oss 150 kroner!
Morgenen 10. september 2025 våknet Oracles 81 år gamle grunnlegger, Larry Ellison, som verdens rikeste mann. Selskapets kvartalsrapport sendte aksjen opp over 40 prosent på én dag, og Ellisons formue gjorde et historisk hopp på 101 milliarder dollar på Bloomberg-indeksen.
Fundamentet under denne feberdrømmen var en femårig skyinfrastrukturkontrakt på 300 milliarder dollar. Kunden var OpenAI – en oppstartsvirksomhet som aldri har tjent en krone, og som brenner milliarder av dollar i kontanter årlig. Markedet priset Ellison som om pengene allerede sto på bok.
Mindre enn et år senere slår korthuset sprekker. Kredittvurderingsbyrået S&P Global har nedgradert Oracle til BBB- – kun ett trinn over ren søppelstatus («junk»). Aksjen har falt over 60 prosent fra toppen, og gjelden tynger balansen.
Dette er ikke bare historien om en overmodig teknologimilliardær; det er et bilde på en transatlantisk finanselite som bygger oppblåste luftslott – og hvordan Norge stiller opp som både finansiell garantist gjennom Oljefondet og fysisk råvarekoloni gjennom vår fornybare vannkraft.
Den sirkulære finanskarusellen
Finanspressen har hyllet KI som et uunngåelig kvantesprang, men ser man på regnskapene, minner transaksjonene om en lukket sirkel:
- Investeringer og gjenkjøp: Brikkegiganten Nvidia investerer milliarder i sine egne kunder, som OpenAI og skyselskapet CoreWeave. CoreWeave tar opp lån med pant i selve brikkene for å kjøpe mer maskinvare fra Nvidia. Samtidig har Nvidia i offisielle SEC-dokumenter forpliktet seg til å kjøpe tilbake usolgt datasenterkapasitet for inntil 6,3 milliarder dollar frem mot 2032.
- Aksjegaver for kundeforhold: Halvlederprodusenten AMD har utstedt opsjonsretter på 160 millioner aksjer til OpenAI til en symbolsk kurs på én cent per aksje – en ren rabatt for at OpenAI skal fortsette å kjøpe deres brikker.
- Inntektskonsentrasjon: Investeringsbanken Morgan Stanley har beregnet at kontrakter knyttet til det tapsbringende OpenAI alene utgjorde over 330 milliarder dollar av den bokførte fremtidige ordreboken til Microsoft, Oracle og CoreWeave.
Tidligere Enron-gransker Jim Chanos kaller finansieringen et tillitsspill. Når leverandørene finansierer sine egne kunder og markedet forskutterer fremtidige kontrakter inn i dagens aksjekurs, fungerer maskinen knirkefritt så lenge kursene stiger. Men når kredittmarkedet krever kontanter for rentebærende gjeld, rakner det.
Teknologikrigen: «Pax Silica» mot Kinas token-dumping
Bak de finansielle luftslottene raser en beinhard geopolitisk maktkamp. På den ene siden står «Pax Silica» – det USA-ledede initiativet som forsøker å bygge en ugjennomtrengelig teknologisk festning rundt «betrodde allierte» ved å kontrollere hele verdikjeden fra litografi (nederlandske ASML) og mikrobrikker (taivanske TSMC, Nvidia) til datasentre og råstoffer. På den andre siden står Kinas aggressive priskrig på råvaren i den digitale økonomien: AI-tokens (måleenheten for data og tekst, der 1 000 tokens tilsvarer ca. 750 ord) levert via API-er (det digitale grensesnittet bedrifter kobler seg til).
Spenningen mellom disse to strategiene utspiller seg over fire sentrale akser:
1. Høy CapEx-infrastruktur mot algoritmisk lavkostnad
Pax Silica-blokken satser på astronomiske kapitalinvesteringer (CapEx) i vestlige forsyningskjeder, avanserte brikker og energislukende datasentre. Dette sikrer rå regnekraft, men gir skyhøye marginalkostnader per genererte token.
Kinesiske aktører (som DeepSeek, Alibaba/Qwen og Baidu), som er avskåret fra de mest avanserte brikkene på grunn av USAs eksportkontroller, har i stedet revolusjonert modellarkitekturen. Gjennom banebrytende metoder som Mixture-of-Experts (MoE) og ekstremt effektiv inferens leverer de likeverdig ytelse til en brøkdel av beregningskostnaden.
2. Fragmentering av verdensmarkedet: En todelt token-økonomi
Pax Silica forsøker å tvinge vestlige stater og storselskaper inn i en «sikker» sone der de betaler en massiv overpris for tokens prosessert på godkjent maskinvare i «trusted jurisdictions».
Kina svarer med å gjøre billige tokens til en digital forlengelse av sitt «Belte og vei»-initiativ. For oppstartsselskaper, utviklere og stater i Det globale sør tilbyr Kina åpne modeller og API-er som leverer 85–95 prosent av ytelsen til vestlige toppmodeller – men til 5–10 prosent av prisen.
3. Marginpresset som kveler Silicon Valley
Hele forretningsmodellen til selskaper som OpenAI, Anthropic og Google forutsatte at de kunne ta ut skyhøye monopolmarginer (opp mot 30 dollar per million tokens) for å betale ned datasentergjelden.
Når kinesiske DeepSeek kutter prisene permanent til 87 cent per million tokens, og Moonshot lanserer sin åpne modell Kimi K3 som matcher de beste lukkede amerikanske systemene, lekker priseffektiviteten ut i det globale markedet. Vestlige monopolister tvinges til å kutte sine egne API-priser, og marginene fordufter.
