De tidligere godkjenningene har en pris

Om Google, kraftbehovet i Grenland og vindkraftdebatten i Luksefjell

I august 2026 sendte Skien Vind, et samarbeid mellom Cloudberry Clean Energy, Løvenskiold-Fossum og Skagerak Kraft, inn et planinitiativ for å starte utredningen av et mulig vindkraftverk i Luksefjell.

28. september 2026.

Skagerak Kraft setter selv initiativet eksplisitt i sammenheng med Grenlands «økende behov for fornybar kraft», og skriver at mer kraftproduksjon er en forutsetning dersom eksisterende industri skal bestå og videreutvikles, samtidig som nye arbeidsplasser skal kunne etableres. Det er foreløpig ikke tatt noen beslutning om å bygge vindkraftverket; prosjektet befinner seg fortsatt helt i starten av en mulig plan- og utredningsprosess (skagerakkraft, 2026). Omfanget av det som foreslås utredet, er imidlertid betydelig: Det foreløpige planinitiativet omfatter mellom 70 og 80 vindturbiner, med en totalhøyde på opptil 300 meter, fordelt over et område på rundt 36 kvadratkilometer (naturvernforbundet, 2026).

Lokale politikere hevder at de vurderer saken fra ulike sider før de bestemmer seg for å si ja eller nei. Men vi, som vanlige innbyggere i Skien, har helt siden februar 2024, da Google offisielt kunngjorde etableringen av datasenteret i Skien, vært nesten sikre på at vindturbinene ville komme til Skien.

At vi allerede for to år siden visste at politikerne kom til å si ja til et forslag som ennå ikke er vedtatt, og som nå presenteres som en ny sak som fortsatt er under vurdering, er ikke spesielt merkelig. Men at politikerne i Skien insisterer på å framstille noe som åpenbart er politisk, som upolitisk gjennom en diskurs om utvikling og nødvendighet, er dypt problematisk.

Før den offentlige debatten i Skien reduseres til et spørsmål om hvor vindturbinene skal plasseres, må vi derfor stille et annet og mer grunnleggende spørsmål: Hvorfor har Grenland fått behov for så mye ny kraft?

Historien går tilbake til 2017. Ifølge Skien kommunes egen framstilling startet Statkraft høsten 2017 reguleringsarbeidet for en stor tomt på nær 3000 mål på Gromstul. Rundt 2000 mål av dette området ble regulert til næringsformål, primært til «kraftkrevende industri som et datasenter». Reguleringsplanen ble godkjent av Skien bystyre 31. mai 2018 (Skien kommune, 2024).

Dette uttrykket er viktig: kraftkrevende industri. Allerede før Googles navn formelt ble knyttet til prosjektet, var det altså klart hva slags industri det skulle legges til rette for på Gromstul. Det var ikke bare et teknologiselskap med noen kontorbygg som skulle komme til Skien. Kommunen planla for en infrastruktur der et av de mest grunnleggende kjennetegnene er et stort og kontinuerlig behov for elektrisk kraft.

I november 2018 ga NVE Skagerak Nett tillatelse til å etablere nye nettanlegg for Gromstul. NVEs egen begrunnelse for vedtaket etterlater liten tvil om hvorfor dette var nødvendig: Skien kommune hadde regulert et område på Gromstul til utvikling av datasenter, og det var behov forstrømforsyning til dette. I denne første fasen ble det lagt til rette for tilknytning av opptil 50 MW nytt forbruk. Videre utbygging av transformatorstasjonen skulle skje trinnvis, avhengig av utviklingen av datasenteret og kapasiteten i transmisjonsnettet (NVE, 2018).

Ett år senere, i august 2019, kjøpte Google, gjennom selskapet WS Computing AS, nær 2000 mål av den regulerte tomten på Gromstul (Skien kommune, 2024).

50 MW var bare begynnelsen. Det potensielle omfanget av kraftbehovet ble etter hvert tydeligere. I en senere konsesjonssak om nettilknytningen på Gromstul skrev NVE at datasenteraktøren hadde endret det skisserte effektbehovet ved full utbygging fra 500 til 600 MW. NVE begrunnet også her nettutbyggingen eksplisitt med at Skien kommune hadde regulert området på Gromstul til datasenterutvikling, og at det derfor var behov for strømforsyning til området (NVE, 2020).

