oss 150 kroner!
Dette var et av temaene Anders Nordstad tok opp på i FK-uka i Mysen den 2. mars. Det er et viktig spørsmål som vi alle bør tenke over i disse dager, når jordbruksforhandlingene står for døra.
Anders Nordstad er en kjent blogger, siviløkonom, myteknuser og tidligere generalsekretær i NBS. Han holder innledninger og er ofte med når Mening Mot og Mat har hatt sine stormøter.
https://www.facebook.com/AndersNordstadBlogg/?locale=nb_NO
Jeg har skrevet om et av disse møtene som blei avholdt her i Østfold, på Kalnes VGS tidligere her på steigan.no
Spørsmålet i overskrifta får han ofte mange ulike svar på, når han holder sine foredrag, men som oftest er svaret han får på dette spørsmålet: for bondens skyld.
Nå er vi snart i gang med et nytt jordbruksoppgjør og dersom noen tror at dette er noe som kun er viktig for dem som i hovedsak lever av matproduksjon tar de fullstendig feil.
Matproduksjon og jordbruksoppgjøret er viktig for alle som trenger mat – og det er noe vi alle gjør. Vi har et svært lite antall bønder i dette landet og fortsetter det slik framover som det har gjort de siste åra blir det bare færre og færre som produserer den maten vi trenger. Vi er en av de landene med lavest sjølforsyning.
Ikke bare trenger vi alle mat, men vår sjølstendighet og beredskap er avhengig av at vi øker sjølforsyninga.
Som økonom tok Anders Nordstad opp at noen burde tallfeste hvor stor samfunnsnytte matproduksjonen i landet vårt egentlig har, hva som er de økonomiske ringvirkningene av aktive og levnende bygdesamfunn. Ville det vært like mye turisme i Gudbrandsdalen dersom det ikke var en eneste gård, seterdrift eller levende bygder der. Det er stor forskjell på Gudbrandsdalen og Østerdalen, i Østerdalen er det mange nedlagte falleferdige bruk oppetter dalsidene og mye mindre aktivitet ellers.
Østlandsforskning og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har gjennomført en analyse på vegne av Partnerskap landbruk Innlandet, hvor de har satt noen tall på hva landbruket bidrar til i Innlandet.
De skriver i en rapport dette:
Landbruket bidrar mye i Innlandet. Det viser en fersk analyse av verdiskaping og ringvirkninger for landbruket i Innlandet.
Bilde fra presentasjon av rapporten på hjemmesida til innlandet fylkeskommune.
Ifølge analysen bidrar landbruket med 13,1 milliarder kroner i årlig verdiskaping. Dette utgjør drøyt 8% av den samlete verdiskapingen i fylket. Tallene er fra 2021 og 2022.
Det er jordbruket som bidrar mest til verdiskapningen med 5,3 milliarder kroner, mens jordbruksavhengig industri bidrar med 3,3 milliarder kroner.
Skogbruket bidrar med drøyt 2,2 milliarder kroner.
Mange arbeidsplasser
Nesten 16.000 personer har jobb i landbruket eller landbruksbasert industri, viser tall fra 2023. Det er om lag 9 % av alle sysselsatte i fylket.
Tar vi med ringvirkninger av landbruk og landbruksbasert industri, øker antall ansatte med nesten 3000 personer. Dette er personer som jobber i andre sektorer enn i landbruket, men som har jobb på grunn av at vi har landbruk, for eksempel ansatte i næringsmiddel- og trevareindustrien.
–
I Innlandet utgjør melkeproduksjonen 32% av samlet verdiskaping fra jordbruket.
Kornproduksjon er nest størst, med en verdiskaping på 921 millioner kroner. Dette er 17% av samlet verdiskapning fra jordbruket i Innlandet.
Ringsaker og Østre Toten store på jordbruk
Hamar-regionen er den største jordbruksregionen, målt i verdiskapning. Til sammen bidrar jordbruk og jordbruksbasert industri med nesten 2,5 milliarder kroner.
Det er Ringsaker kommune som har den største andelen av denne verdiskapingen. De står alene for drøyt 1,7 milliarder kroner.
Gjøvik-regionen kommer deretter med 1,3 milliarder kroner i verdiskapning. Der er det spesielt Østre Toten som trekker opp med over 628 millioner kroner alene.
Størst på skog nasjonalt
Innlandet er Norges største skogfylke med om lag 30% av Norges totale skogressurser.
I Innlandet utgjør skogbruket 1, % av Innlandets totale verdiskapning. I kroner utgjør dette nesten 2,2 milliarder.Skogbruksavhengig industri utgjør 1% av Innlandets totale verdiskapning med 1,7 milliarder kroner.
