Finnmark sa nei til sammenslåing – hva gjør Stortinget?

0
Regionen Torms og Finnmark vil ha en fjerdedel av Norges totale areal. Grafikk: NRK

Det ble et rungende nei til sammenslåing med Troms i folkeavstemninga i Finnmark. Avstemninga, som regjeringa hadde advart mot, hadde en oppslutning på 58%, altså omtrent som fylkestingsvalget i 2015. Og nei-flertallet ble på massive 87%. I 14 av 19 kommuner var nei-flertallet over 90%. NRK skriver:

«87 prosent av finnmarkingene stemte nei til sammenslåing med Troms i folkeavstemningen den siste uka. Valgdeltakelsen var på 58 prosent.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik la fram resultatet av folkeavstemningen om den vedtatte sammenslåingen mellom Finnmark og Troms på fylkeshuset i Vadsø onsdag formiddag klokken 9. Avstemningen ble holdt mellom 7. og 14. mai.

– Vi har et resultat, og det er godt, det er veldig godt, sa Vassvik.

– 87 prosent er massivt, fastslo hun.»

Det hersker altså ikke den ringeste tvil om hva folket i Finnmark ønsker – eller hva de ikke ønsker. Spørsmålet er nå hva Stortinget gjør. KrF har til nå støttet regjeringas vedtak om tvangssammenslutning mellom Troms og Finnmark. Opposisjonen oppfordrer partiet til å snu.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum varsler at Senterpartiet vil legge frem et forslag på Stortinget på bakgrunn av resultatet fra folkeavstemningen for å reversere sammenslåinga.

– Når 9 av 10 sier ja til Finnmark og nei til tvang, så vil det være en maktarroganse vi aldri har sett liknende til hvis ikke regjeringen lytter til dette her i det hele tatt, sier Sp-lederen til VG.

I en tale til World Forum for Democracy i Strasbourg i 2016 understreket Erna Solberg «hvor viktig det er å ta vare på demokratiske verdier», men det gjelder altså ikke når flertallet går imot henne i folkesvatemning.

Forrige artikkelIsrael skapte Hamas for å skade PLO
Neste artikkelApartheidstaten Israel – 70 år. Begynnelsen på slutten.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).