oss 100 kroner!
Ola Tunander, som er professor emeritus fra PRIO, skriver i Ny Tid om den strategiske tenkninga i Washington fra 1950 til i dag. Han viser hvordan Pentagon var villlig til å ofre hundrevis av millioner menneskeliv og utslette Sovjetunionen og Kina i sin kamp for å beholde verdensherredømme. Her siterer vi enkelte utdrag av artikkelen, og anbefaler leserne å lese resten i Ny Tid.
Å drepe 285 millioner mennesker på én natt
USAs strateger har siden 50-tallet lagt planer om å utslette fienden. Dette ansvaret lå da på flyvåpenet, først og fremst på Strategic Air Command (SAC) under deres general Curtis LeMay. Dokumenter fra National Security Archive i Washington oppgir at SAC i 1955 hadde 2400 atomvåpen – i 1959 var det 12 000, og i 1961 hele 22 229 atomvåpen. Hvis Sovjet var i ferd med å angripe Vesten, skulle SACs Single Integrated Operation Plan (SIOP) settes i verk. SAC skulle «ta ut» Sovjet og Kina. 130 byer skulle ødelegges. William Burr ved National Security Archive i Washington skriver i sin klassiske artikkel for National Security Archive fra 2004 at «SIOP-62» (1962) kalkulerte med «forkjøpsangrep», et «forebyggende amerikansk angrep» med en styrke på totalt 7 847 megatonn, som på én natt ville ta livet av 285 millioner mennesker før Sovjet hadde rukket å angripe et eneste vestlig land. Tallene på døde hvis man regner med radioaktivitet og sult, ville bli langt høyere. I Tokyo natt til 10. mars 1945 ble det kun drept noen få promille av det massedrapet som SIOP-62 kalkulerte med.
Fred Kaplan skriver i sin The Wizards of Armageddon (1984) og for National Security Archive at sjefen for marinekorpset, general David Shoup, i 1962 spurte sjefen for SAC, general Thomas Power, om man ikke kunne utelate Kina fra et angrep hvis Kina ikke var med i krigen. Power svarte: «It would really screw up the plan.» Det fantes da kun én plan, som skulle bli satt ut i livet hvis USA, eller et annet vestlig land, ble eller kunne forventes å bli angrepet. Dette kunne fått alvorlige konsekvenser under Cuba-krisen 1962, noe som er blitt dokumentert av National Security Archive (2002).
I oktober var B-59, en sovjetisk Foxtrot-ubåt, under angrep fra USAs hangarfartøy og destroyere. På ubåten var situasjonen desperat. Kapteinen Valentin Saviskij ga ordre om å forberede en atomvåpentorpedo, men kravet for å sette inn atomvåpen var at alle de tre høyest rangerte offiserene var enige, og nummer to på ubåten, Vasilij Arkhipov, mente at de kunne klare seg uten våpeninnsats. Hadde Arkhipovs beslutning vært en annen, ville USA med stor sikkerhet besvart angrepet med atomvåpen, og på den tiden fantes det kun én plan: en total utslettelse av Sovjet og Kina.
Som følge av en «deal» mellom John F. Kennedy og Nikita Khrusjtsjov under Cuba-krisen ble Sovjet nødt til å trekke tilbake sine mellomdistanseraketter fra Cuba, mens USA skulle trekke tilbake sine fra Tyrkia. USAs militærledelse hadde planer for et omfattende fly- og marineangrep mot Cuba, og man anså det for usannsynlig at et hundretall sovjetiske kortdistansemissiler på Cuba skulle kunne stoppe en amerikansk invasjon. Hva man i USA imidlertid ikke visste, var at disse mange hundre rakettene hadde atomstridshoder, og at de med sikkerhet ville blitt satt inn ved et amerikansk angrep. Ingen av de amerikanske etterretningstjenestene hadde regnet med at disse missilene hadde atomstridshoder. Kennedy stoppet militærledelsens planer, men hvis det hadde vært en annen president og angrepet var blitt iverksatt, ville en atomkrig med all sannsynlighet vært et faktum. Sovjet, Øst-Europa og Kina ville blitt fjernet fra kartet. Det var rene tilfeldigheter som gjorde at vi lever i den verden vi nå lever i.
Les resten av artikkelen her.
