oss 150 kroner!
Duma-valget 18.–20. september 2026 var det første parlamentsvalget i Russland etter invasjonen av Ukraina i 2022. Ikke overraskende vant regjeringspartiet Forent Russland (Vladimir Putins parti) med rundt 57,8% av partilistestemmene, en økning fra 49,8 % i 2021. Partiet fikk 355 av 450 seter (konstitusjonelt flertall og rekordhøyt).
Vestlige medier skrev i forkant at resultatet var gitt på forhånd, slik som Alexandra Prokopenko i The New York Times. Og det er nok riktig. Russland er et sentralstyrt land der regjeringspartiet og maktapparatet har kontroll over mediene og meningsdannelsen. Hvis man i Vesten synes det er merkelig bør man se seg i speilet. Selv i Norge fikser Arbeiderpartiet valgresultater gjennom å komme med falske løfter forut for valget og gjennom det sikre seg et flertall. For ikke å snakke om de EU-styrte valgene i Romania og Ungarn.
Wall Street Journal kritiserte i august Kremls beslutning om å utestenge Jabloko (det eneste registrerte anti-krigspartiet) fra valget, og der har de naturligvis et poeng.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herVirkelig folkestyre og absolutt demokratiske valg er simpelthen ikke på moten i dagens verden. Heller ikke i Russland.
Men valget kan analyseres fra en annen optikk. Hvordan uttrykte valget stemninga i det russiske folket og hvordan gjenspeilte det elitens posisjon?
Når det gjelder folket gir oppslutninga en indikasjon.
Valgdeltakelsen var på 59,32% (offisielt oppgitt som rekord for denne type valg, over 62,6 millioner stemmer). Det antyder at det ikke er noen krise mellom de styrte og de styrende. Uansett hva man måtte ønske seg i Vesten, ønsker som gjerne står på forsida av tabloidene annehver dag, så er det ikke noe tillitsbrudd mellom russerne og president Putin.
Foreløpige resultater (etter 95–97% opptelling 21. september)
Disse tallene er stabilisert og regnes som de praktisk talt endelige:Partiliste (proporsjonal del):
- Forent Russland (Yedinaya Rossiya): 57,83%
- Kommunistpartiet (KPRF): 13,67–13,81%
- LDPR: 8,96–8,98%
- Novyje Ljudi (New People): 7,91–7,96%
- Et Rettferdig Russland (Spravedlivaya Rossiya): ca. 5,0–5,1% (klarerte 5%-sperren etter å ha ligget like under tidligere på dagen).
Reelt styringsmandat for Forent Russland
De partiene som kom inn utenom Forent Russland er den lojale opposisjonen. Partiene kan ha kritikk av enkelte sider ved politikken, og de framfører denne kritikken. Når det gjelder hovedlinjene og krigen, slutter de rekkene.
Ikke ulikt det norske Stortinget der det er 100% oppslutning om krigspolitikken.
Noen kommentarer går ut på at valget også styrket Putins posisjon innad i eliten og at det gir andre fraksjoner i eliten mindre spillerom. Etter hva vi vet, kan det se slik ut.
Med dette valget bak seg har Vladimir Putin det mandatet han trenger til å fullføre krigen for å oppnå det som er Russlands mål. Og hvis krigen ikke blir altfor langvarig så holder nok det mandatet.
Hvis man vil lese en intern russisk kommentar, kan man lese kommentaren til Dmitry Kamyshev, politisk redaktør i avisa Kommersant: Here’s what Russia’s election results really mean.
