Pengetrykking på steroider. USAs liksomøkonomi slår alle rekorder.

0
Illustrasjon: Shutterstock

Hvis man oppsummerer alle de pengene USAs The Fed noen gang har trykt, ble 40 % av dem trykt i 2020. I løpet av tre måneder i 2020 økte USA sitt underskudd mer enn i de fem siste resesjonene til sammen (1973, 1975, 1982, tidlig 90-tall og finanskrisa).

The Fed har opplyst at de skal fortsette å trykke minst 120 milliarder dollar i måneden de neste to årene, tilsammen 2.800 millarder dollar. I tillegg kommer Biden-administrasjonens stimuleringsprogram på 1.900 milliarder, 2.000 milliarder til infrastrukturprogram og 1.700 til klimaprogram. USA skal altså trylle fram over 8.000 milliarder dollar ut av ingenting de neste to årene, eller over en tredel av USAs årlige BNP. Dette blir alle boblers mor.

USAs industri og annen produksjon er ikke i stand til å blåse liv i økonomien. Derfor bruker man kunstig åndedrett i form av pengetrykking.

Kapitalismens alderdom

Tollef Hovig beskriver dette slik:

«Det som skjer, er at finansrenta ikke synker lenger, den har nådd bunnen, tilførselen av papirkapital fra de private bankene stanser opp, det medfører at etterspørselen etter produksjonskapital (aksjer) og formueskapital (eiendom) avtar. Påfyllet i finanspyramiden fra bunnen stanser opp, det truer med fallende kapitalverdier. Det vi videre ser er at når renten på finanskapitalen går mot null, har det medført at også avkastningen i den årlige vare- og tjenestesektoren faller mot null. For å holde tilførselen av penger til etterspørsel etter produksjons- og formueskapitalen oppe, er det nødvendig å gjøre produksjon som i realiteten går i minus, om til virksomhet som for kapitalen går i pluss. Minus for samfunnet (det arbeidende folket og sentralbanken) – pluss for kapitalen, det hele med stakeholderne som moralsk cheerleadertropp. Fin plan for kapitaleierne, når de går inn i kapitalismens alderdom. De kan til og med få meg seg folk fra «venstresiden» til å bli innovative grønne kapitalister, i kraft av å ansvarliggjøre dem som «stakeholders».»

Hvordan kan man forklare at finanskapitalen vil kunne få med seg folk på «venstresida» til å støtte en så blodig, råkapitalistisk overføring av midler fra samfunnet til de rikeste av de rike? Hovig skriver:

Det disse finansherrene ønsker seg er sektorer som blir sterkt subsidiert av det offentlige, enten ved sentralbankmidler eller ulike regulerende omfordelingstiltak. I disse subsidierte bransjene kan så kapitaleierne tjene sin vanlige fortjeneste. Ta vindmølleproduksjon, en tungt subsidiert bransje hvor lokalbefolkningen må stille sin natur gratis til disposisjon, for at for eksempel Vestas (største danske produsenten) skal sette opp vindmøller i Norge for tysk kapital. I bakgrunnen hører vi suset fra norske «stakeholders» – vi må ha grønn kraft, fossilfri kraft, en grønn verden. Dette er måten de ønsker kapitalismen skal fungere på framover. De innser selv, at det å produsere i vanlige usubsidierte bransjer ikke lenger gir nok fortjeneste til å holde det kapitalistiske systemet i gang.

Og derfor vil også høyrekreftene endre holdning til det offentlige. De vil legge gradvis mindre vekt på det private og dreie konservativ ideologi tilsvarende. For en uskolert venstreside vil dette se ut som om de går «i sosialistisk retning», og de vil heie det fram. Men NB: sosialismen er bare for de rike, slik vi ser i tilfellet med de norske kompensasjonsmidlene til kulturlivet: Kulturstøtte til Vanguard og BlackRock.

Les også: Hvorfor pandemikrisen er kapitalens favorittkrise

Koronakrisen slår opp portene til kapitalismens alderdom med et brak.

Forrige artikkelKulturstøtte til Vanguard og BlackRock
Neste artikkelDen skjulte handa
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).