Sør-Østerdal og Kongsvinger-regionen er omtrent like store innenfor skogbruk, med henholdsvis 548 og 542 millioner kroner i verdiskaping.
Av kommuner er Elverum klart størst med 186 millioner kroner. Kongsvinger og Sør-Aurdal er de neste to på lista med verdiskaping på henholdsvis 125 og 118 millioner kroner.
Avvirkning av tømmer for salg er den desidert største aktiviteten innenfor skogbruk, med en årlig inntekt på nesten 2,5 milliarder kroner.
Landbrukets betydning for regionene
I noen regioner er landbruket en viktig del av arbeidslivet. Nord-Østerdal er et godt eksempel på dette. Hvis vi ser på antall ansatte i landbruk, landbruksbasert industri og arbeidsplasser som oppstår som ringvirkninger av dette, utgjør de nesten 19% av de ansatte i regionen.
Det samme gjelder for Midt-Gudbrandsdalen, som ligger på drøyt 18% av totalen.
I den andre enden av skalaen finner vi Lillehammer-regionen. Der er landbrukets andel av total sysselsetting på 6%.
Skal vi ha næringsmiddelindustri i landet vårt må vi ha tilgang på råvarer, vi veit at mange av våre råvarer, spesielt fisk sendes til utlandet for bearbeiding, det kunne sjølsagt endres på hadde det vært politisk vilje til det.
Næringsmiddelindustrien er Norges største landbaserte industri og foredler både importerte og norskproduserte råvarer. I 2021 var omsetningen på 197,2 mrd. kroner.
Bedriftene i næringsmiddelindustrien er spredt over hele landet, og betyr dermed mye lokalt, både for sysselsetting og økonomi. I 2021 var det 485 næringsmiddelbedrifter i Viken, mens det var 320 i Trøndelag. Relativt sett er det flere næringsmiddelbedrifter i Trøndelag enn i Viken, sett opp mot det totale antallet industribedrifter i hvert av fylkene.
Trøndelag har flest bedrifter innen meieriindustri og fôrproduksjon, mens Møre og Romsdal har flest bedrifter som produserer oljer og fettstoffer.
Noreg eksporterer og importerer meir mat enn nokon gong. Råvarene går ut av landet og foredla mat kjem inn. Den største enkeltbransjen er sjømatindustrien som i 2018 utgjorde meir enn 25 prosent av verdiskapinga i matindustrien.
Dette ble oppsummert som status og utvikling i norsk matindustri i en NIBIO-rapporten Mat, matindustri og verdikjeder 2020. Rapporten bygger på statistikk fra SSB og foretaksregisteret i Brønnøysund, i tillegg til informasjon fra samarbeidspartnere.
Den gang skreiv NIBIO-rådgiver Signe Kårstad og prosjektleder Ivar Pettersen når de la fram denne rapporten at målet var å: gi oversikt, og vise verdiskapinga som skjer langs heile verdikjeda for mat, frå fjord og jord til bord.
«Ifølgje Pettersen er matindustrien Noregs største industri, rekna etter sysselsetting og verdiskaping. Den er dobbelt så stor som metallvareindustrien, vår nest største industri. Matindustrien er den einaste industrisektoren med betydeleg årleg vekst i sysselsettinga over dei siste åtte åra».
https://www.nibio.no/nyheter/ti-fakta-om-norsk-matindustri–status-og-utvikling
Jeg vil påstå at bruk av norsk mat og en økning av norske råvarer i kosten vil ha en stor helsegevinst, dette er sjølsagt ikke så lett å tallfeste i kroner, men norske råvarer har blitt produsert med mye mindre sprøytemidler og kjøtt avla fram med mindre antibiotika enn mange av de landene vi importerer fra. Vi har også strengere regler for tilsettingsstoffer enn mange andre land. Maten produseres i et land med reinere luft, vann og energi enn de fleste steder.
Matproduksjon i landet vårt angår oss alle, ikke bare bøndene, det er for viktig til å bli overlatt til forhandlinger en gang i året mellom staten og faglaga, som noen spesielt interesserte følger, det er noe vi alle bør være opptatt av.
Vi som lever av mat, noe vi alle gjør bør kreve en bedre landbrukspolitikk i landet vårt. Vi bør kreve at det legges en langsiktig strategi og utformes langsiktig poltikk på dette.
Det bør også utvikles et lovverk slik at ikke de tre store matvaregigantene som dominerer matsystemet i landet vårt, har tilnærmet et monopol på hva vi som forbrukere får tilgang på av matvarer, disse har for stor makt og her bør det også tas politisk grep.
