De ti mest leste i 2014 fram til juni

7

I januar 2014 nylanserte jeg denne bloggen slik at den framstår som et elektronisk tidsskrift. Det har fungert bra. steigan.no har nå flere lesere enn de fleste trykte norske tidsskrifter, og nye lesere kommer til hver uke. Ikke overraskende er det Ukraina som er det heiteste temaet i år. Hele fem av de ti mest leste artiklene handler om konflikten i Ukraina.

Jeg hadde aldri planlagt å skrive om Ukraina, men da demonstrasjonene begynte for alvor var det en leser som ba meg om å gi mine vurderinger av det som skjedde. Siden jeg ikke hadde lest så mye om landet på en god stund, tvang dette meg til å lese mye og prøve å analysere det jeg fant. Resultatet er at steigan.no har flere analytiske artikler om Ukraina enn svært mange nettaviser med betydelig større ressurser. Og fordi jeg alltid dokumenterer det jeg skriver, er artiklene fulle av lenker til de kildene jeg har brukt. Slik blir bloggen et aktuelt oppslagsverk om krisa i Ukraina.

ukraina svoboda bande

Her er de ti artiklene som har flest lesere i 2014

1. Vesten støtter «væpna revolusjon»…

20. februar 2014

…så lenge den gjennomføres av nazister som i Ukraina eller av jihadister som i Syria. EU og USA bærer et betydelig ansvar for å ha utløst noe som mer og mer likner en borgerkrig i Ukraina. Deres åpne og skjulte arbeid for å styrte en folkevalgt regjering ved hjelp av høyreekstremister og regelrette nazister kan ikke oppfattes på noen annen måte. Når nazister setter fyr på regjeringsbygninger og dreper for fote, vender Carl Bildt & co det blinde øyet til og gir regjeringa i Kiev eneansvaret for volden.

Les mer her.

2. Det norske kartellpartiet

19. januar 2014
Over hele den vestlige verden pågår det en uthuling av det tradisjonelle demokratiet. Partiene blir mer og mer like hverandre, fører mer eller mindre den samme politikken og viser at de egentlig forakter vanlige folk, som de bare trenger som passive velgere. Norge er ikke noe unntak.
Les mer her.

3. Statoils salg varsler røffe tider

6. januar 2014
De siste fire årene har Statoil solgt andeler i olje- og gassfelter for 110 millarder kroner. Statoilsjef Helge Lund begrunner salgene med at inntjening på investert kapital ikke er høy nok til at selskapet kan fortsette å utvikle dem. Dette er skriften på veggen for hele bransjen. Men norske politikere er ikke i stand til å lese skriften.

Les mer her.

4. De 90 klimaverstingene (…vi er med…)

24. november 2013
Det er nå allmennt anerkjent at menneskelige klimagassutslipp utgjør en alvorlig trussel mot menneskeheten. Og det har lenge vært mulig å påvise hvor mye klimagass som er sluppet ut i atmosfæren siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen. Nå er det også mulig å blinke ut de største klimaverstingene, og det forbløffende er at bare 90 selskaper/enheter står ansvarlig for to tredeler av hele det historiske utslippet. Og, kjære venner, vi er med. Statoil holder en klar 34. plass.

Les mer her.

5. Vil Ukraina overleve?

24. februar 2014
Så lyktes den «revolusjonen» i Ukraina som USA hadde investert 5 milliarder dollar i og som USA og EU aktivt ledet fra sidelinja. Den korrupte og udugelige president Janukovitsj ble styrtet og demonstrantene i Kiev feirer seieren. Men alle Ukrainas problemer er bare blitt verre, og faren for storkrig i Europa er fortsatt til stede.

Les mer her.

6. Vesten samarbeider med nazistene i Ukraina

7. februar 2014
I en telefonsamtale mellom USAs assisterende utenriksminister Victoria Nuland og USAs ambassadør til Ukraina Geoffrey Pyatt går det fram at USA har en detaljert plan om hvem som skal lede Ukrainas neste regjering og at denne regjeringa skal omfatte det nazistiske Svoboda.

Les mer her.

7. The 0,00004% Community

1. februar 2014
Verdens 85 rikeste mennesker og deres familier rår i dag over like store verdier som den fattigste halvdelen av verdens befolkning til sammen, det vil si over 3,5 milliarder mennesker. Disse 85 personene ville fått god plass i en leddbuss. La oss se enda mer på de ekstreme forskjellene mellom rik og fattig.

Les mer her.

