KI-hallusinasjoner i offentlig forvaltning

29. mai 2026

ki halusinasjon — Hallusinasjon skapt med KI.

Flere offentlige dokumenter er basert på kilder som ikke finnes. Det kan få alvorlige konsekvenser.

I 2024 lanserte regjeringen strategien Fremtidens digitale Norge. Ambisjonen er at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land. Hvorfor? Det får vi aldri et ordentlig svar på, utover det velbrukte mantraet om «effektivisering».

Målene er likevel krystallklare: 100 prosent av offentlige tjenester skal bruke kunstig intelligens innen 2030.

Spørsmålet er ikke lenger om KI tas i bruk i offentlig sektor, men hvordan – og med hvilke konsekvenser.

Et offentlig ordskifte infisert av KI-hallusinasjoner

En kjent svakhet ved språkmodeller er såkalte KI-hallusinasjoner: systemene finner på eller «fyller inn» informasjon som ser troverdig ut, men som er direkte feil. Når dette havner i offentlige dokumenter, er det ikke bare pinlig – det kan få store konsekvenser for folks liv og helse.

Vi har allerede flere eksempler:

Riksrevisjonen brukte ifølge Aftenposten høsten 2025 et tall om at KI kunne spare staten for 155 000 årsverk. Tallet viste seg å stamme fra en ChatGPT-generert beregning, uten solid dokumentasjon. I samme materiale ble det blant annet antydet at KI kunne kutte 15 000 årsverk i barnehager og SFO. Hvordan dette kunne passere i Riksrevisjonen, er ubegripelig.

I mars 2025 publiserte Tromsø kommune et dokument på 120 sider om sammenslåing av skoler og barnehager. Det ble raskt avslørt at store deler av kildelisten ikke eksisterte. Av 18 referanser kunne bare sju spores opp. En bok som angivelig var skrevet av pedagogikkprofessor Thomas Nordahl, eksisterer ikke – noe Nordahl selv bekreftet.

Rapporten ble trukket, og avdelingsdirektør for oppvekst, utdanning og kultur i Tromsø kommune trakk seg fra sin stilling som en konsekvens av KI-saken.

I Alver kommune i Vestland fylke anbefalte kommunedirektøren i mai 2026 å legge ned minst fire skoler. Grunnlaget var blant annet forskningsartikler som senere viste seg å være oppdiktet av KI. Lokalavisen Nordhordaland avdekket falske artikler, feilaktige tabeller og en kildeliste der rundt halvparten ikke lot seg knytte til reelle forfattere.

VG avslørte 7. mai i år at Asker kommune hadde brukt KI i et saksdokument som viste til flere høyesterettsdommer som ikke finnes. Dokumentet ble brukt i en sak der kommunen ønsket å kaste ut miljøaksjonister som okkuperte et hus i Hurummarka.

Aksjonistene protesterer mot det som ligger an til å bli Europas største sprengstoffabrikk. De mener det vil rasere et unikt naturområde og bidra med våpen til USAs og Israels krigføring. Aksjonistene har kalt seg selv «Knus krigsmaskinen!».

Dette er torn i øye for høyrestyrte Asker, men KI-feilen oppsto i et saksdokument da kommunen og representantene skulle vedta hva de skulle gjøre med aksjonistene som hadde okkupert huset. Politiet mener saksfremlegget mest sannsynlig bygget på KI-hallusinasjoner med feil lovreferanser.

Disse fire eksemplene er ikke enkelttilfeller. Det finnes også dokumenterte eksempler fra norske rettssaler og advokatmiljøer der KI-verktøy har generert juridiske referanser som rett og slett er oppdiktet.

Problemet er ikke KI – men slendrian

Felles for sakene er ikke at KI er brukt, men at den ikke er kontrollert av mennesker: Dokumenter blir sendt ut, publisert og brukt som beslutningsgrunnlag uten grunnleggende kvalitetssikring. Dette er det motsatt av effektiv bruk av offentlige midler. Det er slendrian – og det undergraver tilliten til hele forvaltningen.

Når feilene blir avslørt, følger ofte de samme unnskyldningene: «Vi beklager, men hovedkonklusjonene står fast.» Eller: «Vi retter feilene», som om det gjenoppretter troverdigheten til dokumentet som helhet.

Rapporter som er infisert av KI-hallisinasjoner står til stryk og må trekkes umiddelbart. Noe annet er ikke troverdig.

Når feil bruk av KI ødelegger liv

Feil bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor kan få svært alvorlige konsekvenser. Fra Nederland finner vi et skremmende eksempel:

Mellom 2012 og 2019 brukte nederlandske myndigheter et KI-basert system for å avdekke trygdesvindel. Systemet flagget tusenvis av mennesker som mistenkte – i stor grad basert på bosted, inntekt, familieforhold og bakgrunn. Resultatet var at særlig personer med minoritetsbakgrunn ble rammet.

Titusenvis av familier ble urettmessig anklaget for svindel. Mange mistet inntekt, hjem og tillit til staten. Skandalen førte i 2021 til at hele regjeringen måtte gå av. Den øverste ansvarlige var daværende statsminister Mark Rutte. De fleste berørte har fått oppreisning.

KI kan være et nyttig verktøy. Men brukt ukritisk, uten menneskelig kontroll og ansvar, blir det en demokratisk risiko. Hvis «verdens mest digitaliserte land» betyr «verdens minst kvalitetssikrede forvaltning», er prisen altfor høy.