oss 100 kroner!
EU-parlamentet har vedtatt utvidelsene av sin omstridte klimapakke «Fit for 55». Den betyr blant annet at alles private utslipp skal spores ned til individnivå.
Her er jubelmeldinga fra EU-parlamentet:
‘Fit for 55’: Avtale mellom kommisjonen og parlamentet
I pressemeldinga fra EU-kommisjonen heter det:
EUs kvotehandelssystem (EU ETS) er et karbonmarked basert på et system med tak og handel med utslippskvoter for energiintensiv industri og kraftproduksjonssektoren. Det er EUs viktigste verktøy for å håndtere utslippsreduksjoner, og dekker rundt 40 % av EUs totale CO2-utslipp. Siden introduksjonen i 2005 har EUs utslipp gått ned med 41 %. Avtalen som ble oppnådd i dag gjør systemet mer ambisiøst for å kutte ytterligere utslipp.
Rådet og parlamentet ble enige om å øke den overordnede ambisjonen om utslippsreduksjoner innen 2030 i sektorene som omfattes av EU ETS til 62 %.
Når det gjelder sektorer som dekkes av Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) – sement, aluminium, gjødsel, elektrisk energiproduksjon, hydrogen, jern og stål, samt noen forløpere og et begrenset antall nedstrømsprodukter – ble Rådet og parlamentet enige om å avslutte gratiskvoter for disse sektorene, over en niårsperiode mellom 2026 og 2034. I løpet av denne tiden vil CBAM kun gjelde andelen av utslippene som ikke drar nytte av gratiskvoter under EU ETS.
Rådet og parlamentet ble enige om å inkludere sjøfartsutslipp innenfor virkeområdet for EU ETS. De ble enige om en gradvis innføring av forpliktelser for rederier til å avgi kvoter: 40 % for verifiserte utslipp fra 2024, 70 % for 2025 og 100 % for 2026.
Rådet og Stortinget ble enige om å opprette et nytt, separat kvotehandelssystem for bygg- og veitransportsektoren og drivstoff for flere sektorer, for å sikre kostnadseffektive utslippsreduksjoner i disse sektorene som har vært vanskelig å avkarbonisere så langt.
Hvert medlemsland vil forelegge Kommisjonen en «sosial klimaplan», som inneholder tiltakene og investeringene de har til hensikt å gjennomføre for å dempe virkningene av det nye kvotehandelssystemet for sårbare husholdninger.
«Fit for 55»-pakken, som ble presentert av EU-kommisjonen 14. juli 2021, vil gjøre EU i stand til å redusere sine netto klimagassutslipp med minst 55 % innen 2030 sammenlignet med 1990-nivåene og å oppnå klimanøytralitet i 2050.
Gigantisk teknokratisk regelverk
For den som ønsker å fordype seg i EU-teknokratenes regelunivers er det nesten ikke grenser for hva man kan finne. Her er en av deres egne kataloger.
Disse planene fortsetter og forsterker EUs allerede vanvittige «grønne skifte» og styrer kontinentet mot sosialt og økonomisk sammenbrudd. EU har utvilsomt gigantiske planer for å redusere utslipp, men det finnes ikke troverdige planer for hvordan det er mulig å opprettholde produksjon og en rimelig velferd i et slikt system.
Personlig karbonkreditt
Og som vi har varslet tidligere betyr dette systemet at hver enkelt forbruker skal spores ned til siste gram CO2:
Dette betyr at alle i EU-land må betale for CO2-utslipp. Midlene skal deretter brukes til å takle klimaendringene. EUs klimamål for 2030 er å kutte nettoutslippene med 55 % før de bringes ned til null innen 2050.
«Jeg er glad for at det er oppnådd en balansert avtale om den største klimalovgivningspakken i EU noensinne,» sa Esther de Lange (CDA) MEP, som er ansvarlig for koordineringen av Green Deal og sjefforhandler for Social Climate Fund. .
«Denne avtalen vil gi et enormt bidrag til å bekjempe klimaendringer,» sa Peter Liese, en tysk lovgiver som styrte forhandlingene på vegne av Europaparlamentet.
Det nederlandske nyhetsbyrået NOS skriver:
Det betyr at hver gang du fyller drivstoff og hvis oppvarmingen er slått på, må du betale på grunn av de skadelige stoffene som frigjøres som følge av dette.
Personer som isolerer huset godt, kjøper varmepumpe eller går over til elbil kan få tilskudd fra et eget fond. Det blir også penger til folk som har mindre å bruke, også som følge av inflasjon. Mer enn 86 milliarder euro er tilgjengelig i det fondet.
Tiltakene er en del av en pakke med klimalover. Før 2030 skal CO2-utslippene reduseres med 55 prosent. Europeisk industri, som allerede delvis må gjøre dette, vil måtte håndtere høyere utslippskostnader, og selskaper fra utenfor Europa vil betale for utslippene sine ved grensen. Pengene som samles inn med dette kan brukes på klimaplaner.
Innbyggere og bedrifter må betale for CO2 fra eksos og skorstein. Dette går gjennom energiselskaper og pumpestasjoner. De må betale for utslippsrettigheter og deretter belaste kunden som kommer for å fylle opp eller skru på gassvarmeren.
Eva Vlaardingerbroek setter fingeren i øyet på dyret når hun skriver:
Dette betyr innføring av et sosialt kredittsystem der ditt private forbruk skal spores ned til siste detalj. Det krever heldigital overvåking 24 timer i døgnet og det krever digitale systemer som gjør dette mulig. Det betyr bort med kontanter og innføring av digital sentralbankvaluta.
Australia er allerede i gang:
World Economic Forum: ‘My Carbon’: An approach for inclusive and sustainable cities
Og naturligvis ligger World Economic Forum i forkant som anfører for dette digitaliseringshelvetet. Og interessant nok framhever de det drakoniske koronadiktaturet som en vellykket prøve på hva befolkninga er villig til å godta:
1. COVID-19 var testen på sosialt ansvar – Et stort antall ufattelige begrensninger for folkehelsen ble vedtatt av milliarder av innbyggere over hele verden. Det var mange eksempler globalt på å opprettholde sosial distansering, bære masker, massevaksinasjoner og aksept av kontaktsporingsapplikasjoner for folkehelse, noe som demonstrerte kjernen i individuelt samfunnsansvar.
2. Teknologiske gjennombrudd i den fjerde industrielle revolusjon – Fremskritt innen nye teknologier som AI, blokkjede og digitalisering kan gjøre det mulig å spore personlige karbonutslipp, øke bevisstheten og også gi individuelle råd om lavere karbon og etiske valg for forbruk av produkter og tjenester. World Economic Forums Scale 360-initiativ demonstrerer bruken av teknologier for den fjerde industrielle revolusjonen gjennom hele livssyklusen til produkter og tjenester.
3. Økt bevissthet og eierskap for natur og miljø – De siste årene har det vært en økt bevissthet og offentlig bekymring om klimaendringer og spesielt blant ungdom. UNDPs «Peoples’ Climate Vote» reflekterer at over 64 % av mennesker tror klimaendringer er en global nødsituasjon. En ny Pew Research Center-undersøkelse i 17 avanserte økonomier fant utbredt bekymring for den personlige virkningen av globale klimaendringer: 80 % av innbyggerne sier at de er villige til å endre hvordan de lever og jobber for å bekjempe virkningene av klimaendringer.