8. Ukraina: Sjokkdoktrinen, fase 2

28. februar 2014
Ukrainske oligarker og internasjonal finanskapital gjør seg nå klar til fase 2 i den ukrainske sjokkdoktrinen. Først har de i samarbeid med nazister og fascister klart å smadre det gamle regimet og satt landet i en sjokktilstand. Da er det klart for det som var det egentlige målet, nemlig å sikre seg Ukrainas marked og dets ressurser.

Les mer her.

9. Ukraina og den liberale intelligensiaens fallitt

12. mai 2014
Et statskupp er gjennomført i et at Europas største land. Det har brakt nazister og fascister inn i regjering for første gang siden 1945. De samme fascistene myrder politiske motstandere og henter fram retorikk og politikk fra den svarteste perioden av kontinentets historie. Og da står de vel på barrikadene mot fascismen; liberalerne, lederskribentene, humanistene og synserne? Nei, enten støtter de kuppet, eller så holder de kjeft. Ukraina er den liberale intelligensiaens fallitt.

Les mer her.

10. Muttern

6. april 2014
Muttern døde 6. april 1971 bare 54 år gammel. I kjærlighet og respekt for henne publiserer jeg dette kapitlet fra min sjølbiografi En folkefiende.

Les mer her.

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Jeg har kun ved en anledning sjekket det Steigan skriver opp mot de kildene han hevder å støtte seg på. Resultatet var ikke direkte tillitsvekkende. Steigan hadde påstått at USA styrer og regisserer borgerkrigen i Syria, uten at kildene han oppgav var i nærheten av å underbygge dette. Det er jo grenser for hvor mye man kan konkludere ut fra ett tilfelle, men jeg kan ikke la være å føle en viss skepsis til Steigans vurderinger og påstander etter dette. Steigan skal imidlertid ha honnør for å være åpen om sine kilder.

    • Du får ha takk for at du leser meg kritisk. Jeg mener at kildene gir full dekning for min oppsummering av USAs rolle i Syria. Og jeg ser at det er mange som vurderer dette på samme måte som meg. Men jeg respekterer at du leser dem annerledes. Vanligvis tar det jo 25 år før verden får vite mer om hva CIA og USA faktisk har gjort i en konkret sak. Dette er jo belagt med militær sikkerhetsgradering, så mesteparten av dokumentasjonen må jo bli indirekte.

    • Av og til er det verdt å lytte til hva Obama sier, selv om det er grunn til å føle en viss skepsis til hans vurderinger og påstander. I talen han holdt på militærakademiet i West Point i mai, sa han bl.a.:

      «Earlier this year, I asked my national security team to develop a plan for a network of partnerships from South Asia to the Sahel. Today, as part of this effort, I am calling on Congress to support a new Counter-Terrorism Partnerships Fund of up to $5 billion, which will allow us to train, build capacity, and facilitate partner countries on the front lines. These resources will give us flexibility to fulfill different missions, including training security forces in Yemen who have gone on the offensive against al Qaeda; supporting a multinational force to keep the peace in Somalia; working with European allies to train a functioning security force and border patrol in Libya; and facilitating French operations in Mali.
      A critical focus of this effort will be the ongoing crisis in Syria. As frustrating as it is, there are no easy answers – no military solution that can eliminate the terrible suffering anytime soon. As President, I made a decision that we should not put American troops into the middle of this increasingly sectarian civil war, and I believe that is the right decision. But that does not mean we shouldn’t help the Syrian people stand up against a dictator who bombs and starves his people.»

      Dette er klar tale. Det kan vel hende at USA ikke hadde kontroll over det syriske opprøret fra starten av, men iallfall fra i fjor sommer sendte de våpen og utstyr til opprørsbevegelsen(e). Det er naivt å tro at USA vil bruke milliarder på å krig mot «terrorisme» uten at de vil ha styring med krigsinnsatsen, eller «fulfill different missions» som Obama uttrykker det. En annen sak er at de ikke har vært helt heldige med politikken sin i Midtøsten, for å si det mildt. Syria blir rasert uten at regimet faller, tvert imot har det støtte fra et flertall av syrerne, som valget nylig viste. Irak rives i sønder av ulike muslimske grupperinger. Det er noe ganske annet enn et lydig og servilt regime som lojalt forsyner USA med olje, som vel var målet med Irak-krigen.

      • USA står utvilsomt bak opprøret i Syria, og dermed også framveksten og styrken til ISIL, men USA har en fantastisk evne til å snuble i sine egne føtter og få skitten i fjeset når klientene deres begynner å operere på egen hånd.

