1000 milliarder i zombie-investeringer i oljebransjen?

8

Sammenbruddet i oljeprisen i 2014 har ført til at svært mange oljeinvesteringer er ulønnsomme. Men hvor mange? Finansbanken Goldman Sachs har regnet på det og har kommet til at kanskje så mange som to tredeler av de planlagte prosjektene er «levende døde» – zombier.

olje i solnedgang

1000 milliarder i zombie-prosjekter

Goldman Sachs har sett på 400 av de største nye olje- og gassfeltene (men ikke skiferolje i USA) og har funnet ut at prosjekter som står for investeringer på 930 milliarder dollar ikke lenger er profitable med en oljepris på 70 dollar. (21.12.2014 var prisen på nordsjøolje 61,38 $.)

Hvis samtlige av disse prosjektene skulle bli lagt på hylla på grunn av manglende lønnsomhet tilsvarer det et tap i global oljeproduksjon på 7,5 millioner fat olje per dag i 2025, eller 8% av dagens forbruk.

Goldman Sachs har intervjuet Lars Eirik Nicolaisen i Rystad Energy, og han sier at allerede i 2015 vil det bli tatt avgjørelser om investeringer i 800 prosjekter til en samlet verdi av 500 milliarder dollar, og hvis oljeprisen i 2015 vil ligge i snitt på 70$, så vil investeringer på 150 milliader dollar bli skrinlagt. En oljepris på 65$ i 2015 vil føre til det største fallet i investeringer på flere tiår sier oljeanalytikeren Sanford C. Bernstein. Han har tidligere sagt til Bloomberg at en oljepris på 80$ vil gjøre en tredel av de amerikanske skiferoljeprosjektene ulønnsomme.

zombie prosjekter

Rammer Norge tungt

På zombie-lista til Goldman Sachs er det bare Johan Sverdrup-feltet av de norske oljefeltene som fortsatt er lønnsomt. Arktiske felter, felter på djupt vann, såkalte pre-salt-felter, er alle sammen totalt ulønnsomme med dagens pris – de er levende døde – zombier. Fallet i oljeprisen kan dessuten gi den norske staten at tap i skatteinntekter på 84 milliarder bare i 2015.

Nå må man riktignok ta slike analyser med en klype salt. Finansbloggeren Peter Warren har uttrykt dette presist da han sa at «Kort sagt har de fleste analyser kun ett formål, nemlig å skape inntekter for finansinstitusjonen som har skrevet dem.»

Og at Goldman Sachs har sine egne interesser å sørge for, uansett om prisene går opp eller ned, er det vel ingen tvil om.

Men profitt er profitt. Hele hensikten med kapitalistisk virksomhet er å gjøre profitt. Akkumulér eller dø – det er Skriften og profetene for kapitalen. Og er det ikke penger å tjene på oljevirksomhet, så forsvinner investeringen. Dette er ingen spådom, sånn er det bare.

Det som derimot er like opplagt er at oljeprisen kommer til å stige igjen, nettopp fordi etterspørselen vil være der og fordi produksjonen har nådd et platå den ikke har klart å bryte ut av. Men det kan ta tid, og da vil mange zombier være lagt i grava for godt.

Utsikter til et jo-jo-marked

En oljepris på 110$ per fat, som vi har hatt i et par år, var bare akkurat nok til at de store oljeselskapene fant grunn til å fortsette å investere tungt, selv om profittratene deres falt dramatisk. Selv på dette nivået hadde jo Statoil begynt å selge seg ut lenge før det siste prisfallet. Men det er samtidig for høyt for mange oljeimporterende land. Råoljeproduksjonen utenom skiferfeltene i USA nådde et toppunkt i 2005, og har siden ligget rundt dette nivået, men med en svakt fallende tendens. Det peker i retning av at vi er inne i en periode der det kan komme flere runder med dramatiske prisøkninger og prisfall etter hverandre, som hver gang kommer til å lage kaos i verdensøkonomien. Og det første kaoset kommer i 2015. Det er heller ikke en spådom. Det er enkel regning.

 

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Interessant men vi går mot en verden der alle skall ha en bil, tv en ja vad det nå er hvilket ikke går men man prøver helt helt sikkert ;). Olja er jordens knappe resurser og priset reflekterer tilbud og etterspørsel i en normal verden. Men alt er alt annet enn normalt i dagens situasjon det kan jeg love. Oljepris på 110$ * 3 kan man nok regne med om ikke alt for lenge trur jeg da. Om vi ikke bruker teknikk til og skifte ut olje med noe annet da.

    En kul serie jeg fant på nett.

