oss 100 kroner!
Mange av de kristne har sviktet palestinerne. En kolonial holdning – med et oss og de andre. Bedrevitere. Belærende. Og med tro på å være de siviliserte kontra de usiviliserte. En dårlig samvittighet overfor jødene, bokstavelige tolkninger med forestillinger om gjenopprettelsen av Israel og Yeshuas komme – alt dette gjør at de lukker sine øyne – og blir ufølsomme overfor palestinernes lidelser. Vil ikke se. Vil ikke høre. Ellers vil det jo alt dette rakne.
Dr. Ruth Padilla DeBorst, ble etter et innlegg på Lausanne-kongressen (22-28 september 2024) om forkynnelse av evangeliet (den «gode nyheten») tvunget til å krype til korset, og ydmykt be om tilgivelse. For hva? Jo, for å ha vekket ubehag hos enkelte av deltakerne – og da særlig en gruppe jøder – ved å påpeke palestinernes lidelser både i Gaza og på Vestbredden. Hun gjorde med det, det som enhver kristen burde gjøre, nemlig å se alt dette som skjer med palestinerne lys av det opprinnelige budskapet – slik det fremgår av Yeshuas uttalelser, forsøkt gjengitt i Det nye testamentet.
Med dette ser vi vi at mange kristne og enkelte religiøse for øvrig er fullstendig i utakt med dette budskapet. De synes å være mer opptatt av å unngå strid seg imellom – for å unngå tvil slik at tro får mulighet til å overleve. Tankespinn som har lite med den innerste kjerne i oss å gjøre, at vi som Compano er deltaker i Communio – spiser ved det samme bord, og ser oss selv i hverandre. Lever for hverandres skyld i fordragelighet – uten å sette noen fremfor noen annen. Yeshua inkludert.
Kongressendirektør, Dr Michael Young-Suk O, uttaler at hun vil gi en unnskyldning for en presentasjon sist uken som tok opp spørsmålene knyttet til dispensasjonell eskatologi (læren om de «siste ting, verdens ende og fornyelse») i en noe kontroversiell tone. Og med det antyder at den virker som begrunnelse for og bidrar til utøvelse vold og en masse urettferdighet.
Dr. Ruth Padilla DeBorsts presentasjonen refererte til det palestinske folkets lidelser, og ga, ifølge Dr Michael Young-Suk O, ikke uttrykk for empati med det israelske folk og deres lidelser.
Dr. Ruth Padilla DeBorst er en latinamerikansk evangelisk teolog tilknyttet Latin American Theological Fellowship, basert i Costa Rica.
Her er de to passasjer fra Dr. Ruth Padilla DeBorst tale, som vekket reaksjoner:
«Hvis du elsker meg, skal du holde mine bud». Her er er ikke rom for tvil. Gud (Elohim) blir ikke tilbedt gjennom å fremme seg selv, gjennom religiøs festivistas eller forkynnelse. En praksis som tjener som masker for å skjuler vårt virkelige jeg – i stedet for etisk lydighet. Å gjøre det gode. Det som gjør oss til Guds (Elohim) folk, er ikke overfladiske uttrykk for religiøs fromhet, kristen sjargong, tilbedelses jingl eller kolonialistisk teologi som rettferdiggjør og finansierer undertrykkelse. Dette under dekke av en eller annen dispensasjonell eskatologi», sa hun.
Jeg vil for min egen del vil legge til et sitat fra Matteus 7:21. «Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! (Jahve) skal komme inn i himlenes rike (communio), men den som gjør min himmelske Faders vilje». Å være kristen er såles ikke på noen måte nok. Og har egentlig ikke noe verdi i seg selv.
Men tilbake til Dr. Ruth Padilla DeBorst. Hun refererte senere i sitt innlegg til «kjærlig barmhjertighet». Ved å vise til Mika 6:8 – (Han har sagt deg, menneske, hva som er godt. Og hva krever Herren (Jahve) av deg uten at du skal gjøre rett, vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud (Jahve)? – refererte hun til krigen i Gaza og sa: «Det er ikke rom for likegyldighet overfor alle dem som lider under krigens og voldens svøpe. Forholdene til folket i Gaza som er blitt rykket opp med rot og beleiret. Gislene som holdes av både Israel og Hamas og deres familier, de truede palestinerne i deres egne områder. Alle som sørger over tapet av sine kjære. Deres smerte er vår smerte».
