oss 150 kroner!
Meteorolog og CEO i Trade Weather Power, Ivan Svegaarden, frykter at en cocktail av utfordringer i kraftmarkedet kan bli katastrofale når vi kommer til vinteren, skriver Europower. Han tror nedtappinga allerede er i gang.
Det er mye som tyder på at han har rett. Samlet fyllingsgrad er nå ca. 62% – ned 0,8 prosentpoeng fra forrige uke. Dette er betydelig under normalen på ca. 73%.
Adressa skriver:
I Midt- og Vest-Norge ble det satt ny rekord da fyllingsgraden nådde sitt laveste nivå på denne tiden av året de siste 20 årene. For magasinene i Midt-Norge lå nivået på 57,02 prosent, ned 0,6 prosentpoeng fra uken før. Forrige rekordlave nivå der var på 61,23 prosent. I Vest-Norge lå nivået på 56,42 prosent, ned 0,8 prosentpoeng fra uken før. Forrige rekordlave nivå der var på 58,83 prosent.
Dette er blant de laveste nivåene på 8 år (sammenlignbart med 2018 og 2006). Bare noen få ganger tidligere har det vært like lavt siden årtusenskiftet.
Akkurat nå selger norske kraftverk strømmen dyrt til Europa, og tømmer norske vannmagasiner.
Dagbladet skriver:
I Sør-Norge økte kraftprisene med over 20 prosent i forrige uke. Det gir store inntekter for kraftselskapene, men det fører også til at de tømmer magasinene for vann som skal produsere strøm i høst og vinter.
Akkurat nå er det så varmt og tørt i Norge at de fylles altfor lite nytt vann i magasinene. Den nærmeste værprognosen er ikke løfterik for dem som håper på mye regn – og billigere strøm.
NVE har tidligere (i juni) advart om at fyllingsgraden flere steder kan bli lavere enn på over 30 år de neste månedene, med høyere sommerpriser enn normalt.
Lav vindkraftproduksjon på kontinentet har drevet opp strømprisene der. Norske produsenter utnytter dette ved å produsere mer vannkraft og eksportere dyrt til Europa/UK.
Været kan vi gjøre lite med, men kraftsystemet skal vel sikre oss mot uansvarlig nedtapping?
Ja, det er prinsippet, men siden systemet prioriterer profitt framfor energisikkerhet tappes magasinene ned i en faretruende grad når det er mulig å gjøre stor profitt på kraftsalget. Og profitørene, kraftprodusentene, er stort sett statseide eller store selskaper. Etter loven er de forpliktet til å overholde minimumsfylling og minstevannføring i konsesjonene (for miljø, friluftsliv og andre hensyn). Men profitten går åpenbart foran.
Produsenter maksimerer profitt på høye priser, mens forsyningssikkerhet og norske forbrukere (via høye spotpriser) får ta støyten. Kritikere peker på at økt eksportkapasitet har forsterket dette.
Svegaarden advarer mot «helt sprø» spotpriser. Hvis det er produktet av uansvarlig nedtapping, så er det jo noe som har sviktet? Slik spurte vi Grok og fikk til svar:
Det avhenger av hva man mener med «svikt»:
- Etter regelverket → Nei, ikke nødvendigvis. Produsentene disponerer innenfor konsesjoner og minimumskrav. De har strategier for forsyningssikkerhet som NVE tilsyner. Markedet belønner produksjon når prisene er høye (Europa trenger kraft), og importmuligheter reduserer risikoen for blackout. NVE er ikke bekymret for energiknapphet, bare for høye priser.
- I praksis for norske forbrukere → Ja, mange mener det svikter.
- Systemet er sterkt markedsdrevet: Profittmotiv fører til at vann tappes når det gir best inntekter nå, selv om det øker risiko for ekstreme priser senere.
- Økt eksportkapasitet har forsterket dette – Norge fungerer mer som et «batteri» for Europa.
- Forbrukere (og næringsliv) i Sør-Norge bærer mye av risikoen gjennom volatile spotpriser, mens staten tjener på avgifter og produsentene på høye priser.
- Svegaarden og andre kritikere mener vi undervurderer risikoen (vær, klimaendringer) og at historiske modeller ikke fanger opp dagens virkelighet godt nok.
Dette er ikke et teknisk sammenbrudd, men en interessekonflikt.
Vår kommentar
Ja, nettopp, for hvis man tar som utgangspunkt at kraftsystemet skal tjene det norske folkets og ikke profitørenes interesser, så har det sviktet kapitalt. Men for profitørene fungere det jo helt som de ønsker.
