
16. november streiket postansatte i Fagforbundet mot regjeringens forslag om å redusere postombæringen fra to til én dag i uka. På Trondheim Torg arrangerte Fagforbundet støttemarkering for streiken, som i 39 andre byer og tettsteder.

I Trondheim var det rød-grønn enighet for å stoppe forslaget. Trondheim Arbeiderparti, SV, Rødt og Senterpartiet var samstemt. Det er mulig Arbeiderpartiet på Stortinget må alliere seg med høyresiden for å trumfe forslaget igjennom.
Første taler på torget var Tarjei Leistad, fra Fagforbundets arbeidsutvalg:
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herOg kjære postfolk, kjære fagforeningskamerater rundt om!

I dag slår Fagforbundet på stortromma.
Når vi i dag mobiliserer tusenvis av postansatte, lander rundt i en politisk streik, og samler oss 10 steder her i Trøndelag og med 40 ulike streikemarkeringer rundt om i landet.
Ja, så er det jo fordi posten betyr noe for folk, og det betyr noe for samfunnet.
I fagforbundet er vi opptatt av mye når det nærmer seg statsbudsjettet. Være seg bedre bemanning, eller bedre kommunøkonomi og bedre sykehusøkonomi.
Men i år har vi satt absolutt alt annet til side. For nå er det posten som gjelder.
Redder vi ikke den i årets statsbudsjett, og lar nedbygginger skje, ja, så er skaden uopprettelig. For
den postansatte, for folk og for samfunnet. For posten handler ikke bare om brev og pakker.
Det handler om at folk skal kunne bo og leve i hele landet. Og da må vi ha tjenester som
fungerer, også utenfor byene. Da må trygghet være noe vi merker i hverdagen. Og da handler beredskap om mer enn lager, planer og utstyr.
Det handler også om folk som kjenner veien, og vet hvor folk bor. For tenk om strømmen går.
Mobilnetten svikter, og veien blir vanskelig å komme frem på. Da hjelper det lite med beskjed på
mobil. Da trenger vi folk som kjenner bygda, og som kjenner nabolaget. Folk som kjenner folk.
For Norge er også grenna. Det er øya og huset ved enden av veien.
Ikke alle har en nabo rett over gangen, eller kort vei til post i butikk. Skal folk kunne bo i hele landet,
så må vi ta vare på tjenestene de trenger. Dere har kanskje sett Else Kåss Furuseth sin siste serie
om ensomhet. Og de siste dagene har også medlemmerne våre som har prøvd ut dørterskeltjenesten fortalt hva den betyr. For folk som bor alene, for de som sjelden får en telefon eller et besøk, så banker det på døra. Det står en de kjenner der og spør hvordan går det, og tar seg tid til å høre på svaret.
Det synes kanskje ikke så godt i konsulentrapportet, men for den som åpner døra kan det være
det viktigste som skjer den dagen. Kamerater i fagforbundet vil ikke avvikle posten, vi vil utvikle
posten. Og dørterskeltjenesten viser at posten kan fylle nye oppgaver i samfunnet.
Oppgaver som vil gjøre fellesskapet sterkere. Ikke at folk skal gjøre jobben til hjemmetjenesten,
men en ny tjeneste som er nyttig for de eldre og nyttig for samfunnet. Og som tidig etablerte
posten som en viktig infrastruktur.
Den eneste landbaserte nettverket vi har for utdeling av fysiske post og pakker i landet. Og
betydningen av det tror jeg nok folk i Ukraina kan melde tilbake om, når vannet stopper, når
strømmen går og brenselet kuttes. Da trengs ofte livsviktige nødhjelpspakker, som nå hundre
tusener hjem fort. Og her til lands har vi også de siste ukene sett hvor sårbar vi kan være når nettet er ned, strømmen går eller fjernvarmeledningen ryker.
Og nå vil jeg snakke direkte til Arbeiderpartiet. Å bygge ned posten og den innfrastrukturen den representerer, det er det motsatte av å bygge landet. Opp igjennom historien har Arbeiderpartiet stått sammen med arbeidsfolk når arbeidslivet har endret seg. Det forventer vi også dere gjør nå. De ansatte trenger også trygghet. Postfolk er altså ikke bare en utgift. De kan jobben sin, og de fortjener å bli tatt på alvor. De ansatte i posten trenger å vite at Arbeiderpartiet er på deres side.
En oppsigelse i julegave er det siste både de og samfunnet trenger.
Og til de andre rødgrønne partiene. Som jobber for en dørterskeltjeneste i budsjettforhandlingene i Oslo i
disse timer. Vi sier takk for at dere står på. Og hold fast ved kravet, også når
forhandlingene blir vanskelig og tøff. For når må vi få den tjenesten her på plass. For det er ganske enkelt, folkens. Vi vil at folk skal kunne bo der de ønsker. At de skal ha noen som ser innom. Og at de som jobber i posten skal slippe å gå på jobb og lure på om de har en jobb å gå på i morgen.
Vi vil gjøre posten bedre.
Ikke kutte kontakten med folk. Vi skal ta hele landet i bruk. Vi skal gi de ansatte trygghet.
Vi skal få dørterskeltjenesten på plass.
Leve posten!
Talen vi gjengir her er en transkribert gjengivelse av lydopptak.
Denne artikkelen ble publisert av Trønderrød.
oss 150 kroner!


