Hjem Norge

Finnmark sa nei til sammenslåing – hva gjør Stortinget?

0
Regionen Torms og Finnmark vil ha en fjerdedel av Norges totale areal. Grafikk: NRK

Det ble et rungende nei til sammenslåing med Troms i folkeavstemninga i Finnmark. Avstemninga, som regjeringa hadde advart mot, hadde en oppslutning på 58%, altså omtrent som fylkestingsvalget i 2015. Og nei-flertallet ble på massive 87%. I 14 av 19 kommuner var nei-flertallet over 90%. NRK skriver:

«87 prosent av finnmarkingene stemte nei til sammenslåing med Troms i folkeavstemningen den siste uka. Valgdeltakelsen var på 58 prosent.

Din støtte holder oss gående!

Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik la fram resultatet av folkeavstemningen om den vedtatte sammenslåingen mellom Finnmark og Troms på fylkeshuset i Vadsø onsdag formiddag klokken 9. Avstemningen ble holdt mellom 7. og 14. mai.

– Vi har et resultat, og det er godt, det er veldig godt, sa Vassvik.

– 87 prosent er massivt, fastslo hun.»

Det hersker altså ikke den ringeste tvil om hva folket i Finnmark ønsker – eller hva de ikke ønsker. Spørsmålet er nå hva Stortinget gjør. KrF har til nå støttet regjeringas vedtak om tvangssammenslutning mellom Troms og Finnmark. Opposisjonen oppfordrer partiet til å snu.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum varsler at Senterpartiet vil legge frem et forslag på Stortinget på bakgrunn av resultatet fra folkeavstemningen for å reversere sammenslåinga.

– Når 9 av 10 sier ja til Finnmark og nei til tvang, så vil det være en maktarroganse vi aldri har sett liknende til hvis ikke regjeringen lytter til dette her i det hele tatt, sier Sp-lederen til VG.

I en tale til World Forum for Democracy i Strasbourg i 2016 understreket Erna Solberg «hvor viktig det er å ta vare på demokratiske verdier», men det gjelder altså ikke når flertallet går imot henne i folkesvatemning.

Forrige artikkelIsrael skapte Hamas for å skade PLO
Neste artikkelApartheidstaten Israel – 70 år. Begynnelsen på slutten.
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).