oss 150 kroner!
Regjeringa vil legge fram forslag til ny GMO-regulering for Stortinget denne våren. Mange mener at dette er på høy tid og at Norge trenger et lovverk i tråd med teknologisk utvikling og globale utfordringer.
Det som har vært mye diskutert er de nye metodene for genmodifisering, CRISPR, som gjør det mulig å endre arvestoffet hos mennesker, planter, dyr og mikroorganismer på måter som ikke er mulig med eldre metoder eller tradisjonell avl.
Forskere mener genteknologi som CRISPR har potensial til å gi oss et mer bærekraftig jordbruk, bedre matsikkerhet og nye klimaløsninger.
I mars 2023 skreiv jeg her på steigan.no:
Genteknologiutvalget arbeider med og skal komme med en NOU som skal offentliggjøres 1. juni 2023.
Den norske genteknologiloven kom for tretti år siden, og er restriktiv. Det er ingen genmodifiserte organismer som er godkjent til bruk i mat eller fôr i Norge. Vi har også en definisjon av GMO i den norske genteknologiloven (GTL) som omfatter alle organismer utviklet ved hjelp av genteknologi, også de nye metodene, som for eksempel CRISPR. Denne NOUen vil sjølsagt danne grunnlag for diskusjonen om endringer i lovverket.
Genteknologiutvalget skriver på sin hjemmeside:
Klima- og miljødepartementet og Regjeringen har som hovedbegrunnelse for opprettelsen av utvalget pekt på at vi trenger et oppdatert kunnskapsgrunnlag på genteknologiområdet. Dette skal gi et godt grunnlag for videre politikkutforming. NOU-en vil bidra til å legge til rette for brede diskusjoner om genteknologi på tvers av fagdisipliner og samfunnsområder. Utvalget skal drøfte og belyse risikobilder, etiske dilemmaer og veivalg.
I juni 2023 var Genteknologiutvalget ferdig med sin utredning og vi skreiv den gang dette:
Et flertall i Genteknologiutvalget som har stått for utredningen ønsker en ny kurs for regulering og bruk av genteknologi og genmodifiserte organismer (GMO) i Norge og EU. De anbefaler at Norge går foran i liberaliseringen av GMO-regulering, og stiller færre krav om risikovurdering, sporing og merking for noen av de presisjonsavlede (PB) produktene og organismene. Flertallet mener videre at en rask implementering av ulike krav til PB og GMO vil potensielt kunne bidra til både å stimulere innovasjon i Norge samt gjøre Norge til et attraktivt land for markedsføring av nye produkter fra internasjonale utviklere.
Det er et mindretall som derimot mener at prinsippene om bærekraft, samfunnsnytte og føre-var må opprettholdes fra nåværende genteknologilov. Mindretallet sier også at genmodifisering kan være et verktøy som kan bidra til å håndtere noen utfordringer i landbruket ved å utvikle nye plantesorter, men at det er store usikkerhetsmomenter rundt konsekvensene av bruken av genmodifiserte eller presisjonsavledeplanter.
Vi veit altfor lite om konsekvenser for naturen og økosystemene, og så lenge det er knyttet stor usikkerhet til nytteverdien av genmodifiserte planter og hvilke negative effekter disse kan medføre, må føre-var prinsippet fortsatt ligge til grunn for bruk av GMO.
Det har vært gjort flere forsøk i Norge med CRISPR-teknologi og det skrytes stadig om hva vi kan oppnå ved å bruke denne teknologien.
I dag kan det ta 10-20 år å utvikle nye sorter. Med CRISPR kan man kutte ned tiden dramatisk skriver Norsk Landbruk. Flere forskningsinstitusjoner i landet vårt jobber med dette og oppnår nye og gode resultater, som de sjøl beskriver det.
Storknolla råtesopp skaper store problemer i salatproduksjonen. Den ødelegger avlinger og gir økonomisk tap. Ved hjelp av CRISPR-teknologi har Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utviklet verdens første isbergsalat som er mer resistent mot råtesopp.
Allerede i 2020 lyktes vi i Norge med våre første forsøk på å bruke denne genredigeringsteknologien:
Ved hjelp av gensaksen CRISPR har forskerne genredigert jordbærplantene for å gjøre dem mer motstandsdyktige. De genredigert jordbærplantene kan bli mindre utsatt for soppsykdom slik at behovet for sprøytemiddel blir mindre.
Forsker Tage Thorstensen og hans team ved NIBIO har, som de første i Norge, lykkes i å bruke CRISPR-teknologi til å slå ut såkalte mottagelighetsgener i markjordbær. Disse genene gjør plantene mer sårbare for sykdom, spesielt soppsykdom.
Det er mange som presser på for å få Norge til å vedta et regelverk som tillater genmodifisering. Genteknologi-ekspert Sigrid Bratlie har klaget Norges importforbud av genmodifisert mais og raps inn til EUs kontrollorgan ESA, fordi hun mener det strider mot EØS-reglene.
Dette mener jussprofessor Hans Petter Graver kan gjøre at Norge kan måtte oppheve importforbudet.
Jeg har sendt denne klagen til ESA fordi jeg ikke tror Norge har sitt på det tørre med dette importforbudet mot genmodifisert mais og raps. Jeg vil at ESA skal avgjøre om Norge har brutt EØS-regelverket, sier Sigrid Bratlie.
https://www.nationen.no/klager-inn-norsk-gmo-forbud-til-eu/s/5-148-598160
Aina Bartmann, daglig leder i GMO-nettverket, har vært tydelig på mindretallet syn på dette og gikk ut i Nationen i januar og ba om varsomhet:
Genredigering er revolusjonerende, men vi må ikke sette bærekraft og naturmangfold i fare for å omfavne ny teknologi.
https://www.nationen.no/aina-bartmann-gmo-ute-av-kontroll/o/5-148-664441
