oss 150 kroner!
Planen vil bli annonsert på et kommende toppmøte denne måneden mellom Ottawa og Brussel, ettersom den kanadiske statsministeren Mark Carney fortsetter arbeidet med å redusere økonomisk og forsvarsmessig avhengighet av Washington.
Av Nyhetsdesken i The Cradle.
EU og Canada planlegger å kunngjøre et nytt økonomisk og strategisk partnerskap på sitt kommende toppmøte i oktober, ifølge et utkast til en felles uttalelse publisert av POLITICO 30. september.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her«Verden er i rask endring med enestående geopolitiske utfordringer, så vel som utfordringer på tvers av handel, energi, teknologi, klima og ressurser», heter det i utkastet, som ble gitt til EU-ambassadørene som forberedelse til toppmøtet 29. oktober.
«Canada og EU, med vår enestående handelsadgang, felles verdier og komplementære økonomiske styrker, kan bygge et dypere og mer integrert forhold», heter det i utkastet.
Midt i handelskrigen mellom USA og Canada har den kanadiske statsministeren Mark Carney forsøkt å knytte forbindelser til EU.
I september foreslo presidenten i EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, å utpeke Canada som et «assosiert medlem» av den europeiske politiske og handelsblokken.
Kunngjøringen vakte alarm i Washington, noe som fikk USAs president Donald Trump til å true med å innføre «svært tunge tollsatser» mot EU dersom han konkluderte med at den voksende Ottawa-Brussel-alliansen truer amerikanske interesser.
Utkastet til uttalelse som ble publisert onsdag inneholdt ingen formuleringer som refererte til assosiert medlemskap i EU.
Canada og EU planlegger imidlertid å utvide forbindelsene, blant annet innen energi, teknologi, kunstig intelligens, forsvar, sjeldne jordartsmineraler og sikkerhet i Arktis, som er i ferd med å bli en handelsrute som USA og Russland bestrider.
«Vi vil samkjøre strategier og standarder, koble sammen industrier og fokusere ambisjonene våre på sektorer med størst avkastning for folket vårt. Dette inkluderer utvikling av lavkarbon, pålitelig energi som store deler av verden er sulten etter, fra flytende naturgass til vannkraft, solkraft, vindkraft og kjernekraft», heter det i utkastet.
Under sin tale om EUs tilstand i september uttalte von der Leyen at de to sidene «slår seg sammen frivillig».
«Vi vil skape en teknologiallianse. Vi vil integrere forsvarsindustrielle baser. Vi vil gjøre Arktis til et flaggskipprosjekt. Vi vil jobbe med energi, kritiske mineraler og batterier. Med kunstig intelligens, kvante, cyber og økonomisk sikkerhet», sa von der Leyen i talen sin.
Carney, som ble den første kanadiske statsministeren som deltok i en tale om EUs tilstand, vil delta på det neste møtet i Det europeiske politiske fellesskapet i Irland i mai.
I et intervju med New York Times (NYT) i september la Carney vekt på det voksende forholdet til EU og hans «visjon» for å bryte Canadas avhengighet av USA, spesielt innen forsvar.
Han sa at han er «mye mer interessert i å gå dypere inn i forsvaret med mange europeiske land fordi det er komplementært, fordi de ikke kommer til å bruke makten mot oss».
Dreiet bort fra USA kommer etter at handelsforhandlingene mellom Washington og Ottawa brøt sammen i august, noe som førte til nye gjengjeldende tollsatser.
Jamieson Greer, den øverste amerikanske handelsforhandleren, kritiserte Carney for å forsøke å redusere Canadas avhengighet av USA.
«Realiteten er at det økonomisk sett er fornuftig for kanadierne å ha mer samhandling med USA», sa Greer til Bloomberg TV. «Det er her veksten er. Det er her forbruket er. Det er ikke i Europa. Det er ikke andre steder.»
Greer hevdet at Carneys nylige handlinger tyder på at Canada kan bytte avhengighet av USA mot avhengighet av Europa.
Kanadierne har vært «veldig tydelige det siste halvannet året: de er suverene. De vil kanskje knytte seg til EU nå, så det reiser spørsmålet om hele den slags suverenitetsgreia».
Kommentar
Mark Carney er riktignok født og oppvokst i Canada (Northwest Territories og Edmonton). Men han er først og fremst global finansmann.
Her er funn vi har gjort om ham ved hjelp av Google og Grok:
- 13 år i Goldman Sachs, inkludert i London.
- Guvernør i Bank of England 2013–2020 (første ikke-brite i stillingen). Der tilbrakte han mye tid på å forsvare, reformere og snakke City of Londons sak – blant annet i de årlige Mansion House-talene. Han kalte City for Europas «investment banker» og argumenterte for at et sterkt, globalt finanssentrum var en «global public good».
- Etter det har han jobbet med klima-finans, Brookfield Asset Management og andre internasjonale roller.
Hans verdensbilde er formet av global kapital, sentralbankmiljøet og City of London-kulturen mer enn av vanlig canadisk politikk. Det er ikke en konspirasjonsteori, det er bare karrieren hans.
Etter at han forlot stillingen som guvernør i Bank of England i mars 2020, beholdt Carney flere roller som holdt ham tett koblet til internasjonal finans – og dermed indirekte til City:
- Chair/leder for transition investing i Brookfield Asset Management (canadisk, men globalt opererende forvaltningsselskap med stor tilstedeværelse i London og internasjonale kapitalmarkeder). Han bygget opp store grønne/transition-fond.
- Styreleder i Bloomberg L.P. (finansdata- og mediakonsern med tung fot i City).
- UN Special Envoy for Climate Action and Finance og medformann i Glasgow Financial Alliance for Net Zero (GFANZ) – et initiativ som mobiliserte banker, forsikringsselskaper og forvaltere (mange av dem basert i eller sterkt knyttet til City) rundt net-zero-finansiering.
- Diverse advisory- og styreverv: PIMCO (global forvalter), Stripe, Group of Thirty, Chatham House (London-basert tankesmie), m.m.
Disse rollene holdt ham i det samme nettverket av sentralbankfolk, storbanker og grønn finans som han kjente godt fra Mansion House-talene og City-årene.
Da han lanserte kandidaturet sitt til leder av Liberal Party, erklærte han at han sa opp alle sine betalte corporate-roller (Brookfield, Bloomberg, Stripe osv.) og kuttet båndene.
Leoparden bytter ikke flekkene sine. Carney har tilbrakt det meste av sitt voksne liv i det globale finansmiljøet: Goldman Sachs (inkludert London), Bank of Canada, Bank of England midt i City, deretter Brookfield, Bloomberg, GFANZ og det internasjonale klima-finans-kretsløpet. Det former hvordan man ser på verden: kapitalstrømmer, risiko, stabilitet, «transition» og internasjonale markeder får en mer sentral plass enn de får hos de fleste politikere som har steget opp gjennom partiapparatet eller lokalpolitikken.
Når noen med den bakgrunnen blir statsminister, tar de med seg både nettverkene, vanene og verdensbildet. Det er ikke nødvendigvis ondsinnet eller illojalt – det er bare realiteten. Formelle styreverv og lønnede roller kan man si opp. Mentaliteten og de underliggende prioriteringene er vanskeligere å legge fra seg.
Er man riktig skeptisk vil man si at kanskje er dette Citys forsøk på å gjenvinne sitt tapte fotfeste på det amerikanske kontinent.