De to passasjene som er gjengitt, utløste sterke reaksjoner fra noen av deltakere, som anklaget Padilla DeBorst for å tillegge og forklare vold i Det hellige land ved å vise til dispensasjonell eskatologi, en teologi som bygger på bokstavelig tolkning av gammeltestamentlige profetier, om gjenopprettelsen av Israel. En av innvendingene pekte på hennes «påstand» om at Israel holder gisler – uten å nevne Hamas’ angrep på Israel den 7. oktober. Blant annet.
Den 25. september skrev Dr. Ruth Padilla DeBorst i en uttalelse: «Gud (Jahve) hører ropene til alle dem som lider urett», og kristne «gråter med alle som lider av krig verden rundt». Mennesker gjør forskjellige erfaringer og lever i mange ulike sammenhenger, sa hun. Yeshua etterfølgere kan «bare få et mer fullstendig bilde ved å lytte ydmykt til hverandre» mens vi «aktivt søker rettferdighet».
Hun fortsatte: «På den måten uttalte jeg i mitt innlegg om rettferdighet, at det som gjør oss til Guds (Jahve) folk, er ikke overfladiske uttrykk for religiøs fromhet, «kristen» sjargong, tilbedelsesjingler eller kolonialistiske teologier som rettferdiggjør og finansierer undertrykkelse under dekke av en eller annen dispensasjonell eskatologi. Dette er ikke på noen måte en generell avvisning av dispensasjonsteologi og, enda mindre, av søstre og brødre som støtter (sic) denne holdningen. For smerten min uttalelse kan ha forårsaket, beklager jeg. Det jeg nevner er den urovekkende teologiske begrunnelsen som støttes av noen mennesker for å begå urett mot visse mennesker».
Hun tok opp og viste til Midtøsten-konflikten, som nå nærmer seg ettårsgrensen, fordi det er «et aktuelt rettferdighetsspørsmål … som vi, som kristne, har et spesielt ansvar for».
Hun skrev avslutningsvis: Sannelig, Hamas-angrepet for nesten et år siden var avskyelig og noe jeg forkaster: Mennesker som bor i Israel, jøder, palestinere og andre blir truet mens jeg skrive dette. Deres smerte er vår smerte. Samtidig har palestinernes langvarige lidelse blitt forsterket av angrepene på Gaza siden 7. oktober, og hvor over 40.000 mennesker er blitt drept, mange av dem barn. I tillegg til angrep utført av nybyggerangrep på Vestbredden. Deres smerte er vår smerte – det burde den være. Men altfor mange evangelikale rundt om i verden «står med Israel» og forblir uvitende om de lidende palestinerne. Denne urettferdigheten må nevnes.
Hun erkjente utfordringen med å ha bare 15 minutter til rådighet, for å ta opp «så mange uttrykk for urettferdighet i vår verden», og la til: «Kanskje jeg aldri skulle ha akseptert invitasjonen»!
Ja, og selv om det for henne personlig hadde vært bedre å la være. Trøstesløst som det er å snakke for døve ører. Er det nyttig for oss andre å få dem avslørt, enda en gang – disse hyklerne som verdsetter husfreden høyere enn det å være oppriktig, sann og autentisk. Ved å gjenvinne sin barnlige uskyld. Og se seg selv i de andre omkring seg. Slik deres herre og mester, Yeshua, gjorde. Han som satte seg opp imot øvrigheten, farseerne og de skiftlærde – de som i dag tilsvarer kirkeledere, prester, predikanter og teologer. Fri og bevare oss for dem. Løgnere som de er. Og så lenge det er på den måten, kan vi ikke – dog med noen hederlig unntak – gjøre regning med at de bidrar til menneskers vekst og utvikling. Vi har med et svik overfor palestinerne, og den opprinnelige inspirasjon å gjøre, og et svik overfor den vi er i dypet av oss selv. Compano, oss som deltaker i Communio.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