        • Francis Fukuyama skriver i «The Origins of Political Order» om hvordan tusen år gamle tradisjoner påvirker politiske synspunkt, standpunkt og handlinger i dag. Kanskje amerikanerne, som bare har noen få hundre års nasjonal historie å bygge på, ikke er i stand til å forstå hvor sterke disse kreftene er, og undervurderer i hvor viktige de er i de landene de lykkes så dårlig med å få kontroll over.

          • Jeg tror du er inne på noe der. Vi ser gang på gang hvordan USA feilberegner og feiltolker situsjoner utfra noe som ser ut som uvithet blandet med total arroganse. Se på Kina som motsetning så ser du kontrasten.

  2. Din framgang kan også ha sammenheng med at Aftenposten innførte betaling hvis man leser mer enn 8 artikler i uka. For meg har det ikke vært et bevisst valg, men når man noen ganger har opplevd å ikke få lest ferdig en artikkel man klikker på, glir man ubevisst vekk. Er nok over en måned siden jeg var innom Aftenposten sist, tidligere var det daglig.

    Da blir det til at man søker opp nye nyhetskilder, som steigan.no, som ikke på noen måte ligger bak Aftenposten i analyse og gravejournalistikk.

    En sak jeg dog skulle ønsket at du hadde tatt tak i er avvisningen av Terje Bongards forskningsprosjekt MEDOSS: http://blog.p2pfoundation.net/wp-content/uploads/MEDOSS_proposal_16-10-FINAL-1.pdf

    http://blog.p2pfoundation.net/terje-bongard-no-grant-for-medoss/2014/03/19

    Med dine kontakter både innen norsk, skandinavisk og internasjonal fagbevegelse burde det vært mulig å hostet fram 42 forskningsmillioner til å få realisert dette prosjektet.

    “Another world is not just possible. It is being built.

    So many of us wish for something more—an economy we can feel a part of, not that makes us feel like a disposable cog in a soulless machine. That something exists and it’s called the Solidarity Economy. This kind of economy starts from entirely different premises than those of the ruling model of neoliberal capitalism which enshrines individualism, competition, materialism, accumulation, and the maximization of profits and growth. The solidarity economy by contrast seeks the well being of people and planet. It holds at its core these principles: solidarity, equity in all dimensions, sustainability, participatory democracy, and pluralism. This book is about vision and hope. It provides many examples of real solutions in a wide array of sectors. These practices are currently too isolated from one another. The task of the solidarity economy is to bring these practices together to build a whole and humane economy that works…”

    Selv ser jeg IGD (InnGruppe-Demokratiet) som den ultimate realisering av «the commons» (det norske ordet allmenning fanger ikke opp den fulle dybden av sitt engelske motstykke), hvor man selvorganiserer samfunnet i små grupper nedenfra og opp: http://bollier.org/blog/green-governance-reimagining-our-stewardship-nature

    «The Commons is a regime for managing common-pool resources that eschews individual property rights and State control. It is a system of governance that relies on common property arrangements that tend to be Commonsself-organized and enforced in complex and sometimes idiosyncratic ways (which distinguish it from communism, a top-down, State-directed mode of governance whose historical record has been unimpressive). Today the commons can be seen in such diverse resources as the Internet, rural forests, fisheries, town squares, universities and community life.

    A commons is generally governed by what we call Vernacular Law – the “unofficial” norms, institutions and procedures that a peer community devises to manage its resources on its own, and typically democratically. State law and action may set the parameters within which Vernacular Law operates, but the State does not directly control how a given commons is organized and managed.

    In its classic form, a commons operates in a quasi-sovereign way, similar to the Market but largely escaping the centralized mandates of the State and the logic of Market exchange. By mobilizing decentralized participation on the ground, commons could become important vehicles for assuring a right to environment at local, regional, national and global levels. Moving in this direction, however, will require innovative legal and policy norms, institutions and procedures to recognize and support commons as a matter of law.»

    Styrken med IGD er at det fanger opp ALLE i netverket, duene er sjanseløse så lenge haukene får fly fritt!

    Samtidig som vi får full demokratisk kontroll over produksjonen og naturgrunnlaget, som vel hovedsaklig ligger under korporasjonenes kontroll i dagens verden.

    «Takk Øyvind, men fremdeles har ikke disse viktige kritikerne knekt koden med pengefølelsen, eller sett at det eneste Ellinor Ostrom mangler, er forståelse for inngruppestørrelsens betydning for politisk styring….» – Terje Bongard

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.