oss 150 kroner!
Baker-sjefen slakter det regjeringen ikke gjør. Bakeri-sjef Rune Halvor Vindsetmo er alt annet enn imponert over regjeringen og mangelen på strømprisgrep i statsbudsjettet som ble lagt fram onsdag morgen.
Dette skriver Nettavisen.
– Jeg kjenner ingen som kan si hva en øvre grense for strømprisen kan være, og det tar nattesøvnen fra en baker, sier Vindsetmo til Nettavisen.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her– Strømmen er en av de dyreste innsatsfaktorene våre, og ikke minst den største usikkerheten vi har i hverdagen, sier han.
Det har vært mye fokus på norgespris. Men som baker og næringsdrivende har Vindsetmo null glede av den.
– På det verste tror jeg vel strømprisen har bikket opp mot åtte–ni kroner i enkelte perioder, og du har jo ingen forutsigbarhet, sier han.
Roar får ein million i avgiftssmell i statsbudsjettet: – Katastrofalt
Gartnarar fortvilar over tredobla CO2-avgift i statsbudsjettet. Roar Nøkling kan få millionsmell for å gi plantane det dei treng for å vekse.
– Vi er heilt avhengige av CO2 for å få plantane til å vekse. Utan CO2 er det katastrofalt for avlingane. Vi har ikkje reelle alternativ, seier Roar Nøkling til Nationen.
Tomatgartnaren på den vesle øya Talgje i Ryfylke er truleg ein av dei som kan bli hardast ramma av regjeringas forslag til statsbudsjett.
Fyrer opp avgiftene
I forslaget til statsbudsjett for 2027 føreslår regjeringa nær ei tredobling av CO2-avgifta for veksthusnæringa.
Avgiftssatsen for naturgass aukar frå 0,95 til 2,71 kroner per standard kubikkmeter (Sm3) og med tilsvarande hopp i CO2-avgifta for propan.
Forslaget slår ut som ei real avgiftsbombe for Nøkling.
– For min del betyr dette nær ein million kroner ekstra i utgifter rett på botnlinja. Det er ikkje bra i det heile, seier Nøkling, som produserer rundt 500 tonn tomatar og har 15 tilsette i det 10 mål store gartneriet på øya.
Strømprisene driver inflasjonen
Strøm: Dyrere drift av ovner, kjøling og ventilasjon.
Transport: Høyere drivstoffavgifter kan øke distribusjonskostnadene.
Råvarer: Møller, bønder og næringsmiddelprodusenter kan også få høyere energi- og transportkostnader.
Andre avgifter: Avgifter som øker bedriftenes produksjonskostnader, kan helt eller delvis bli lagt på utsalgsprisene.
SSB har allerede dokumentert at høyere strømpriser og nettleie bidro til økt inflasjon i juli 2026. Samlet prisvekst i september 2026 er 3,4%.
Det er godt over inflasjonsmålet til Norges Bank på 2%. Og hva gjør banken da?
Sentralbanksjef Ida Wolden Bache (lønn 2,9 millioner) varslet også at ytterligere renteøkninger «kan bli nødvendige» dersom inflasjonsutsiktene tilsier det.
Staten øker avgifter og strømpriser som bidrar til høyere kostnader i næringslivet, mens Norges Bank forsøker å «motvirke prisveksten» gjennom en rente som også belaster næringslivet og husholdningene.
En renteøkning på 1 prosentpoeng – for eksempel fra 4,5 til 5,5 prosent – vil koste en norsk barnefamilie med 4 millioner kroner i boliglån omtrent 40.000 kroner ekstra i renter i året, før skatt.
Det tilsvarer 3.333 kroner i måneden. Etter skattefradraget for gjeldsrenter på 22 prosent blir nettobelastningen omtrent 2.600 kroner i måneden, forutsatt at familien får fullt fradrag.
SSB-analyser viser at par med barn har hatt de største økningene i netto renteutgifter (renteutgifter minus renteinntekter).
Det hele på toppen av strømprisene, drivstoffprisene og avgiftene.
Dette er dagliglivet i «verdens rikeste land».
