oss 150 kroner!
Et av de første verktøyene jeg lagde på Telemark Yrkesskole i Lunde, var ei skralle. Det er noe du bruker for å skru ting til eller av. Hver gang du drar den, knepper den slik at det du skrur, skrur bare en vei. Knepp for knepp. Aldri tilbake.
Dette er en god metafor for hva Davos/EU eliten som kontrollerer den norske staten, styringspartiene Ap og Høyre, media, næringslivet og akademiske eliter, driver med. Fordi de har en stø kurs og har drevet med å sikre denne kursen knepp for knepp i flere tiår. Hvert knepp er ikke så dramatisk («lite inngripende») men dit kursen peker, er en avvikling av den norske nasjonalstaten slik vi kjenner den.
Dette er ingen moralisme, bare å se hvor kompassnåla peker.
Jeg bor og jobber i to land, Norge og Italia. Som telemarking og tidligere industriarbeider og seinere med lederposisjoner i industrien, ble jeg sterkt knytta til industrien som bygde på vår unike vannkraft. Jeg vokste opp i relasjon mellom Fjell-Telemark, de breie bygdene i midten – og kyst-Telemark. Alt ble kobla til det store visjonære industriprosjektet Norsk Hydro.
Dikteren Erik Bye kalte Norge for «et påbegynt dikt» – noe som var i utvikling og hans visjon var at noe vakkert var i emning! Han skrev poetisk at vi måtte «be om kursen mot Landet Som Skal Bli». Bye var som de fleste av oss – ihuga EU motstander. Ja – vi kan saktens «be om kursen mot Landet som skal bli». Det ble gjort flere ganger.
Det norske folket Norge har hele tiden ønsket et Norge der Den Norske Grunnloven gjelder. Motstanden mot EU tilknytning er ganske stabil, samtidig som flere tusen EU-direktiver og forordninger kommer som på samlebånd og blir automatisk norsk lov – knepp for knepp. Energipakke 1 – knepp. Energipakke 2, knepp! Energipakke 3, knepp!
Nå i juni kom den neste som skal sikre at ESA kan ilegge bøter til norske kommuner eller selskaper som bryter EU-reglene, uten å gå om norske institusjoner – knepp! Det snakkes ofte om et ineffektivt byråkrati, men jøss, her går det unna! Nye direktiver blir automatisk norsk lov, knepp-knepp-knepp! De kan hvis de vil, det skal de ha!
Fordelen ved å bo i Italia er mange. Mer sol, god vin til god pris, ferske, kortreiste råvarer rett fra nabolaget. Slakteren på hjørnet. Men en ting er stor forskjell fra Norge: Her er det ingen som har illusjoner om de som styrer. De kaller det «casta politica» den politiske kasten. En kaste som er alliert med diverse mørke krefter som vi kjenner fra kriminalhistorien. Italienerne vet at det er slik. De har erfart det i flere generasjoner. Nordmenn befinner seg ennå i en Torbjørn Egner-verden.
Jeg har diskutert Epstein-avsløringene med folk her i Italia, og det som overasket mine venner, var at det var nesten ingen Italienere i disse dokumentene, men en hel haug fra den norske politiske kasten! Norge var plutselig som Italia, bare litt kaldere. Brått kom det litt dagslys inn i de mørke krokene av vår egen politikerkaste (og deler av kongefamilien). De har lekt seg med milliarder av skattekroner ingen vet hvor har blitt av. Men dette «casta politica» systemet beskytter seg selv. Det er bare å ta et blitt på den stortingsoppnevnte undersøkelseskommisjonen. Hvor ble det av Eva Joly??
I systemvitenskapen kalles slike motkrefter eller stabiliserende krefter – homeostase.
Jeg skriver nå en lærebok om systemtenkning og systemvitenskap (kommer i høst-vinter). Systemvitenskapens perspektiv på den virkelige verden, mennesket, naturen vi lever av, nasjoner, organisasjoner, krig og fred, er å studere systemenes virkelige virkning – det systemtenkeren Stafford Beer kalte POSIWID. (Purpose of a system is what i does) altså en ikke moralistisk betrakting av systemet. For eksempel kraftsystemet er perfekt designet for å maksimere inntekter for kraftbransjen og børsmeglerne.
10 000 arbeidsplassær
Det er helt riktig som mine venner i HAF (Herøya Arbeiderforening) advarer mot. Dette kan gå riktig galt. Hvis amoniakkproduksjonen ikke tåler energikostnadene, vil vi starte på en domino der den ene virksomheten etter den andre går over ende. Det er ikke fordi vi produserer for lite strøm i Norge, men fordi Energipakke 3 (og nå snart 4) tvinger kraften ut på det europeiske markedet via kablene.
Industrien i Telemark trues ikke av mangel på vindkraft, men av EØS-prisene som de samme industrilederne ofte har vært med på å heie frem gjennom NHO. De bruker trusselen om arbeidsplasser for å få politikerne til å ofre lokal natur, fremfor å kreve nasjonal kontroll over strømprisene. Ved å sette industriarbeidsplasser opp mot naturvern (Motvind), skaper man en splittelse i befolkninga som tjener politikerkasten i Oslo og Brussel. Man skjuler det faktum at både industriarbeideren og naturverneren er ofre for den samme politikken: Eksport av råkraft og import av høye priser. Og et formidabelt ikke-valgt EU-byråkrati som ligner mer og mer på det gamle Sovjet systemet. Hvis Grenland-industrien hadde fått beholde den norske vannkrafta til selvkost, hadde de ikke trengt en eneste ny vindturbin for å overleve.
Og viktigere – vi kunne videreutvikle «grønn» industri over en lav sko. Det var DETTE kampen skulle handlet om ikke «mer vind» og monstermaster på Vealøs!
Naturvernere, lokalpolitikere og fagforeningsledere krangler om «saker» (hvert knepp) fordi de ikke ser det store systemiske bildet. Man forsøker å tvinge lokale politikere til å velge mellom å bli «naturmordere» eller «jobbmordere», mens man beleilig hopper bukk over at det er EØS-systemet som har skapt krisa i utgangspunktet. Industrien brukes nå som et pressmiddel for å ødelegge den siste resten av urørt natur i Telemark, alt for å mate et system som uansett vil sende kraftoverskuddet ut av landet.
Av med Kardemommebrillene!
Se virkeligheten i øynene: Knepp for knepp bringer Davos/EU eliten oss oss vekk fra Erik Byes og det norske folkets kurs mot «Landet som skal bli».
For helvete: Ta fra dem skralla!
Bjarne Berg Wig
Tidligere Plastmekaniker, nå gartner, forsker og fagbokforfatter
