Hjem Fagbevegelse

Hvorfor skattekommisjonen?

0
Politisk plakat fra 1969 utgitt av blant andre Sosialistisk ungdomsforbund (SUF).

Noen blitt så rike at de ikke har råd til skatt. Folk flest betaler skattene: Vekk med avgiftene!

Hvorfor fikk vi skattekommisjonen? Fordi noen er blitt så rike at de ikke lenger vil betale skatt. Høyre gjorde formuesskatten til sin hovedsak i stortingsvalget, og tapte stort på det. Formuesskatten utgjør bare to prosent av skatteinntektene til staten.

Av Ove Bengt Berg.

Men det rikfolk vil, følger mediene opp, og Arbeiderpartiet lar seg sjølsagt ikke be to ganger om å søke politisk og økonomisk fellesskap med Høyre. Det fellesskapet som også styrer politikken i de viktigste europeiske statene, med stadig synkende oppslutning.

Fortsatt gjelder det som står i Internasjonalen, men som helst ikke synges lenger:

Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes,
mens ringhets rett ei kjenner sted

Folk flest betaler mye skatt,
men vi får også mye for det.
Foreløpig er det fortsatt gode offentlige tilbud som skoler og helse, sjøl om kvaliteten synker. Veldig mye av de innkrevde skattepengene går til det som reelt er skjult arbeidsledighet ved at universitetene fylles opp med politikere som ikke når opp i politikken og i stedet driver privat politikk betalt av innkrevde skatter fra vanlige folk.  Pluss alle de politiske kampgruppene som får statsstøtte for å tvinge gjennom sin politikk, ofte imot staten og for det meste mot folk flest.  Og presset fra et næringsliv som har flytta produksjonen til Kina og derfor vil privatisere det som burde vært fellestjenester for å opprettholde fortjenesten.

Folk flest plages
av en del unødvendige avgifter. Avgifter er sosialt urettferdige fordi de er umerkelige jo mer du tjener, og betydelige jo mindre du tjener. Verst av alle avgiftene er momsen på 25 prosent av de pengene vi har igjen etter allerede å ha betalt inntektsskatt. Vi kan ikke la være å kjøpe mat, og mye annet er også nødvendig for å leve et godt liv. Med momsen betaler de med en inntekt på rundt 600 000 (som de fleste har) ca 50 prosent av brutto inntekt hvis du bruker alt på forbruk. I tillegg kommer de økende utgiftene til bankene for renter på økende boligutgifter. Disse økte skatteutgiftene for å bli skjelt ut av samfunnsfagprofessorer og typer som Eivind Trædal for «umoralske» meninger.

Momsen, merverdiavgiften, bør bort. I den grad staten trenger disse inntektene, må de i stedet kreves inn som vanlig progressiv skatt, det vil si at skattene betales etter evne. Lite skatt med små inntekter, større skatt med høyere inntekter. SUF var aktiv mot innføring av momsen da den blei innført i Norge på slutten av 1960-tallet som et forberedende tiltak til EU-medlemskap. En kamp ikke å gi opp.

Formuesskatten, og arveavgift bør opprettholdes. Å ha en arveavgift på fem prosent kan ikke være belastende for arvingene. I dag med den økte verdien for boligen, blir mange med vanlige, og ikke minst lavere innkter, belasta med tyngende formuesskatt. Den må beholdes, men det må være kun formue over 20 millioner som beskattes.

Tall henta fra statsbudsjettet 2026:

Halvparten av disse direkte statsinntektene kommer fra dem som er i arbeid. I tillegg veltes utgifter som bedriftseiere og andre velstående har, usynlig over på arbeiderne.

Staten må slankes!
Særlig er det meningsløst å betale inn skatt til et sjikt som ikke gjør annet enn å sverte og snakke nedsettende om dem som er uenig med dem — folk flest. Vi trenger ikke betale et medievesen som uansett mener det samme om de viktigste spørsmåla, og som er politiske ensidige aktivister. Særlig kampanjemediet NRK som har vedtatt et propagandistisk og ensidig program som de praktiserer i klimaspørsmålet. Det hører ikke hjemme i et ikke-autoritært land at staten har et eget regjeringsstyrt og statlig ensrettende medium.

Og hva skal vi med alle de politiserende professorene?
Ansatte i meningsfagene på universitene kan for tre av fire enkelt fjernes. De får finne seg sine egne private politiske plattformer. At staten skal betale alle de private klimaorganisasjonene for å kjempe for avgifter for å spise pålegg folk ønsker å spise, er meningsløst som et tiltak folk skal jobbe for å betale for å bli utsatt for. Alle må få lov til å organisere seg for å arbeide for sine standpunkter, men hvorfor skal vi kreve inn skatt for å betale aktivistene for heldagsjobber der? Det fører i tillegg at vi får et sjikt av mennesker som aldri har vært i arbeidslivet og som bare lever på «tenk på et innfall»-politikk og få betalt for det. Alle de politiske interesseorganisasjonene, NGOene, kan ikke lenger finansieres av statens innkrevde skatter, det er et viktig demokratisk tiltak. Aktivistene får sjøl betale reisene sine til alle verdens klimakongresser.

Oljefondet
får betale for de sentrale hovedveiene i Norge, mens de mindre og viktige lokale vegene, særlig på Vestlandet, bør betales over innkrevde skatter når det blir mer penger av at hovedveiene betales av fondet. det er viktig at det blir varige verdier av oljepenga våre, ikke bare at de går med i et internasjonalt finanskrakk når gjeldspyramiden oppløses. Det finnes ikke et bedre og raskere transportsystem for transport av gods, enn jernbane. Skip er bra, men går for sakte. Et Norge som skal eksistere i framtida — ikke bare være et feriested for EU-kommisjonen — må ta seg råd til Nord-Norge-banen. Det er uansett veldig mye viktigere enn subsidiene til elbilene hittil på nesten 700 milliarder, uten merkbar innflytelse på CO2-mengden i jordas atmosfære.


Denne artikkelen ble publisert av Politikus.

Forrige artikkelNasjonalstater og sivilisasjonsstater 4/5