Ifølge en rapport utarbeidet av Norconsult for Grenlandssamarbeidet var strømforbruket i Skien i 2023 på rundt 0,66 TWh, altså omtrent 662 GWh. I den samme rapporten beregnes det mulige kraftforbruket til Googles datasenter separat. Google har i første fase fått tilgang til en kapasitet på 240 MW. Norconsult legger til grunn en lastfaktor på 80 prosent. Det betyr at datasenteret i beregningen i gjennomsnitt bruker 80 prosent av den tilgjengelige effekten gjennom året, tilsvarende rundt 192 MW. Med denne forutsetningen kan det årlige strømforbruket komme opp i nær 1,7 TWh (Norconsult, 2025).

Det betyr at bare denne fasen, teoretisk sett, kan bruke omtrent to og en halv ganger så mye strøm som hele Skien kommune brukte i 2023.

Dette scenarioet stopper imidlertid ikke her.

Norconsult skriver at dersom planene som forutsetter tilgang til 840 MW blir realisert, kan datasenterets teoretiske strømforbruk komme opp i rundt 5,8 TWh per år. Rapporten understreker med rette at dette er teoretiske beregninger, og at det faktiske strømforbruket vil avhenge av hvor mye utstyr som faktisk installeres, og hvilken lastfaktor datasenteret har.

Likevel viser den samme rapportens scenario at strømforbruket i Skien kan øke fra rundt 0,66 TWh i 2023 til 2,3 TWh i 2030 og 6,5 TWh i 2050 (Norconsult, 2025).

Og det er nettopp på dette punktet at diskusjonen om datasenteret kobles sammen med diskusjonen om kraftproduksjon og vindturbiner.

For å forstå hvordan denne sammenhengen kan oppstå i praksis, trenger vi ikke å gjette. Vi kan se på Googles egen historie i Europa.

Google har et av sine europeiske datasentre i Hamina i Finland. I september 2018 kunngjorde selskapet at det hadde inngått langsiktige kraftkjøpsavtaler, såkalte Power Purchase Agreements (PPA-er), med tre nye vindkraftprosjekter i Finland med en samlet kapasitet på 190 MW. Googles egen begrunnelse er verdt å merke seg. Selskapet forklarte at fordi Google fortsatte å vokse, måtte også innkjøpene av fornybar energi økes. Enda viktigere var det at disse tre prosjektene skulle tilføre ny fornybar kapasitet til det samme strømnettet som Googles datasenter i Hamina hentet kraft fra (Google, 2018).

Dette er et viktig skille. Det handlet ikke bare om at Google skulle kjøpe «grønn» strøm på papiret. Selskapets langsiktige kraftkjøpsavtaler var knyttet til ny produksjonskapasitet.

Da Google i september 2026 oppsummerte sine 15 år i Finland, skrev selskapet selv at dets kraftkjøpsavtaler for ren energi, siden det første landbaserte vindkraftprosjektet ble satt i drift i 2019, hadde tilført mer energi til det finske strømnettet enn Google selv hadde brukt. Google opplyste samtidig at selskapet gjennom slike avtaler hadde bidratt til å bringe ny energiproduksjon inn i det finske kraftsystemet (Google, 2026).

I Nederland er denne sammenhengen enda tydeligere.

Google åpnet datasenteret sitt i Eemshaven i 2016. Selskapet opplyste at det, for å matche strømforbruket ved datasenteret, hadde kjøpt fornybar energi fra en vindpark i nærliggende Delfzijl (Google, 2016).

 Men den viktigste delen av historien kommer fram i en annen beskrivelse fra Google selv. Selskapet opplyser at det allerede i 2014 forpliktet seg til å kjøpe all kraftproduksjonen fra en ny vindpark i Delfzijl. Som følge av denne avtalen ble 19 nye vindturbiner bygget, og den fornybare kraften skulle brukes til å matche strømforbruket ved Googles datasenter i Eemshaven (Google, 2014).

Forbindelsen ble senere utvidet. Google inngikk også avtaler med vindkraftprosjektene Krammer og Bouwdokken og andre fornybarprosjekter. I 2018 opplyste selskapet selv at det i Nederland hadde inngått avtaler med vindparker i Delfzijl og Zeeland – Krammer og Bouwdokken – samt et solenergiprosjekt i Delfzijl, for kjøp av fornybar energi til datasenteret (Google, 2018).

