
I en felles e-post fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er det signalisert en «borgfred» etter kong Haralds bortgang som gå langt ut over tidligere praksis. Det heter:
«Vi oppfordrer til å stanse all aktivitet som ikke anses strengt nødvendig frem til begravelsen. Dette vil blant annet omfatte politiske eksterne møter, reiser, utadrettet arrangementer og medieaktiviteter» [1]
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herMen denne «borgfreden» tolkes så strengt at Trygve Slagsvold Vedum ble skarpt kritisert da han gratulerte Island med Nei i folkeavstemninga om EU-forhandlinger.
Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug reagerer og kaller utspillet «egentlig mest trist». Han sier han er overrasket over at Sp ikke klarte å holde borgfred i tre dager, og varsler at han vil ta kontakt med de andre partiene for å presisere enigheten.
Flere politiske kommentatorer, blant annet i Nettavisen, har stilt spørsmål ved om det er riktig å tvinge folkevalgte til å tie om dagsaktuelle og viktige politiske hendelser i nesten to uker. Kritikere argumenterer for at en så streng tolkning kan virke mot sin hensikt og fremstå «unødvendig autoritær i et levende demokrati».
Denne strenge «borgfreden» savner presedens i Norge.
Klassekampen skriver på lederplass 1. september:
«Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke».
Sammenlignet med 1991 har partiene på Stortinget ved Kong Haralds bortgang innført en betydelig strengere tolkning av hva en «borgfred» skal innebære. At en partileder får formell kritikk for å kommentere en stor, utenlandsk demokratisk begivenhet (som Island-avstemningen) på egne sosiale medier, viser at dagens partier har strukket ordningen langt forbi det som var sedvane under tidligere tronskifter.
Regjeringa og Arbeiderpartiet framstår som motstandere av normal demokratisk debatt.
AUF-leder Skjervø gikk ut i mediene i august og krevde at norske redaktørstyrte medier må stenge sine kommentarfelter – både på egne nettsider og i sosiale medier. Han argumenterte med at kommentarfeltene domineres av en høylytt minoritet som skremmer den tause majoriteten bort fra samfunnsdebatten, og mener feltene har mistet sin demokratiske funksjon. Dette ble for drøyt også for Redaktørforeningen.
Men å skyve kong Harald foran seg i et forsøk på å kneble kritikk og debatt er uverdig og vi kan ikke skjønne at det er i kong Haralds ånd.
I dag øker regjeringa drivstoffavgiftene igjen og vi kan ventet prishopp på fire kroner literen for diesel og bensin. Skal debatten om dette også knebles?
oss 150 kroner!


