dag hersker neo-liberalismen i Merkurs kretser. Vi ser det med ikke bare luftfarts industrien, men med de fleste typer produksjon i den vestlige verden, de «flagges ut» mens politikerne sitter der tafatt, og egentlig er det våre samfunn som forarmes økonomisk og sosialt, for den vestlige arbeider kan lønnsmessig aldri kunne konkurrere med arbeidere i lavkostland, og for kapitalisten av i dag vil der alltid finnes enda billigere lavkostland. De vestlige samfunn vil derfor til sist ende opp som fattige, for neo-liberalisten har til sist kun sin lojalitet til profitten. Med andre ord hvis man ikke begrenser den frie flyt av kapital, varer og mennesker (i form av billig arbeidskraft ) står vi til sist overfor en katastrofe. Så spørsmålet må jo gå til Steigan; skal du fortsette din»pensjonist tilværelse» eller vende tilbake til barrikadene, for dagens såkalte radikalere kan man knapt forvente mye av der i gården er det for det meste mot kultur og lite klassekamp.

  8. Steigan forklarer i artikkelen hvor vanskelig det er å drive med luftfart, og at den europeiske luftfarten er i krise! Kjos klarer da det kunststykket å skape arbeidsplasser for norske piloter, hvor de tjener opptil 2 millioner i året, hvis de jobber overtid! De best betalte pilotene i Norwegian, tjener mer enn Kjos! Jeg synes Kjos er en helt! Han kunne valgt å flytte HELE selskapet til utlandet, men velger altså å ha norske ansatte! Hadde pilotene i Norwegian vært smarte, så hadde de tvert imot støttet Kjos, og hjulpet ham så meget de kunne! Istedenfor raserer de et ganske ferskt selskap, som må forholde seg til internasjonal kapitalisme, hvis det skal overleve!

  9. Kjos er like lite noe helt som det norske redere er og var i sin tid ! Her dreier seg seg om å flagge ut arbeidsplasser, så kan du jo da begynne å tenke på hva vi skal leve av om disse heltene dine får styre samfunnsutviklingen. Hvor «korka» er det mulig å bli ? Kampen mot disse kreftene er på sik et være eller ikke være for vårt samfunn, for får de sette standarden venter armoden. Samtidig har vi en venstreside som overser selve denne utviklingen, stikk i strid med marxistisk tenkning, og heller henfaller til islam- frieri og annet subkulturelt vås. Vi har en venstreside som i dager har blitt redusert til en «håndfull snørrunger» som knapt har lest Marx, og som mener det er «kult» ( hva faen er det for et fjortisbegrep?) å bedrive radisseri, å se mest mulig uflidd ut, klassekampbegrepet kjenner de knapt til, men selve striden står nå som før mellom arbeid og kapital.

    • «så kan du jo da begynne å tenke på hva vi skal leve av om disse heltene dine får styre samfunnsutviklingen. »
      De som setter i gang en produksjon/aktivitet, og eventuelt blir materielt velholdne, bør jo ikke få styre noen samfunnsutvikling. Men disse «grunderne/oppfinnerne» kan være nyttig å ha med på laget for å se muligheter for velstandsbyggende aktivitet.

      Men ellers skal vi ( et samfunn) leve av å klippe håret til hverandre, bygge hus til hverandre, produsere mat og klær til hverandre og danse med hverandre når vi har utviklet dette så effektivt at pliktarbeidstiden reduseres så langt ned mot null som mulig.
      Eventuelt kan vi samarbeide ( ikke handelskrige etter penger) med andre frie nasjoner hvis dette effektiviserer produksjonen så alle parter raskere får mer fri tid.

      • Å flagge ut arbeidsplasser er knapt noen velstands byggende aktivitet, tvert om er slikt destruktivt, men i tråd med den neo-liberalistiske tenkemåten.

        • Nå er fly-aktivitet en spesiell aktivitet for et land. Men vi trenger vel noe fly-reiser, på tross av CO2-redselen, så flyselskap med nok kapasitet burde en moderne nasjon holde seg med .(?) Og da også egne folk til å betjene dette.

          Hvis «vi » flagger ut denne aktiviteten, må vi jo selge andre aktiviteter i bytte mot dette arbeids-kjøpet fra utlandet.
          Vi har for tiden olje å selge, så nå er det vel ikke noe problem. Og en nasjon TRENGER jo ikke fly, så den dagen vi ikke har olje eller verdensmarkedet har nok selv, så trenger ikke dette å lage nød i Norge uansett.

