Strømprisen – er det i ferd med å skje noe i norsk politikk?

Av Odd Handegård.

Det har gått ufattelig tregt å få folk til å reagere på den meningsløse energipolitikken som har vært planlagt og gjennomført de siste 30 årene – selv om de overordnede målene for energipolitikken har vært klinkende klare hele tiden. Hensikten har vært å integrere den norske fornybare energien i EUs energiforvaltning/marked, slik at det norske folks innflytelse over kraftpolitikken skulle nulles ut, og bl.a. slik at kraftprisen i Norge skulle kunne flerdobles og bli den samme som i EU. For å begrunne energipolitikken, har myndighetene «vært tvunget» til å kombinere energivedtakene med ufattelige løgnhistorier om at hensikten med den absurde energipolitikken er å redde klimaet på kloden. Det eneste et slikt argument fører til, er at folks tro på klimahypotesene svekkes – det finnes i alle fall ikke spor av klimarealiteter i myndighetenes «klimasuppe».

Det er selvfølgelig ikke enkelt å skjønne realitetene i den politiske reorganiseringen av kraftbransjen som er kommet de siste 20 årene – for å umyndiggjøre Stortinget og kommunene (altså NordPool og liberaliseringen av kraftmarkedet, delingen av Statnett og Statkraft, sentraliseringen av den norske kraftbransjen, sammenslåingen av lokale kraftverk, saboteringen av hjemfallsordningen, vedtakene om å bygge nye kabler til Tyskland og England, tendensene til privatisering av deler av norsk kraftbransje, vedtaket om å bygge opp en stor og kostbar organisasjon som skal administrere den nye og uforståelige nettprisen («Elhub») som skal øke strømprisen ytterligere) Osv.

Men den siste måneden har det likevel begynt å skje ting: Fornuftig informasjonen på nettet er mangedoblet. Stadig flere reagerer, både aviser og politikere, også fra uventet hold, som investor Øystein Spetalen og MDGs Rasmus Hansson. I går hadde til og med bladet Nordlys en lederartikkel som konkluderte med at «elektrifiseringen av norsk sokkel må stanses» – for å unngå kraftunderskudd i Norge, og for å unngå permanente høye strømpriser til norske husstander. Også Klassekampen påstår nå at myndighetene «har ført folk bak lyset» i energipolitikken (leder sist torsdag).

Aller viktigst er det likevel trolig at opposisjonen i LO («Industriaksjonen») mot den meningsløse energipolitikken er i rask vekst. Viktige punkter i Industriaksjonens program, er kutt i el-avgift og moms på strøm (kortsiktig), mens det langsiktige kravet bl.a. er utmelding av Acer og EUs energiunion, stans i norsk krafteksport, forutsigbare og rimelige kraftpriser, og ikke minst et toprissystem på strøm til norske husholdninger. Aksjonen har sendt ut et opprop kalt «Vannkrafta er vår». I tillegg planlegger Industriaksjonen å trappe opp organisasjonsarbeidet ved bl.a. å bygge opp allianser og ved å organisere demonstrasjoner.

Men minst ett problem gjenstår – i tillegg til alle spekulantene i norsk energibransje (som håper å få enda mer ut av sugerøret i husstandenes kontorer), og det er holdningene i Høyre og i Gahr Støres regjering – inkludert SV. Her er alle «bekymret», men de tiltakene som planlegges, ser ut til å få betydning bare for de få som mottar bostøtte, dvs. til nesten ingen av oss. Støre har lovet en avklaring før jul.

Ser vi tilbake på valgkampen i år, var det ett spørsmål som dominerte, nemlig ønsket om å redusere de økonomiske forskjellene i landet, slagordet var at «nå er det vanlige folks tur». Det vi i realiteten risikerer, er at den høye strømprisen til folk flest, vil gi staten og mange kommuner og fylker så store ekstrainntekter at regjeringen slipper å øke skatten til de som tjener mest. Budsjettforliket med SV illustrerer at dette kan bli resultatet.

Kommentar fra redaksjonen:

Er det noen som fortjener heder og ære for å ha ført en utrettelig opplysningskampanje mot den rådende energipolitikken i Norge, er det veteranen Odd Handegård. Per 6. desember 2021 har vi notert oss for 210 artikler med hans signatur som i svært stor grad har handlet om å avsløre myter og vrangforestillinger i den norske energidebatten.

Red.

Les mer av Odd Handegård her.

oss 150 kroner!

oss 250 kroner!

oss 500 kroner!

oss 1000 kroner!