oss 150 kroner!
Fellesforbundet krever midlertidig stans av bygging av datasentre. Mens regjeringa jobber med nytt regelverk for bygging av datasentre mener Fellesforbundet vi må få på plass en kriseplan for å håndtere den eksplosive veksten i datasentre. Det er spill for galleriet.
Dette innlegget fra Fellesforbundet er nok et eksempel på en politisk skinnmanøver, der fagbevegelsen krever «strakstiltak» og en «kriseplan» uten å våge å nevne den juridiske elefanten i rommet: EØS-avtalen, sammensmeltingen av energi og klima via Protokoll 31 og matrialiseringen via Energipakke 4 og 5.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herNår forbundsleder Christian Justnes slår i bordet og krever at krafta skal gå til norske arbeidsplasser, tåkelegger han bevisst hvorfor Statnett og regjeringen overhodet ikke har rettslig handlingsrom til å innføre en slik «datasenterfrys».
Fellesforbundets krav er bare enda et spill for galleriet:
Fellesforbundet påpeker helt korrekt at datasentrene utgjør halvparten av kapasitetskøen.
Men de hopper bukk over at grunnen til at de i det hele tatt har fått denne plassen, er tilknytningsplikten i energiloven §§ 3-4 og 3-4 a.
Norske nettselskaper har en lovpålagt plikt til å tildele kapasitet på objektive og ikke-diskriminerende vilkår.
Gjennom EØS-avtalens forrangsprinsipp (EØS-lovens § 2) og lojalitetsplikten (artikkel 3) trumfer EUs krav om fri etableringsrett og markedsadgang alle særnorske politiske ønsker.
Det betyr at en «midlertidig stans» rettet spesifikt mot utenlandske tech-giganter vil bli slått ned av ESA som et ulovlig og diskriminerende handelshinder. Stortinget har ikke lov til å innføre særnorske forbud som bryter med det indre markedets funksjon og EUs «grønne» og digitale omstilling på veien mot det første klimanøytrale kontigentet i 2050.
Dette kravet fra Fellesforbundet kommer i nøyaktig samme tidsrom som energiminister Terje Aasland varsler at de nye reglene 1. juli skal frata kommunene den kontinuerlige arealstyringen i plan- og bygningsloven.
Mens fagbevegelsen later som om det er mulig å bremse opp, rigger regjeringen det nasjonale lovverket for å fjerne «flaskehalser».
Fordi EU gjennom RED III i 2023 permanent sementerte at den grønne og digitale omstillingen (Twin Transition / Pakke 5) utgjør en «overstyrende allmenn interesse» (overriding public interest), flyttes saksbehandlingen ut av kommunene og over på den overnasjonale autopiloten via NVE.
At Fellesforbundet krever en «midlertidig stans fram til regjeringens nye regelverk er på plass», er det mest kyniske i innlegget.
De vet utmerket godt at regjeringens «nye regelverk» ikke kommer til å inneholde særnorske forbud mot datasentre.
Det nye regelverket vil kun handle om tekniske energieffektiviseringskrav og digital rapportering i tråd med EUs fornybardirektiv (RED III) og EED-direktivet.
Fellesforbundet later som om de kjemper for norske industriarbeidsplasser og hjem, men de nekter å fortelle medlemmene sine sannheten:
At 70%-regelen i Energipakke 4, prinsippet om overstyrende allmenninteresse i pakke 5 og tilknytningsplikten har låst døra og kastet nøkkelen til Brussel.
En særnorsk «kriseplan» er redusert til ren politisk kosmetikk så lenge EØS-avtalens lojalitetsplikt ligger som en jernhånd i bunnen.
EED-direktivet
Dette er selve overbygningen og regelverket som bestemmer hvor mye energi samfunnet har lov til å bruke, og direktivet stiller nå ekstremt tøffe, detaljerte krav til overvåking og energisparing i hele Europa.
Da direktivet ble strammet kraftig inn av EU i september 2023, ble det for første gang innført et eget, tungt kapittel som retter seg spesifikt mot regulering av datasentre.
I den norske samfunnsdebatten fungerer EED-direktivet akkurat nå som den perfekte, teknokratiske røykskjermen av tre årsaker:
1. Det tvinger datasentrene inn i et europeisk rapporteringssystem.
Gjennom det reviderte direktivet har EU opprettet en felles europeisk database.
Alle operatører av datasentre med et effektbehov på over 500 kW (som inkluderer alle kommersielle anlegg og KI-sentre) pålegges en omfattende, årlig rapporteringsplikt.
De tvinges til å utlevere detaljerte målinger på:
• Nøyaktig energibruk og datatrafikk.
• Vannforbruk til kjøling.
• Arealbruk og om de gjenbruker overskuddsvarmen sin (f.eks. til fjernvarme).
2. Det danner grunnlaget for EUs nye «miljømerking» (Rating-systemet).
Høsten 2026 rullet EU-kommisjonen ut de nyeste forordningene under direktivet.
Fra 2027 skal det innføres et felles europeisk bærekrafts-merkesystem (bærekraftsetiketter) for datasentre.
3. Tanken er at anleggene skal rangeres og sammenlignes på energi- og vanneffektivitet.
Hvorfor dette er regjeringens og Fellesforbundets røykskjerm?
Når Fellesforbundet og regjeringen later som om de skal lage en særnorsk «kriseplan» for datasentre, er det nettopp EED-direktivets rapporteringskrav og energikrav de viser til.
De bruker disse tekniske reglene for å gi inntrykk av at staten «tar kontroll» og stiller strenge krav.
Men sannheten er at EED-direktivet ikke gir lov til å stanse eller forby datasentre.
Direktivet er designet for å effektivisere det indre markedet, ikke begrense det.
Fordi EØS-avtalens forrangsprinsipp og lojalitetsplikt ligger i bunnen, har ikke Stortinget lov til å bruke energikrav som et skjult forbud.
EED-direktivet i Energipakke 5 fungerer som det administrative verktøyet som grønnvasker prosjektene:
Så lenge et KI-senter rapporterer vannforbruket sitt etter EUs maler og oppnår en godkjent «miljømerking» i databasen, har de rettslig krav på nettkapasitet via tilknytningsplikten.
Det er dette de nye reglene som Terje Aasland varsler skal overvåke på autopilot fra Brussel.
Siri Hermo
