oss 150 kroner!
Streikevakter står nå utenfor hoteller og restauranter i Trondheim der ansatte er organisert. TrønderRød har vært i kontakt med flere av dem for å få status i streiken, som har vart siden 19. april.
Av Eli Wæhre, TrønderRød.
Vi stilte spørsmål om bakgrunnen for streiken og situasjonen i forhandlingene.
Per nå foregår det ingen forhandlinger. Situasjonen beskrives som fastlåst, og det er uklart hvor lenge streiken vil vare. Enkelte streikevakter har hørt rykter om mulig tvungen lønnsnemnd, men dette har ikke latt seg bekrefte.
Det er alvor
Fellesforbundet mener alvor og trapper nå opp streiken. Kravene handler både om lønn og om forskuttering av sykepenger. Rettigheter ved sykdom er blitt et av de viktigste spørsmålene i årets lønnsoppgjør.
Kjernen i saken er hvor raskt ansatte får utbetalt sykepenger dersom sykdom varer lenger enn 16 dager. Mange opplever at NAV bruker flere uker på behandling, og ventetiden varierer sterkt mellom ulike NAV-kontor.
I enkelte bedrifter forskutterer arbeidsgiver sykepengene også etter de første 16 dagene. Bedriften får senere refusjon fra NAV. Andre steder må ansatte vente lenge uten inntekt mens saken behandles.
Forskuttere ved sykdom
Vi snakket med en gruppe kantinearbeidere ansatt i selskaper tilknyttet Campuskantiner, flere av dem norske datterselskaper av internasjonale konsern. De forteller at de selv er overrasket over hvor mange kolleger som har dårlige vilkår ved sykdom og redusert arbeidsevne. Når inntekten samtidig faller bort i en periode, blir belastningen enda større.
Dette skjer også i tilfeller der NAV setter spørsmålstegn ved sykmeldinger eller ikke godkjenner dem fullt ut. Arbeiderne vi møtte har tariffavtale og arbeidsgiver som forskutterer sykepenger. De peker på at slike ordninger skaper trygghet i en bransje preget av høyt arbeidspress og usikre arbeidsforhold.
Orgainsering
Hotell- og restaurantbransjen har lav organisasjonsgrad. Mange deltidsstillinger og korte arbeidsforhold gjør det vanskelig å organisere ansatte. Bare 17 prosent er organiserte, mens hele 62 prosent arbeider deltid. Gjennomsnittlig årslønn i bransjen er 506 600 kroner, tilsvarende en månedslønn på 42 217 kroner. Tallene er fra 2025.
Lønnskravene er åpenbart viktige for å sikre folk et verdig liv. Samtidig er det slående hvor mange som risikerer alvorlig økonomisk stress dersom de blir syke. Det økonomiske presset blir i seg selv en ekstra helserisiko.
Det virkelige livet
Jeg kjenner en av dem godt. Han har jobbet i bransjen i flere år. Han er rask, pliktoppfyllende og arbeidsom, men kroppen er utslitt etter lange kvelder og tung belastning over tid. Betennelser i håndledd og skuldre har blitt kroniske. Til slutt var det ingen vei utenom sykmelding.
Nå må han gjennom rehabilitering og behandling, noe som ikke lar seg kombinere med arbeid. Likevel har han ventet i tre måneder på sykepenger fra NAV. Familien sørpå har måttet ta opp lån for å hjelpe med husleien, mens han selv har flyttet hjem til foreldrene for å dele på daglige utgifter.
NAV mener han burde arbeide gradert og stiller spørsmål ved sykmeldingen. Samtidig er livet hans i ferd med å rakne økonomisk og sosialt. Presset om å «vise arbeidsmoral» oppleves som en ekstra belastning i en situasjon der helsa allerede er brutt ned.
I slike saker er det avgjørende at leger som sykmelder ser helheten: behovet for behandling, opptrening og reell restarbeidsevne. Med kolleger i ryggen og kravene som nå løftes fram i streiken, håper mange på et mer forutsigbart arbeidsliv, et arbeidsliv som både ivaretar helsa og gjør det mulig å stå lenger i arbeid med god arbeidsevne.
Denne artikkelen ble publisert av TrønderRød.