I 2019 hadde Google totalt fire PPA-er i Nederland, som representerte rundt 130 MW kapasitet. Selskapet forklarte samtidig at det siden 2017 hadde matchet strømforbruket ved sine anlegg med kjøp av fornybar energi på 1:1-basis: For strømmen Google forbrukte, kjøpte selskapet en tilsvarende mengde fornybar energi (Google, 2019).

Betydningen av disse eksemplene ligger i at de viser at sammenhengen mellom utbyggingen av Googles digitale infrastruktur og etableringen av ny kapasitet for fornybar kraftproduksjon ikke bare er en teoretisk antakelse, men en dokumentert del av selskapets praksis i Europa.

Når vi derfor sier at politikerne kommer til å si ja til dette prosjektet, mener vi at summen av deres tidligere beslutninger har skapt en situasjon der handlingsrommet for å avvise ny kraftproduksjon er blitt stadig mindre. De tidligere ja-ene har med andre ord gjort kostnaden ved å si nei i enden av denne kjeden svært høy – kanskje til og med så høy at et nei i praksis blir nesten umulig.

Hvis vi allerede i 2017 satte i gang en prosess som vi visste kunne føre til etableringen av svært kraftkrevende virksomhet, og dersom bekymringen for at denne utviklingen kunne utløse behov for mer vind- og solkraft allerede ble offentlig diskutert i 2024, kan vi ikke i 2026 diskutere kraftspørsmålet som om vi plutselig står overfor et helt nytt og isolert valg.

Før vi spør hvordan vi skal produsere mer kraft, må vi våge å stille et annet spørsmål: Hvem bestemte at vi i utgangspunktet skulle få behov for så mye mer kraft? Hvem tjener på den nye utbyggingen, hvem bruker kraften, og hvem må akseptere endringene i landskapet, naturinngrepene og de øvrige konsekvensene av å produsere den- og hvem skal betale prisen?

Så lenge disse spørsmålene holdes utenfor den offentlige debatten, risikerer den «grønne omstillingen» å gjøre selve naturen den hevder å beskytte, til en ressurs for å dekke behovene til en grenseløs industriell ekspansjon.

Referanser

Google. (2014). Dutch windmills to power Google’s Eemshaven data centre. https://europe.googleblog.com.

Google. (2016). From day one, Dutch data center matched with 100% locally-sourced renewable energy. News from Google.

Google. (2018). New wind in Finland: Scaling renewable energy as we grow. News from Google.

Google. (2018). Uitbreiding van ons datacentrum in Eemshaven.

Google. (2019). Google investeert € 1 miljard in datacenters in Nederland.

Google. (2026). Our blueprint for responsible clean energy growth in Finland. News from Google.

Naturvernforbundet. (2026). Hentet fra Vindkraft i Luksefjell: https://naturvernforbundet.no/telemark/vindkraft-i-luksefjell/

Norconsult. (2025). Ny energiproduksjon og energieffektivisering i Grenland . www.skien.kommune.no.

NVE. (2018, 11 08). Hentet fra Løyve til ny transformatorstasjon med nettilknyting i Skien kommune: https://www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-konsesjon/loyve-til-ny-transformatorstasjon-med-nettilknyting-i-skien-kommune/

NVE. (2020, 11 23). Hentet fra Gromstul (Kise) koblingsstasjon med 132 kV nettilknytning: https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=4885&type=A-1

skagerakkraft. (2026, 08 06). Hentet fra Initiativ til bygging av ny fornybar energi: Skien Vind: https://www.skagerakkraft.no/nyhetsarkiv/skien-vind-initiativ-til-bygging-av-ny-fornybar-energi

Skien kommune. (2024). Tidslinje – hva har skjedd fram til nå?

---

Nasim Nazari er sosiolog og skribent. Hun har en mastergrad i sosiologi fra Iran og en mastergrad i samfunnsanalyse fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Nazari skriver hovedsakelig om litteraturkritikk og kritikk av politisk økonomi. I masteroppgaven sin ved USN har hun forsket på etableringen av Googles datasenter i Skien, med særlig fokus på grønn kapitalisme og grønn kolonialisme.

---

Fotnote:

Og hvem er CLOUDBERRY PRODUCTION AS?

Jo, det er FERD AS, altså Alexandra Andresen, JOH JOHANNSON EIENDOM AS og HAVFONN AS, altså Morten Sigval Bergesen. Det vil si kremen av norsk storkapital. Største eier er THE BANK OF NEW YORK MELLON SA/NV, som igjen eies av de vanlige mistenkte: BlackRock, Vanguard og State Street.