          Men å flagge ut arbeidsplasser er ellers ikke noe stort problem, annet enn at da må disse arbeidskreftene finne noe annet å gjøre i samfunnet vårt. Slike mennesker er sikkert kapable til å lære seg mye. Eller kanskje starte sitt eget flyselskap?

          • Trenger fly ? Joda, og det finnes mye fly, skal du utenlands fra våre store og mellomstore byer så har du SAS,KLM,BA, Lufthansa med flere, med priser som knapt kan kalles dyre, og på innenlandsrutene har du SAS og Widerøe, selskaper som for det meste drives anstendig. I sin tid hadde vi også Braathens SAFE, også et solid selskap, og muligens bør man få et nytt selskap av samme type. Hva vi ikke trenger er selskaper som bygger på Norwegian konseptet. For det andre dette dreier seg om mer enn luftfarts industrien, snart vil store deler av fagbevegelsen måtte kjempe lignende kamper i andre sektorer. Derfor er også Norwegian striden så viktig.

          • «Hva vi ikke trenger er selskaper som bygger på Norwegian konseptet.».

            Du vet sikkert mer enn meg om dette. Jeg har oppfattet det (kun) slik at Kjus vil ha kontroll over bedriften han ønsker å bygge opp.
            Og at de ansatte vil tjene så mye som mulig og ha så stor frihet og trygghet som mulig og at Kjos vil betale så lite som mulig, og er redd for å miste kontrollen/styringen.

            Men jeg synes nok ellers at de streikende burde sende ut et varsel i god tid slik at en tredjepart (passasjerene) ikke ble satt i knipe.

  10. Jeg mener at Norwegian ‘ikke er Norskt’. Visserlig er brorparten av aksjekapitalen i NAS (moderselskapet) eid av ‘Norske selskap’. Men både direkte og indirekte er det et Amerikanskt equity fund som er (minst) Norwegians nest største aksjonær, og trolig den største. Dette equity-fondet eier leasingselskapet som eier flyene. Eierstrukturinformasjonen har ‘forsvunnet’ fra Norwegians hjemmeside etter at stadig flere peker på dette paradokset: At et Selskap som slår seg for brystet å kaller seg Norwegian – har stadig mindre med Norge år gjøre. Kjøper du en flybillett hos Norwegian – havner pengene i USA.

    Å starte satsningen i Norge er utspekulert av flere årsaker. Den viktigste at ‘Nordmenn flyr mest av alle’ i Europa, har høy kjøpekraft og forsmådd nasjonalfølelse i vårt forhold til SAS. Som mange Nordmenn syns har plyndret Norske flyreisende. En påstand som er riktig langt på vei. Norwegian oppfattes som Norskt. Rødfargen og dekoren på haleroret bidrar til dette. Ikke noe er mer Norskt enn Henrik Ibsen og Thor Heyerdahl! ‘Endelig’ har vi Nordmenn en merkevare å være stolt av. Liksom.

    Det uventede problemet som plutselig har oppstått er ‘fallende Norsk Krone’ i forhold til dollar. Leasingkostnadene av flyene har plutselig steget med mer enn 20%. Mens Norwegians ‘lille’ fordel, ved å ha mer moderne og drivstoffgjerrige fly, gradvis utgjevnes ved at SAS og andre, kommer etter – og et fall i jetfuel prisen på 45%. Nå foregår konkurransen ‘på tørre nevene’. Det er kun de ansattes betingelser som konkurransemidler.

    Utover suksessfull merkevarebygging er Norwegian dårlig drevet. Forsinkelser florerer og få back-up-løsninger finnes. Kundene lurers og snytes ved ‘innstilling av tynt belagte flighter’. Noe jeg selv har vært utsatt for. Flere ganger! Og latterlige pristillegg for det som er kostnadsfrie selvfølgeligheter hos SAS. Bare det i seg selv å ha kjørt hardt ut med ‘mye’ lavere priser overfor SAS var unødvendig. Noe flyselskapseier Per G. Braathen (Braathen Aviation AB) påpekte i et Kapital-intervju nylig: ‘Knapt noe er så lett som å slå prisene til SAS’.

    • Hei. Takk for tipset. Jeg gravde litt. Det leasingselskapet du nevner må være MG Aviation som er eid av Jordache Enterprises. Det er ikke et av de største, men modellen er som du sier. Det er de som eier flyene. Ellers noterer jeg meg at Goldman Sachs er inne med nesten 10% i Norwegians finansselskap. Bak det hele står jo Boeing, som produserer flyene, men er avhengig av at noen faktisk flyr dem. Det er der den virkelig store kapitalen ligger. Interessant næringskjede. Flyprodusent i det millitærindustrielle kompleks, finanskapital og operatør.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.