oss 150 kroner!
«Økokrim anser at Datasentre har potensielt høy hvitvaskingsrisiko. Store investeringer i kraftindustrien kan gi nye muligheter for økonomisk kriminalitet», skriver E24.
«Økokrim anser Datasentre har potensielt høy hvitvaskingsrisiko. Store investeringer i kraftindustrien kan gi nye muligheter for økonomisk kriminalitet».
«Datasentre kan gi stor økonomisk profitt, noe som gjør dem attraktive for hvitvasking, sier Økokrim-sjef, Pål Lønseth, til E24».
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her«Risikovurderingen trekker også frem fornybarsektoren som sårbar for hvitvasking ettersom det ventes omfattende investeringer de neste årene i blant annet vindkraft, havvind og solkraft».
E24 viser til rapporten fra Økokrim:
Nasjonal risikovurdering 2026: Hvitvasking truer samfunnsstrukturene i Norge.
I rapporten heter det blant annet:
Hvitvasking vil i fornybarsektoren kunne skje gjennom leverandører av varer og tjenester knyttet til investeringer i ny produksjons- og nettkapasitet, som involverer en rekke underleverandører
fra inn- og utland. Risikoen for hvitvasking på investorsiden antas å være høyest i eierstrukturer med et skjult eierskap. Noen av eierstrukturene innenfor vindkraft og småkraft er kompliserte, og det er
utfordrende å identifisere hvem som til syvende og sist står bak den utenlandske investeringen.
Velkommen etter. Dette har vi pekt på i årevis, men vi har ikke sett noen form for handling, heller ikke fra Økokrims side.
Økokrims observasjon om kompliserte eierstrukturer og utfordringer med å spore ultimate eiere bak utenlandske investeringer i vindkraft (og småkraft) er godt dokumentert i offentlige rapporter og mediegranskinger. Det er også vanlig at eierskap går gjennom strukturer knyttet til lavskatt-jurisdiksjoner (ofte kalt skatteparadiser), selv om ikke alt er ulovlig.
Utenlandsk eierskap er dominerende i vindkraft: Ifølge NVE er rundt 50–67% av norsk vindkraft eid av utenlandske selskaper (tall varierer noe med oppdateringer, men utenlandsk andel har vært høy). Offentlig eierskap er lavt sammenlignet med vannkraft (der det er ca. 88% offentlig).
Kobling til skatteparadiser: Tax Justice Norge sin rapport Vindkraftens skyggesider (2021) viser at 7 av de 10 største eierselskapene kan knyttes til skatteparadiser via eierskap eller finansiering. Totalt kan ca. 42% av vindkraftproduksjonen knyttes dit. Mange strukturer stopper i jurisdiksjoner som Luxembourg, Nederland eller lignende, der ultimate eiere (f.eks. fond) er vanskeligere å spore.
Småkraft og vannkraft: Det samme mønsteret finnes her. Utenlandske fond (ofte via Luxembourg eller Nederland) har kjøpt opp norske småkraftselskaper som Småkraft AS. DN har avdekket at hundrevis av vannkraftverk har eiere skjult i skatteparadiser.
Regjeringa legger et massivt press på kommunene for at de skal godta datasentre og vindkraftanlegg, men ser mellom fingrene på den økonomiske kriminaliteten som pågår i kjølvannet av denne «grønne» satsinga.
Og Økokrim gjør ikke annet enn å påpeke at dette skjer.
Da er det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at myndighetene er medskyldige i økonomiske forbrytelser, i det minste gjennom passivitet, men mest sannsynlig gjennom aktivt å se en annen vei.
