
Av Odd Handegård.
Det har gått ufattelig tregt å få folk til å reagere på den meningsløse energipolitikken som har vært planlagt og gjennomført de siste 30 årene – selv om de overordnede målene for energipolitikken har vært klinkende klare hele tiden. Hensikten har vært å integrere den norske fornybare energien i EUs energiforvaltning/marked, slik at det norske folks innflytelse over kraftpolitikken skulle nulles ut, og bl.a. slik at kraftprisen i Norge skulle kunne flerdobles og bli den samme som i EU. For å begrunne energipolitikken, har myndighetene «vært tvunget» til å kombinere energivedtakene med ufattelige løgnhistorier om at hensikten med den absurde energipolitikken er å redde klimaet på kloden. Det eneste et slikt argument fører til, er at folks tro på klimahypotesene svekkes – det finnes i alle fall ikke spor av klimarealiteter i myndighetenes «klimasuppe».
Det er selvfølgelig ikke enkelt å skjønne realitetene i den politiske reorganiseringen av kraftbransjen som er kommet de siste 20 årene – for å umyndiggjøre Stortinget og kommunene (altså NordPool og liberaliseringen av kraftmarkedet, delingen av Statnett og Statkraft, sentraliseringen av den norske kraftbransjen, sammenslåingen av lokale kraftverk, saboteringen av hjemfallsordningen, vedtakene om å bygge nye kabler til Tyskland og England, tendensene til privatisering av deler av norsk kraftbransje, vedtaket om å bygge opp en stor og kostbar organisasjon som skal administrere den nye og uforståelige nettprisen («Elhub») som skal øke strømprisen ytterligere) Osv.
Men den siste måneden har det likevel begynt å skje ting: Fornuftig informasjonen på nettet er mangedoblet. Stadig flere reagerer, både aviser og politikere, også fra uventet hold, som investor Øystein Spetalen og MDGs Rasmus Hansson. I går hadde til og med bladet Nordlys en lederartikkel som konkluderte med at «elektrifiseringen av norsk sokkel må stanses» – for å unngå kraftunderskudd i Norge, og for å unngå permanente høye strømpriser til norske husstander. Også Klassekampen påstår nå at myndighetene «har ført folk bak lyset» i energipolitikken (leder sist torsdag).
Aller viktigst er det likevel trolig at opposisjonen i LO («Industriaksjonen») mot den meningsløse energipolitikken er i rask vekst. Viktige punkter i Industriaksjonens program, er kutt i el-avgift og moms på strøm (kortsiktig), mens det langsiktige kravet bl.a. er utmelding av Acer og EUs energiunion, stans i norsk krafteksport, forutsigbare og rimelige kraftpriser, og ikke minst et toprissystem på strøm til norske husholdninger. Aksjonen har sendt ut et opprop kalt «Vannkrafta er vår». I tillegg planlegger Industriaksjonen å trappe opp organisasjonsarbeidet ved bl.a. å bygge opp allianser og ved å organisere demonstrasjoner.
Men minst ett problem gjenstår – i tillegg til alle spekulantene i norsk energibransje (som håper å få enda mer ut av sugerøret i husstandenes kontorer), og det er holdningene i Høyre og i Gahr Støres regjering – inkludert SV. Her er alle «bekymret», men de tiltakene som planlegges, ser ut til å få betydning bare for de få som mottar bostøtte, dvs. til nesten ingen av oss. Støre har lovet en avklaring før jul.
Ser vi tilbake på valgkampen i år, var det ett spørsmål som dominerte, nemlig ønsket om å redusere de økonomiske forskjellene i landet, slagordet var at «nå er det vanlige folks tur». Det vi i realiteten risikerer, er at den høye strømprisen til folk flest, vil gi staten og mange kommuner og fylker så store ekstrainntekter at regjeringen slipper å øke skatten til de som tjener mest. Budsjettforliket med SV illustrerer at dette kan bli resultatet.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herKommentar fra redaksjonen:
Er det noen som fortjener heder og ære for å ha ført en utrettelig opplysningskampanje mot den rådende energipolitikken i Norge, er det veteranen Odd Handegård. Per 6. desember 2021 har vi notert oss for 210 artikler med hans signatur som i svært stor grad har handlet om å avsløre myter og vrangforestillinger i den norske energidebatten.
Red.
oss 150 kroner!


