Hjem Internasjonalt

NATO – falsk fra begynnelsen av 

0
A picture with NATO flag in the background on the left side, and on the right side the Russian flag. In the middle we see Ukraine and a tank firing.

Stortingsmelding nr. 51 (1998-99) viser dette, og dermed hvor falske norske regjeringer og storting har vært siden 1990-tallet.

Av Lars Birkelund.

For dem later som om samarbeidet med Russland «står i en særstilling» og at de har lagt stor vekt på å bidra til å engasjere Russland aktivt og konstruktivt «i hele bredden av det euro-atlantiske samarbeidet». https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-51-1998-99-/id192506/?ch=1

Men det er og blir en bløff, da Russland i prinsippet er det eneste landet de ikke vil ha med i NATO (og EU). NATOs første generalsekretær, britiske Lord Ismay, sa det allerede i 1950: Alliansens mål er «å holde Tyskland nede, Russland ute og USA inne».

https://www.nato.int/cps/en/natohq/declassified_137930.htm

Men spør du en typisk norsk politiker, journalist eller redaktør i dag vil han/hun si at NATO er en forsvarsallianse. Også etter at NATO, uprovosert, bomba Jugoslavia (1999) og Libya (2011). Og i dag, mens NATO brukes mot Russland i håp om å oppnå det Hitler ikke klarte. Ta uttalelser som at Russland bør deles opp i 200 etnisk rene stater, som Polens president Duda sa i fjor.

Mer fra stortingsmeldingen: «NATO inngikk i 1997 også et særlig samarbeidsforhold med Ukraina som gjenspeiler Ukrainas viktige rolle for stabilitet og sikkerhet i Europa», heter det videre. Dette viser at regjeringen til Kjell Magne Bondevik hadde ‘glemt’ løftet fra 1990 om ikke å utvide NATO østover og det var et mål å få Ukraina med i NATO allerede da. Men ikke Russland. Aldri Russland.

Løftet fra 1990 skyldtes antagelig at NATO ville lokke Russland til å gå med på gjenforeningen av Tyskland.

«This will also be true of a united Germany in NATO. The very fact that we are  ready not to deploy NATO troops beyond the territory of the Federal Republic gives the Soviet Union firm security guarantees».

http://nato.int/docu/speech/1990/s900517a_e.htm

«På norsk side la man til grunn at eventuell maktbruk måtte forankres folkerettslig, enten i samtykke fra partene, i retten til selvforsvar etter FN-paktens artikkel 51, eller knyttet til vedtak i Sikkerhetsrådet i henhold til paktens kapittel VII eller VIII». Men i 1999, under Bondeviks regjering, bombet NATO/Norge Jugoslavia UTEN noe slikt vedtak i Sikkerhetsrådet.

«På NATOs toppmøte i Madrid i juli 1997 ble Polen, Tsjekkia og Ungarn invitert til drøftinger om NATO-medlemskap». Landene blir altså invitert inn. Det er altså ikke slik at de trygler og ber om å få bli med, som det ofte har blitt sagt.

«Et vanskelig aspekt ved NATOs utvidelsesprosess er forholdet til Russland. Fra russisk side har en argumentert mot NATOs utvidesesprosess». Russland sa med andre ord allerede da hva de mente om NATO-utvidelsene, til ingen nytte.

«NATO må fortsatt være åpen for nye medlemmer. Nye invitasjoner vil komme når interesserte land er kvalifisert og når forholdene ellers ligger til rette for dette. Fra norsk side har en aktivt støttet Estlands, Latvias og Litauens ønske om medlemskap, både gjennom tosidig og flersidige samarbeidsprogrammer og i drøftelsene internt i NATO».

NATO, Regjeringen (Norge) og Stortinget skal som kjent alltid gjøre det motsatte av det som er bra for stormakten Russland og praksisen ble etablert allerede på 90-tallet. Hvordan kunne det gå galt?

Det var ellers akkurat på slutten av 90-tallet at norske medier begynte å snakke så pent om de tre baltiske landene, oppfordre til å reise dit osv. Var det tilfeldig?

«Samtidig må de europeiske allierte gradvis ta på seg et større ansvar for sikkerheten i Europa». Men det gjorde de ikke. Også det var falske løfter.

NATO ble, som EU, dannet av kolonimakter. Og det er slik NATO og EU oppfører seg den dag i dag. Men nå er det håp om at NATO smuldrer opp. Kanskje også EU.

Jeg må tilstå at jeg ikke leste hele stortingsmeldingen, da den er fryktelig lang. Dessuten var det mange gjentagelser der. Så jeg håper at jeg ikke har gått glipp av noe vesentlig.


Forrige artikkelVerdens beste yrke
Neste artikkelHvorfor skal vi ha en jordbrukspolitikk i Norge?
Lars Birkelund
Foto: Elin Terese Osjord