
«Økokrim anser at Datasentre har potensielt høy hvitvaskingsrisiko. Store investeringer i kraftindustrien kan gi nye muligheter for økonomisk kriminalitet», skriver E24.
«Økokrim anser Datasentre har potensielt høy hvitvaskingsrisiko. Store investeringer i kraftindustrien kan gi nye muligheter for økonomisk kriminalitet».
«Datasentre kan gi stor økonomisk profitt, noe som gjør dem attraktive for hvitvasking, sier Økokrim-sjef, Pål Lønseth, til E24».
«Risikovurderingen trekker også frem fornybarsektoren som sårbar for hvitvasking ettersom det ventes omfattende investeringer de neste årene i blant annet vindkraft, havvind og solkraft».
E24 viser til rapporten fra Økokrim:
Nasjonal risikovurdering 2026: Hvitvasking truer samfunnsstrukturene i Norge.
I rapporten heter det blant annet:
Hvitvasking vil i fornybarsektoren kunne skje gjennom leverandører av varer og tjenester knyttet til investeringer i ny produksjons- og nettkapasitet, som involverer en rekke underleverandører
fra inn- og utland. Risikoen for hvitvasking på investorsiden antas å være høyest i eierstrukturer med et skjult eierskap. Noen av eierstrukturene innenfor vindkraft og småkraft er kompliserte, og det er
utfordrende å identifisere hvem som til syvende og sist står bak den utenlandske investeringen.
Velkommen etter. Dette har vi pekt på i årevis, men vi har ikke sett noen form for handling, heller ikke fra Økokrims side.
Økokrims observasjon om kompliserte eierstrukturer og utfordringer med å spore ultimate eiere bak utenlandske investeringer i vindkraft (og småkraft) er godt dokumentert i offentlige rapporter og mediegranskinger. Det er også vanlig at eierskap går gjennom strukturer knyttet til lavskatt-jurisdiksjoner (ofte kalt skatteparadiser), selv om ikke alt er ulovlig.
Utenlandsk eierskap er dominerende i vindkraft: Ifølge NVE er rundt 50–67% av norsk vindkraft eid av utenlandske selskaper (tall varierer noe med oppdateringer, men utenlandsk andel har vært høy). Offentlig eierskap er lavt sammenlignet med vannkraft (der det er ca. 88% offentlig).
Kobling til skatteparadiser: Tax Justice Norge sin rapport Vindkraftens skyggesider (2021) viser at 7 av de 10 største eierselskapene kan knyttes til skatteparadiser via eierskap eller finansiering. Totalt kan ca. 42% av vindkraftproduksjonen knyttes dit. Mange strukturer stopper i jurisdiksjoner som Luxembourg, Nederland eller lignende, der ultimate eiere (f.eks. fond) er vanskeligere å spore.
Småkraft og vannkraft: Det samme mønsteret finnes her. Utenlandske fond (ofte via Luxembourg eller Nederland) har kjøpt opp norske småkraftselskaper som Småkraft AS. DN har avdekket at hundrevis av vannkraftverk har eiere skjult i skatteparadiser.
Regjeringa legger et massivt press på kommunene for at de skal godta datasentre og vindkraftanlegg, men ser mellom fingrene på den økonomiske kriminaliteten som pågår i kjølvannet av denne «grønne» satsinga.
Og Økokrim gjør ikke annet enn å påpeke at dette skjer.
Da er det vanskelig å trekke noen annen konklusjon enn at myndighetene er medskyldige i økonomiske forbrytelser, i det minste gjennom passivitet, men mest sannsynlig gjennom aktivt å se en annen vei.
oss 150 kroner!