4. Sanksjonenes bumerangeffekt
Målet med Pax Silica var å kvele Kinas teknologiske utvikling ved å nekte dem innsatsfaktorer. Kinas mottrekk er økonomisk asymmetrisk krigføring: Ved å oversvømme verdensmarkedet med billig regnekraft og åpne vekter fjerner de inntektsgrunnlaget vestlige giganter er avhengige av for å finansiere fremtidig forskning og utvikling.
Vestens eksportkontroller har ikke kvalt Kina – de har i stedet tvunget frem en kinesisk effektivitetsrevolusjon som nå truer med å ruinere Silicon Valleys forretningsmodell.
Oljefondet og kraftranet i Rogaland: Norges dobbelte underkastelse
Norge har stilt seg midt i dette geopolitiske krysspresset, med en underdanighet som rammer både vår nasjonale formue og våre fysiske naturressurser:
1. Indeksfellen i Statens pensjonsfond utland (SPU)
Gjennom Oljefondets passive referanseindeks pøses hundrevis av milliarder av fellesskapets sparepenger inn i amerikanske teknologigiganter. Når en håndfull selskaper blåses opp av sirkulære avtaler og urealistiske monopolforventninger, tvinges Oljefondet automatisk til å kjøpe mer på toppen.
Mens amerikanske oligarker sikrer personlige formuer, sitter det norske folket igjen som passiv garantist for det uunngåelige verdifallet når Kinas priskrig sprekker boblen.
2. Norge som fysisk råvarekoloni
AI-festningen til Pax Silica krever enorme mengder fysisk energi. Her fungerer Norge som en ren råvareleverandør:
- Utenlandsk tapping av kraftnettet: I Rogaland disponerer datasenterselskapet Green Mountainenorme anlegg, blant annet i det tidligere NATO-anlegget på Rennesøy. I 2021 ble selskapet solgt til det israelske eiendoms- og investeringskonsernet Azrieli Group for 7,6 milliarder kroner.
- Privilegert ressursbeslag: Utenlandske datasentre legger beslag på gigantiske mengder ren norsk vannkraft og båndlegger nettkapasitet som tradisjonell norsk fastlandsindustri desperat behøver.
- Regningen til folket: Mens utenlandske eiere sluser profitten ut og brenner norsk vannkraft for å mate den transatlantiske AI-boblen, sitter norske husholdninger og bedrifter igjen med økt nettleie, pressede strømpriser og massive naturinngrep.
Flukten til mediemonopoler og imperial makt
I visshet om at papirformuer kan fordufte, har Ellison-dynastiet forsøkt å veksle aksjeverdier inn i permanent politisk og kulturell kontroll.
Larry Ellisons sønn, David Ellison, brukte oppblåst Oracle-egenkapital som pant da konsortiet Paramount Skydance la inn et fiendtlig bud på 110,9 milliarder dollar på Warner Bros. Discovery (eier av CNN og HBO). Budet ble sikret med 40,4 milliarder dollar i personlige garantier fra Larry Ellison – samt 24 milliarder dollar fra statlige investeringsfond i Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar.
Parallelt har familien strammet grepet om det amerikanske meningsapparatet. Med oppkjøpet av The Free Press for 150 millioner dollar og innsettelsen av Bari Weiss som sjefredaktør i CBS News, ble redaksjonen presset mot høyre. Dette førte til redaksjonelt opprør, seerflukt til historiske bunnivåer og avgangen til veteranankeret Scott Pelley, som offentlig advarte mot politisk overstyring.
Samtidig har Larry Ellisons mangeårige millionstøtte til det israelske militæret (Friends of the IDF) og donasjoner på over 250 millioner pund til Tony Blair Institute – som nylig ble avslørt for planer om kommersiell gjenoppbygging av et etterkrigs-Gaza – utløst boikottopprop i film- og underholdningsbransjen.
Propaganda forutsetter imidlertid et publikum. Seerne flykter fra de overstyrte kanalene, og oppkjøpet av Warner Bros. Discovery er nå midlertidig frosset av en føderal domstol etter søksmål fra tolv delstater.
Regningen for korthuset
Når S&P Global nedgraderer Oracle til BBB-, skyldes det nøkterne realiteter: Selskapet har opparbeidet en rentebærende gjeld på 160 milliarder dollar og årlige investeringsbehov på opp mot 95 milliarder dollar – basert på en ordrebok der halvparten avhenger av én enkelt oppstartsbedrift.
Sirkelen er i ferd med å sluttes:
- De sirkulære finansieringsavtalene i Silicon Valley kollapser under vekten av rentebærende gjeld.
- «Pax Silica»-strategien undergraves av Kinas overlegne algoritmiske priseffektivitet og åpne kildekode.
- Medieoppkjøpene stanger mot rettslige blokkeringer og seerboikott.
For Norge er lærdommen brutal: Våre styrende myndigheter har stilt nasjonalformuen i Oljefondet til disposisjon for en overbelånt transatlantisk bobleøkonomi, samtidig som vi forærer vår verdifulle vannkraft i Rogaland til utenlandske eiere for å drifte serverne bak spekulasjonen.
Når margin calls eller varsel fra megleren om at verdien på handelskontoen har falt under minstekravet for sikkerhet blir utløst på Wall Street, er det på høy tid at vi stiller det uunngåelige spørsmålet: Hvorfor skal det norske folkets sparepenger, strømregning og naturressurser subsidiere en dekadent oligarkklasses teknologiske luftslott?
Hilsen fra Frøya
Steven Crozier
