oss 100 kroner!
Av Glenn Diesen.
Jeg vil gjerne takke Steigan for å publisere mitt tilsvar til TV2. Den 5.2.2021 anklaget TV2 meg for a drive propaganda for den russiske staten. TV2 nekter meg tilsvar som jeg har krav på ifølge Vær Varsom plakaten, punkt 4.15. Deres argument er at de la ved et sitat fra meg som de anser som tilsvar, til tross for at dette ikke besvarte de veldig alvorlige og stygge anklagene. Artikkelen til TV2 var politisk motivert og beviser mitt poeng om farene fra informasjonskrigen med Russland.
I en artikkel av TV2 blir jeg hengt ut for å skrive kronikker for den russiske kanalen RT. Jeg skriver også for amerikansk, australsk, dansk, tysk og norsk media – men det er visst kun min deltakelsen i russisk media som er problematisk.
TV2s journalist, Øystein Bogen, mener jeg driver med propaganda ettersom RTs egen sjefredaktør har erkjent at det pågår en «informasjonskrig». I 2011 erkjente også Hillary Clinton i den amerikanske kongressen at «vi er i en informasjonskrig» og private amerikanske mediene er ikke nok for å vinne denne informasjonskrigen mot Amerikas fiender.
Hvorfor skriver jeg for RT? Jeg deltar ikke i en informasjonskrig, men jeg erkjenner at informasjonskrigen går begge veier og dette reduserer mangfoldet av perspektiver i vår media. Informasjonskriger er skadelige for åpne samfunn ettersom det skaper et dilemma mellom demokratisk debatt og behovet for å mobilisere meninger mot den fiendtlige makten.
Hovedproblemet i europeisk sikkerhet etter den kalde krigen er at forsøket på å bygge et Europa uten Europas største landet resulterer i at sikkerhetsinteresser til Vesten og Russland blir totalt motstridende. Men når var sist noen av oss åpnet en avis der russiske sikkerhetsinteresser ble engang diskutert? Istedenfor blir konflikter kun presentert som uforenlige verdier. Da vi erkjenner konkurrerende sikkerhetsinteresser kan fred bli fremmet med forståelse og kompromiss, men om konflikter blir tolket som gode mot onde verdier så blir forståelse og kompromiss likestilt med nederlag og forræderi. Varende fred krever istedenfor at det gode seirer over det onde. Dette perspektivet ser jeg nesten daglig da jeg åpner aviser.
Vi burde være veldig kritiske til hvordan informasjonskrigen påvirker både den russiske og vestlige mediedekningen. Vi burde være kritisk da fakta-sjekk organer ikke sjekker fakta som en objektiv virkelighet, men sensurerer motargumenter. Vi burde være kritisk da både USA og Russland stempler medier som «foreign agents». Og vi burde være kritisk til journalister som anser seg selv som soldater i en informasjonskrig.
Gjennom årene har jeg vært både kritisk og positiv til russisk politikk. For eksempel, i min nyeste bok, «Russian Conservatism», skriver jeg mye om autoritære tradisjoner gjennom russisk historie. Men det er ikke jobben til akademikere eller journalister å polarisere poltikken som pro- eller anti-Russland.
Det er ganske utrolig at Øystein Bogen i TV2 kan publisere en hel artikkel som anklager meg for å drive propaganda uten å henvise til ett eneste feilaktig argument. Utdannet ved Etterretningshøgskolen, Bogen er best kjent for å ha skrevet «The Kremlin’s Trojan Horses» for en amerikansk tenkesmie, der han kartlegger norske dissidenter i politikk og media som han anklager for å fremme russiske interesser. Bogen inkluderer tre av våre politiske partier, FrP, SV og Rødt, som Kremls trojanske hester, skyldig i forbrytelsen å argumentere for reduksjon av sanksjoner eller en mer nøytral utenrikspolitikk. Om dette skjedde i Russland, ville vi riktig kalle det propaganda.
Men jeg takker Bogen for å bevise min hypotese om at informasjonskriger skader journalistisk integritet og åpen debatt i akademia.