    The Crash Course – Chapter 3 – Exponential Growth

    https://www.youtube.com/watch?v=CvVFTJMUEj4

  2. Situasjonen med oljeprisen og ulønnsomme investeringer er skremmende nok slik den er fremstilt her, men jeg tror sannheten muligens er verre. Er det virkelig opplagt at oljeprisen kommer til å stige igjen? Ifølge Gail Tverberg var oljeprisen (og andre råvarepriser) holdt oppe av en global gjeldsboble. Vi er helt avhengige av å pøse på med mer gjeld både for å finansiere investeringer i råvareutvinning og for å ha råd til varene som blir produsert. Ifølge henne er oljeprisen nå synkende fordi denne gjeldsboblen ikke kan vokse mer. Tvert imot er den i ferd med å sprekke. Og da vil ikke etterspørselen være der til å holde oljeprisen oppe selv når det blir reell oljemangel. Menneskeheten har bokstavelig talt ikke råd til å produsere livsnødvendighetene våre lenger. Det er ikke kapitalismen sin feil; det er fysisk virkelighet. Det er ikke slik at etterspørsel manifesterer seg på magisk vis, selv om vi desperat trenger olje og andre ting — vi må faktisk ha råd til tingene for at prisene skal gå opp nok til å betale for produksjonen! Og det har vi altså ikke uten å pøse på med mer gjeld, som nå ikke går lenger.

    • Dette er også en mulighet. Vi befinner oss i et terreng ingen har vært i før: nemlig det der den strategiske energikilden som har muliggjort den gigantiske produskjonsveksten site 150 år, har nådd toppen og begynner å svikte. I det terrenget kan det skje utrolig mye som vi kanskje først etterpå kan se rekkevidden av. Og det du sier om at de enomre oljeinvesteringene er ei gjeldsboble, det er i alle fall sikkert.

    • Et annet moment som taler for vedvarende lav oljepris er at «fracking teknologien» er eksporterbar til store konsumenter som Kina, India og Russland.

      Med fallende oljepris så vil det også bli mer ulønnsomt med å utvikle alternative energikilder. Så det store spørsmålet er om hva kommer til å skje på den fronten de neste 5-10 år?

      • Fracking har vært en finansboble i USA med en sterk politisk overstyring og knapt noen fortjeneste. Men andre land kan jo i desperasjon gå i samme fella. Det du i hvert fall har helt rett i er at en slik oljepris slår bunnen ut av det meste som er av «alternativ energi-prosjekter». De var dyrere enn olje i utgangspunktet, så hva skjer nå? Det blir det interessant å følge med på.

  3. Jeg ser at det i artikkelen, også i originalen, står at anslagene over ikke-profitable oljefelt IKKE inkluderer skiferolje. Men i grafen finner vi jo Bakken, Permian, Utica og Eagle Ford. Er ikke dette nettopp de viktigste skiferoljefeltene i USA?

    • Jeg så også den motsetninga mellom den skriftlige og grafiske kilden. Og du har helt rett, Bakken Eagle Ford osv. er nettopp «shale plays», skiferfelter. Fra hva jeg har lest andre steder er de plassert noenlunde riktig i grafen, så jeg valgte å bruke den.

  4. To ting om lønnsomhet:

    Det er totalinvesteringen som er ulønnsom etter selskapenes avkastningskrav. Eksempelvis kan ExxonMobil regne en internrente på 12% i sine investeringer. Det betyr at investeringer som vil gi årlig avkastning på 10% regnes som ulønnsomme for ExxonMobil. For norske selskaper med lønnsom produksjon vil store deler av investeringtapet bli spist opp av den norske stat (89,22 øre refundert av hver investerte krone, 93,3 øre dersom det har blitt godkjent under gamle friinntektsregler). Eksempelvis Goliat feltet vil være «break even» etter selskapenes interne avkastningskrav med en oljekurs på 90 dollar (forutsatt at det ikke blir ytterlige overskridelser.), men det er staten som vil få brorparten av disse tapene, mens oljeselskapene Statoil og ENI vil få mindre avkastning på kapitalen sin og en dårligere likviditet enn beregnet. Feltet vil nok ikke være ulønnsomt å drive da driftskostnadene vil være lavere en inntjening men investeringen som sådan var dårlig for ENI og Statoil. Dette fører til at felter som trenger store investeringer for å drives videre kan komme til å stenges, men felter hvor det allerede er investert vil fortsette å produsere. Litt gjetting, men jeg antar at skiferfeltene i USA har høy investering for å få tilgang (kjøp av selskaper, lisenser og rettigheter) men kanskje ikke så høye investeringskostnader ved boring av nye brønner osv, og vil derfor også produsere med lav oljepris.

    Når du nevner Statoil sine salg av felter som følge av lav lønnsomhet (andre artikler og video), så er det upresist. Statoil selger lønnsomme felt til selskaper med liten produksjon og høye investeringer. Disse vil da kunne bruke en del av de 78% Statoil ville betalt i skatt på avskrivninger. Det vil si at de har mer en 22% avkastning etter skatt på feltene, og en del av denne avkastningen kan Statoil få inn med å selge til selskaper som ønsker å komme i skatteposisjon. Derimot var Statoil sine høye investeringer for å nå Helge Lund sine 2020 mål for produksjon, avgjørende for at Statoil solgte feltene. Statoil valgte å selge produksjon for å kunne holde et høyere investeringsnivå for igjen å få høyere produksjon i 2020. Mange av disse investeringene har vært i utlandet og vil nok i dag være investeringer Statoil ledelsen skulle ønske de ikke hadde gjort.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.